Hva tenker du på når du hører "russisk film"? Hippe vampyrer, mørk sci-fi, blodig fantasy og hundrevis av digitale effekter? Kanskje ikke helt. I alle fall ikke før nå.

– Vi var sikre på suksess lenge før premieren på "Night Watch", forteller den ubeskjedne regissøren Timur Bekmambetov (45) når vi møter ham på en filmfestival i Tsjekkia.

Bekmambetov har all grunn til å være tilfreds. Han står også bak oppfølgeren "Day Watch", som ble lansert på russiske kinoer i vinter og satte ny besøksrekord – i likhet med "Night Watch". Nå er han i gang med sin tredje film i serien, som ventes kinoklar i løpet av 2007.

Trilogien er basert på en populær romanav Sergej Lukjanenko, og slik forklarer Bekmambetov filmenes suksess:

– For det første hadde bøkene til Lukjanenko over 300.000 entusiastiske lesere som spredde ryktet. For det andre visste vi at russisk kultur og historie, kombinert med amerikanske, velprøvde genregrep burde kunne fungere.

Filmene har gitt Bekmambetov tilnavnet Russlands Tarantino (selv om han opprinnelig er fra Kasakhstan). Navnet har han fått både på grunn av den overdådige voldsbruken, og fordi han sjonglerer ulike b-filmgenre virtuost og skamløst.

Quentin Tarantino har selv kalt "Night Watch" for "an epic of extraordinary power".

"Night Watch" er for øvrig blitt sammenlignet med både "Matrix", "Ringenes Herre" og "Buffy the Vampire Slayer". Enkelte har dessuten kritisert Bekmambetov for å bedrive reinspikka Hollywood-etterlikning og hevder "Night Watch" mangler selvstendige ideer. Kritikken tar han med knusende ro.

– Selv om jeg har lagd filmene i veldig Hollywood-aktig stil, så ligger det russiske der som en grunnmur, både de historiske referansene og skildringene av dagens Moskva.

– Jeg tvilte derfor på at filmen ville bli særlig godt mottatt i utlandet. Men heldigvis tok jeg feil.

"Night Watch" er så langt satt opp på kino i over 35 andre land. Først nå, snart to år etter premieren, er den klar for lansering i Norge. Ikke på kino, riktignok, men som trøst kommer den på dvd i en forseggjort dobbeldiskutgave.

Plottet i trilogien er episk i formen, og i likhet med for eksempel "Star Wars" dreier det seg om en århundrelang strid mellom de mørke og de lyse kreftene i universet.

Det hele starter i en fjern, "Ringenes Herre"-aktig fortid, men forflytter seg snart til dagens Moskva, der en våpenhvile mellom den mørke og den lyse siden er truet.

Den mørke siden, representert med narkomanliknende vampyrer, kontrollerer Moskvas natt. Tittelens nattevakter representerer den lyse siden, og har i utgangspunktet ansvar for dagen. De forsøker nå å kontrollere og begrense mørkets handlinger og bevare våpenhvilen.

– Men det er ikke snakk om at de lyse er gode og de mørke onde, understreker Bekmambetov.

– Det handler mer om balansen mellom fri vilje og ansvar, en balansegang som alle mennesker må forholde seg til i sitt eget liv.

I likhet med en rekke vestlige storfilmserier satser folkene bak "Night Watch" på mye mer enn bare filmene, og både dataspill og tegneserier fortsetter der bøker og filmer slipper.

– Nå som vi har fått folk til å akseptere universet, kan vi begynne å utvide det, sier den fornøyde kasakhstaneren