Gå til www.kirken.no
Klikk for å gå til hovedsiden til bispedømmet
  Klikk for å gå til hovedsiden Til hovedsiden  mandag 09. okt 06

 
Nytt fra Tunsberg
Nyhetsarkiv
Aktivitetskalender
Andre kurs/ arrangement
Ledige stillinger
 
Om bispedømmet
Bispedømmekontoret
Satsningsområder
Menigheter
Statistikk
Historien
Tunsbergkorset
Bildearkiv
 
Biskopen
Hvem er hun?
Biskopens taler/uttalelser
Bispekåper
 
Bispedømmerådet
Medlemmene
Oppnevninger
Protokoller
 
UBDR
Ungdommens bispedømmeråd
Medlemmene
Matt 7,7
 
Livets gang
Dåp
Konfirmasjon
Vigsel
Gravferd
 
Menighetsliv
Trosopplæring
Frivillighet
Diakoni
Gudstjenesten
Misjon
Ung i kirken
Kirkemusikk
Kirkekunst og kirketekstiler
Økumenikk
 
Spesielt for ansatte
Liturgisk drakt
Kompetanseutvikling
Personalnytt
Forvaltning av kirkebygg
Forvaltning av kirkegårder
Skjemaer

   This site is powered by i-tools
Derfor endret jeg syn

20.01.06 - Fredag 20. januar kl. 10.00 la Den norske kirkes lærenemd fram sin uttalelse "Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken." Her følger biskop Laila Riksaasen Dahls offentlige kommentar "Derfor endret jeg syn."

”Kommer du til å endre syn dersom Kirkemøtet endrer syn?” Omtrent slik lød det siste spørsmålet som ble stilt av programleder til meg i Dagsrevyintervju i anledning av at jeg ble utnevnt til biskop. Saken gjaldt (naturligvis) homofilispørsmålet i vår kirke. Svaret mitt lød slik (sitert etter hukommelsen): ”Jeg endrer syn dersom jeg blir overbevist om at jeg har tatt feil.”

 

Etter den tid har jeg sittet i Den norske kirkes lærenemnd. Det har vært en krevende og givende utfordring. Krevende fordi en utfordres på egne standpunkter, givende fordi en får innsyn i andres tankegang og kan få se spørsmålsstillingene ut fra nye perspektiver. For mitt vedkommende satte arbeidet i Lærenemnda i gang prosesser som førte til at jeg måtte ta opp viktige problemstillinger til ny revisjon. Jeg gikk inn i Lærenemnda med den oppfatning at homofilt samliv ikke var forenlig med bibeltroskap, og jeg har i den tid som nemnda har arbeidet, altså faktisk endret oppfatning i denne saken. Den grunnleggende teologiske refleksjon også for mitt syn er tilgjengelig i Lærenemndas redegjørelse. Her vil jeg i tillegg til det som tas opp der, melde at med hensyn til Kirkemøtets vedtak på dette feltet, har jeg den grunnholdning at jeg vil gjøre mitt syn gjeldende, men være lojal mot vedtak gjort av Kirkemøtet i slike spørsmål.

 

Her vil jeg kort kommentere det viktigste av det som har vært avgjørende i min egen prosess:

 

Jesus Kristus er Skriftens sentrum; Alt i Skriften må prøves på ham. Da jeg fulgte denne gode regel, ble jeg slått av at kirkens klassiske holdning til homofili ikke stemte med det mønster Jesus viste i møte med mennesker. De som av mennesker var satt utenfor, enten årsaken var kjønn, fattigdom eller sykdom, ble av ham løftet opp og bekreftet. Når de som hadde sitt på det tørre – fariseerne og de skriftlærde – gransket og anvendte Lovens bokstav, refset Jesus dem for ikke å ha grepet Lovens dypere mening: Kjærligheten til Gud og nesten. For meg har det vært tankevekkende at de skriftlærde i sin nidkjærhet tapte hovedpoenget av syne.

 

Dette førte meg til spørsmålet: Hva vil det si å være kirke i dag? Vi har som kirke en historie der mange grupper av mennesker er blitt holdt nede og ikke oppfattet som likeverdige. Både om kvinner og om slaver vil vi nå si: De ble holdt nede så lenge det varte, men nå ser vi annerledes på det. Ikke minst ut fra Jesu eksempel har vi endret syn: Han bekreftet alles verdi. Har vi som kirke for ofte gjort den feil det er å stigmatisere noen grupper for å verne om moralen? I den beste hensikt har kirken for eksempel hatt holdninger som har ført til at barn født utenfor ekteskap har følt seg som medlemmer av et menneskelig B-lag.

