Det er ikke få brukere på verdensveven som er fargeblinde. En av tolv menn har en eller annen form for fargeblindhet. Vi bør derfor ta hensyn til dette når vi utformer nettsted. I praksis er dette relativt enkelt ettersom det hovedsakelig dreier seg om valg av riktige farger og fargekombinasjoner.
Den medisinske fagtermen for fargeblindhet er dyskromatopsi. Fargeblindhet arvelig, det kan ikke kureres og er konstant gjennom hele livet. I tillegg kan enkelte hjerneskader og sykdommer som rammer hjernen føre til fargeblindhet. Eldre mennesker kan også få et svekket fargesyn.
Det vi kaller fargeblindhet omfatter både svekket fargesyn, manglende evne til å se en av de tre primærfargene og total fargeblindhet (akromatopsi).
Den arvelige fargeblindheten skyldes feil i X-kromosomet, noe som gjør at det er langt flere menn enn kvinner som er fargeblinde. Mens rundt 8 prosent av menn er fargeblinde er det kun 5 promille av kvinner som er fargeblinde.
I øyet finnes det tre typer tapper som er følsomme for enten rødt, grønt eller blått lys. Den arvelige fargeblindheten forårsaker en defekt funksjon i en eller flere typer av tappene. Defekten er ofte kun en viss grad av redusert lysfølsomhet for en farge. Er lysfølsomheten for en farge tilnærmet null har personen et tofargesyn.
Det vanligste er en redusert følsomhet for rødt eller grønt lys. Redusert følsomhet for blått lys og total fargeblindhet forekommer meget sjelden. Mennesker som lider av Parkinsons sykdom kan ha svekket lysfølsomhet for blått. Eldre mennesker kan også få en svakt redusert følsomhet for blått og fiolett ettersom øynene deres får en gulere farge.
Fargeopplevelsen er svært subjektiv og det er vanskelig å beskrive hvordan fargeblinde opplever sitt fargeunivers. Til en viss grad arter farger seg som gråtoner, til en viss grad blir fargene «feil». Opplevelsen av farger er individuell og varierer fra menneske til menneske.
Med digital bildebehandling er det mulig å til en viss grad simulere fargeblindhet. Selv om det er vanskelig å gjenskape den subjektive fargeopplevelsen hvert menneske har gir slike simuleringer et godt inntrykk av hvilke detaljer som blir borte i bildene. Dette gjør det mulig å bruke programmer for å kontrollere at nettsted er brukervennlige også for fargeblinde mennesker.
Bildet til høyre er et portrett av en jente med klovnesminke. Hun har hvit ansiktsfarge med rød munn og blå farge rundt øynene. Hun har blågrønn jakke, fiolett genser og et mønstret skjerf med hovedsakelig rød farge. Bakgrunnen er mørkegrønn.
I de to etterfølgende eksemplene er bildet er manipulert for å illustrere hvordan det vil se ut for forskjellige former for fargeblindhet.
Programvare for denne manipulasjonen er utviklet av Vischeck.
Den vanligste formen for fargeblindhet er redusert lysfølsomhet for grønt. I bildet til høyre er dette vist slik det kan se ut for en som en som er fargeblind for grønt.
Merk at fargene er endret for om mulig å gi et inntrykk av fargeopplevelsen til den fargeblinde. Dette gir et inntrykk av at den røde fargen erstattet med en brunaktig farge.
Fargeblindhet for rødt er mindre vanlig enn for grønt, men ofte slår man disse to gruppene sammen i rød/grønn fargeblindhet. Likevel arter redusert lysfølsomhet for rødt seg annerledes enn for grønt.
Bildet til høyre er manipulert for å illustrere fargeblindhet for rødt.
På samme måte som forrige bilde er fargene også endret for å gi et inntrykk av fargeopplevelsen. Dette gir et inntrykk av at den grønne fargen er erstattet med en brunaktig farge.
De to bildene som viser redusert følsomhet for rød og grønn er relativt like, men ved nærmere ettersyn er kommer det fram noen detaljer i den mørk grønne bakgrunnen i bildet som viser redusert følsomhet for rødt.
For utforming av et brukervennlig nettsted kan man dra fordel av at det er mulig å realisere fargevalg med CSS. Det er derfor mulig å utvikle flere varianter som gjør det lett å endre fargene slik at nettstedet tilpasses fargeblinde samtidig som man beholder den originale fargepaletten for andre brukere.
Det er også viktig å huske på at skjermene som benyttes til vanlig datautstyr kan variere en del i fargegjengivelse. Det er derfor viktig å ha gode marginer i fargepalettene som velges.
Bruk få farger. Det kan være en fordel å begrense seg til 3-4 farger i tillegg til sort og hvitt. Velg farger som varierer tydelig i intensitet. Et mulig utgangspunkt er å velge tre intensiteter fra samme fargetone, og en komplementærfarge som kontrast.
Bruk verktøy for å teste hvordan fargepaletten virker for forskjellige typer fargeblindhet. Husk å ta med fargeblinde brukere i testgrupper.
I tillegg til å være bevisst på riktig fargevalg er det også viktig å bruke tekst for å beskrive grafikk. Som et minimum skal det være en kort beskrivelse, og det bør være en lang beskrivelse for bilder. Følg kravene for tilgjengelighet på verdensveven.
Det finnes flere varianter av fargekart hvor fargene er endret slik at man får et visst inntrykk av hvordan fargekombinasjoner vil forholde seg for brukere med redusert fargesyn. Dette er kjekke hjelpemiddel når man skal sette sammen paletter for å standarisere fargebruken på et nettsted. En interaktiv utgave av fargekart er Color Laboratory (Colorlab). Her kan man bygge opp paletter og vurdere hvordan de ser ut med forskjellige typer redusert fargesyn.
Det kan være veldig nyttig å simulere hvordan forskjellige bilder ser ut for brukere med redusert fargesyn. FTil dette formålet finnes det et program som heter Vischeck. Dette er tilgjengelig både som nettbasert tjeneste og som programvare. Programvaren kommer i form av entilleggsmodul (plug-in) for enten Adobe Photoshop eller ImageJ.
For å simulere redusert fargesyn for hele nettsider finnes det en tjeneste som heter Colorblind Web Page Filter. Denne tjenesten gjør endringer i HTML-koden og bytter ut bildene for å simulere forskjellige typer redusert fargesyn.
Ingen av disse verktøyene kan erstatte en brukertest med et virkelige brukere, men riktig brukt vil de redusere behovet for gjentatte brukertester i løpet av en utviklingsperiode.
Oppdatert 2003-05-28, © Digme
Meld gjerne fra om feil eller mangler.