Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.108 (1998-1999)
Innstilling fra justiskomiteen om et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig.


oversikt første forrige neste

4. Den økonomiske gjennomføringen av oppgjøret

4.1 Kollektivt oppgjør

       Til det kollektive oppgjøret foreslås avsatt 250 mill. kroner. Beløpet fordeles på tre områder:

1.Et beløp på 150 mill. kroner foreslås overført til de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge. Beløpet skal benyttes til å sikre jødisk kultur og fremtid i Norge.
2.Et beløp på 60 mill. kroner foreslås benyttet til støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde, og beløpet fordeles gjennom et fond hvor styrets representanter oppnevnes av Stortinget, Regjeringen, de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge og World Jewish Congress/World Jewish Restitution Organization.
3.Et beløp på 40 mill. kroner foreslås benyttet til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge.

Ad pkt. 1. Sikring av jødisk kultur og fremtid i Norge.

       Et beløp på anslagsvis 50 mill. kroner av de 150 mill. kroner forutsettes benyttet til tilbakebetaling av gjeld og investeringer. Avkastningen av de resterende anslagsvis 100 mill. kroner forutsettes benyttet til drift og videreutvikling av organisasjoner og institusjoner med det formål å sikre en jødisk fremtid i Norge.

       Det foreslås opprettet et fond av de kollektive midler som administreres av et styre bestående av tre representanter for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og to representanter for Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim.

       Justisdepartementet forutsettes å motta årlig rapport over bruken av midlene.

Ad pkt. 2. Støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde

       Midlene i fondet (kapitalen og eventuell avkastning) skal fortrinnsvis anvendes til undervisnings-, forsknings- eller informasjonsformål. De institusjoner eller prosjekter som støttes må være politisk nøytrale. Nobelprisvinner Eli Wiesel er foreslått å lede styret. Justisdepartementet fastsetter i samarbeid med de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge styrets vedtekter og instruks for arbeidet. Eventuelle administrative kostnader for fondet dekkes innenfor rammen av bevilgningen.

Ad pkt. 3. Opprettelse av et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge

       Som en del av dette senteret foreslås at det utvikles et politisk og ideologisk nøytralt kompetansesenter for de livssynsminoriteter som finnes i Norge i dag.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet søker å få til en realisering i tilknytning til Universitetet i Oslo. Det foreslås opprettet et eget styre for senteret og senteret må sikres akademisk frihet.

Komiteens merknader

       Komiteen vektlegger at et kollektivt oppgjør vil understreke at man nå foretar et oppgjør i forhold til det jødiske samfunn, fordi den økonomiske og fysiske likvidasjonen var tiltak rettet mot det jødiske samfunn i Norge som helhet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at man ved vurdering og fastsettelse av totalbeløpet til kollektive oppgjør har Regjeringen blant annet tatt hensyn til at jødiske familier i sin helhet ble utslettet og følgelig ikke får noe individuelt oppgjør.

       Det er i proposisjonen foreslått at det overføres 150 mill. kroner til Det Mosaiske Trossamfunn (DMT) i Norge. Beløpet skal benyttes til å sikre jødisk kultur og framtid i Norge. Det er i dag registrert to mosaiske trossamfunn i Norge. Det Mosaiske Trossamfunn, som har sete i Oslo, og Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim.

       Fylkesmannsembete i henholdsvis Oslo/Akershus og Sør-Trøndelag opplyser at disse trossamfunnene pr. 1. januar 1998 har ca 1050 registrerte medlemmer. Flertallet gir sin støtte til at for å sikre den jødiske minoritets framtid i Norge, er det nødvendig med midler til lokaler, utstyr og først og fremst kvalifiserte ledere og medarbeidere innenfor områdene religion, kultur, undervisning, informasjon, sosial omsorg og administrasjon.

       I proposisjonen er det foreslått at et beløp på anslagsvis 50 mill. kroner av de 150 mill. kronene forutsettes benyttet til tilbakebetaling av gjeld og investeringer som oppreising av bygninger og eiendommer, herunder nyanskaffelse av gravlund og barnehage og opprettelse av jødisk museum og bibliotek.

       Flertallet understreker betydningen av den kunnskap og innsikt til forståelse av jødenes historie i det norske samfunn som jødiske kulturtilbud, både i og utenfor Oslo, vil formidle. Flertallet forutsetter at eksisterende tilbud på dette området ivaretas. For å sikre intensjonen i proposisjonen forutsetter flertallet at midlene brukes på en slik måte at også interessene til de som ikke er medlemmer av de mosaiske trossamfunn blir ivaretatt.