 

Å være kirke i dag innebærer for meg blant annet å spørre om vi som kirke kan sette grenser for grupper av mennesker ut fra deres utgangspunkt, bare fordi de er forskjellige fra andre? Og kan vi, for dem som har en homofil legning, sette andre krav for seksuelt samliv enn dem vi setter for heterofile (nemlig det ansvarlige, forpliktende, trofaste forhold i et offentlig ordnet forhold?)

 

Det er et ideal i vår kirke at vår skriftbruk gjennomlyses av Jesu liv og gjerning, og det han sto for. Det er kjernen i begrepet skrifttroskap. Derfor løftes kvinner opp som menns like, og slaveri er vi imot. Dette har skjedd fordi vi anser alle menneskers likeverd og likerett som en konsekvens av Jesu budskap og atferd. Likefullt står det andre ting i vårt NT enn kvinners likeverd, andre ting enn at slaveri er imot Guds vilje. Men de fleste i vår kirke ser bort fra det, og med god grunn. Vi mener at vi har grepet Jesu budskap bedre ved vår nye skriftbruk. Vi ser heller ikke på gjengifte som en umulighet; det kan tvert imot være i samsvar med evangeliets vesen å få begynne på nytt. Noen holder på at det er stor forskjell på disse problemstillingene ut i fra at Skriften selv åpner for en annen tenkning med hensyn til kvinner og slaver, men ikke med hensyn til de homofile. For meg er Jesu holdning til grupper som ble holdt nede, en slik åpning.

 

Hvorfor skal vi da være så mye strengere når det gjelder homofilt samliv? Jeg har kommet til at denne strengheten ikke tar høyde for at Det nye testamentets formaninger er farget av den tid de ble til i, med den tids patriarkalske og kjønnshierarkiske tankegang og forståelse av seksualitet. NT er skrevet ut fra heterofile menns horisont, der betegnelsen ”homoseksuelle handlinger” ikke nødvendigvis rommer det samme som vi forstår med homofilt samliv i dag. I alle fall var ikke et ordnet partnerskap et alternativ. Min begrunnelse for større strenghet her var tidligere at det var av hensyn til konsekvensene for samfunnet. Etter hvert som prosessen i nemnda skred fram, falt mine innvendinger mot homofilt samliv fordi min bibelbruk fremsto for meg selv som mer og mer inkonsekvent. En stund var det samfunnsetiske perspektiver som holdt meg tilbake fra å endre oppfatning. Så gikk det opp for meg at skal vi motarbeide promiskuitet og uansvarlig seksualliv, så bør vi støtte de ansvarlige homofile som er forbilder ved at de setter troskap, forpliktelse og det livslange forhold høyt. Vi må, både homofile og heterofile, verne om disse verdiene som de overordnede. I dag er faktisk de heterofiles samlivspraksis et stort problem på samlivsfeltet.

 

Kravet om seksuelt avhold for dem som har en homofil identitet, har opp til vår tid vært veien å gå for kirken. Når det gjelder de heterofile, tar Paulus høyde for at ikke alle har avholdenhetens nådegave. Hvordan kan jeg være med på å forsvare å legge byrder på andre, byrder som jeg ikke legger på meg selv?

 

Jeg har altså skiftet syn. Dette har vært en vanskelig prosess for meg. I denne saken er det likevel andre som har hatt det (og har det) langt vanskeligere enn meg. Jeg vet at jeg med mitt nye standpunkt også vil påføre smerte i flere retninger. Det vil være av de smerter som har sin årsak i at vi forstår stykkevis. Vi har alle begrenset innsikt og er utsatt for risiko for å ta feil. Det følger av at vi alle må ta ansvar for hvordan bibeltekstene anvendes på dagens situasjon.  Ønsket om å tjene evangeliet har vi felles, og det er derfor mitt håp at vi som kirke kan gå videre sammen, og la Kristi kjærlighet forene oss.

Laila Riksaasen Dahl
Biskop i Tunsberg  






Tunsberg bispedømmekontor:
Håkon Vs gt. 1,
Pb 1253 Trudvang, 3105 Tønsberg
Tlf: 33 35 43 00
Fax: 33 35 43 01
E-post: tunsberg.bdr@kirken.no


Tunsbergkorset




Søk i kirken.no

Søk i Tunsberg



Bispedømme:
Prosti
Fellesråd
Prestegjeld
Menighet/sokn
Vis kun enheter med web.
Finn menighet på Norgeskart.
Abonnér
Motta e-post med våre nyheter.


Bibelen.no

Nettkirken



Stat/kirke-spørsmålet

Nettsted for gudstjenesteliv

Andre nyttige nettsider