       Avkastningen av de resterende midler forutsettes benyttet til drift og videreutvikling av organisasjonene og institusjoner med det formål å sikre en jødisk bredde og et jødisk mangfold i Norge.

       Flertallet støtter departementets forslag om at fondet av kollektive midler administreres av et styre bestående av tre representanter for Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo og to representanter for Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim.

       Flertallet forutsetter at Justisdepartementet mottar årlig rapport om at midlene er brukt i henhold til Stortingets intensjoner, inkludert regnskap revidert av statsautorisert revisor.

4.2 Individuelt oppgjør

       Regjeringen foreslår at det utbetales en erkjentlighetssum som et standardisert beløp på kr 200.000 til de personer som i Norge ble rammet av antijødiske tiltak, for eksempel i form av å ha fått sine eiendeler og sin formue inndratt av okkupasjonsmyndighetene, under den 2. verdenskrig. Ektefelle og livsarvinger forutsettes å kunne tre inn i avdødes sted. Utbetalingen er begrenset oppad til kr 200.000 pr. person.

       Det er vanskelig å anslå de totale utgifter til det individuelle oppgjøret, men det anslås at dette vil utgjøre mellom 100 og 200 mill. kroner. Hvis det viser seg at de individuelle utbetalingene utgjør et vesentlig mindre beløp enn 200 mill. kroner, vil Regjeringen vurdere å øke overføringene til det kollektive oppgjøret.

       Oppgjøret vil omfatte alle jødiske familier og enkeltpersoner det ble truffet inndragningsbeslutning mot eller som faktisk fikk sine eiendeler inndratt. Videre omfatter det også jødiske familier og enkeltpersoner som ikke eide verdier det kunne tas beslag i, men som ble påført andre lidelser gjennom forfølgelsen eller som mistet livet.

       Justisdepartementet tar sikte på kunngjøring av ordningen i norsk og internasjonal presse. Det foreslås satt en søknadsfrist på 6 måneder. Departementet vil i samarbeid med de mosaiske trossamfunn i Norge orientere samfunnenes medlemmer som dette kan være aktuelt for. I tillegg vil World Jewish Congress/World Jewish Restitution Organization bli orientert.

       Sakenes spesielle karakter tilsier at det kan være vansker med dokumentasjon. Dette må det tas hensyn til under saksbehandlingen og hvor avgjørelsen nettopp kan måtte bygge på opplysninger som ikke kan la seg dokumentere.

       Det foreslås at Justisdepartementet avgjør søknadene i første instans, og at medlemmene av Stortingets billighetserstatningsutvalg blir klageorgan for departementets vedtak om erkjentlighetsbeløp. Saksbehandlingen for klageorganet foreslås å følge samme retningslinjer som for billighetserstatningssaker. Det foreslås ikke adgang til å påklage utvalgets vedtak videre til Stortinget.

Komiteens merknader

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om at det utbetales en erkjentlighetssum til de personer som i Norge ble rammet av antijødiske tiltak, for eksempel i form av ha fått sine eiendeler og sin formue inndratt av okkupasjonsmyndigheten under den 2. verdenskrig.

       Mange av dem som fikk sine eiendeler og virksomheter beslaglagt er nå døde, og komiteen er enig i at ektefelle og livsarvinger forutsettes derfor å kunne tre inn i avdødes sted, og at beløpet fordeles blant disse etter fordelingsreglene i arveloven.

       Komiteen er enig i at oppgjøret skal omfatte alle jødiske familier og enkeltpersoner det ble truffet inndragningsbeslutning mot eller som faktisk fikk sine eiendeler inndratt. Videre støtter komiteen at oppgjøret også skal omfatte jødiske familier og enkeltpersoner som ikke eide verdier det kunne tas beslag i, men som ble påført andre lidelser gjennom forfølgelsen eller som mistet livet.

       Sakens spesielle karakter tilsier at det kan være vanskelig med dokumentasjon. Det må det, etter komiteens mening, tas hensyn til under saksbehandlingen og hvor avgjørelsen nettopp kan måtte bygge på opplysninger som ikke kan la seg dokumentere.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om at Justisdepartementet avgjør sakene i første instans, og at medlemmene av Stortingets billighetserstatningsutvalg blir klageorgan for departementets vedtak om erkjentlighetsbeløp.

       Komiteen slutter seg til forslaget om at saksbehandlingen for klageorganet følger de samme retningslinjer som for billighetserstatningssaker.

       Komiteen er enig i at det ikke gis adgang til å påklage utvalgets vedtak videre til Stortinget.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om at de individuelle erstatningene gis i form av en erkjentlighetssum som et standardisert beløp på kr 200.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader ovenfor under pkt. 3.



oversikt første neste


Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon