- Wenche Blombergs viktigste ressurser er hennes egen forskning og sterke engasjement. Hun viser at god forskningsformidling er mulig når man brenner for det - og er derfor en høyst fortjent vinner av Forskningsrådets formidlingspris 2006, sier Kunnskapsminister Øystein Djupedal som overleverte prisen.

Blomberg er utdannet journalist, bibliotekar og kriminolog, og har utgitt barne- og ungdomslitteratur ved siden av fagbøker. Hennes spesialområde er psykiatrihistorie, og hun jobber nå som forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Juryen påpeker at det ikke bare er Blombergs faglige bakgrunn som er variert, men at også hennes virke som forskningsformidler er mangslungen:

- Blomberg skriver bøker, publiserer på Internett, deltar i offentlig debatt og virker som klassisk folkeopplyser med sine omvisninger på Prinds Christian Augusts Minde i Oslo - på folkemunne kjent som "Prindsen", en institusjon som står sentralt i hennes forskning, skriver juryen i sin begrunnelse.

Imidlertid legges det vekt på at det er gjennom sin skriftlige produksjon at Blomberg er en spesielt unik formidler. Med boken "Galskapens hus – utskilling og internering i Norge 1550–1850" (2002) har hun gitt et nytt perspektiv på fattigdommens og galskapens historie i Norge.

Mellom dårekista og asylet

I "Karoline og vitenskapen. Et psykiatrihistorisk eksempel" (1993), tar Blomberg utgangspunkt i en innstilling fra Stortingets justiskomite fra 1912 om Karoline Hjermstad, som søker erstatning for at hun var tvangsinnlagt i ni år.

I 2005 ferdigstilte hun rapporten "Christiania dollhus - mellom dårekista og asylet" (2005) som omhandler dollhusets historie fra 1829 til det ble omorganisert i 1850.

Hun har vært redaktør for "Prinds Christian Augusts Minde - historie og visjoner om de fattiges kvartal" som ble gitt ut av Prindsens venner tidligere år. Her formidles historien om arbeidsanstalten og galehuset på en velillustrert og lettfattelig måte.

Forskning og formidling faller sammen

Juryen skriver at det er karakteristisk for Blomberg at forskning og formidling faller sammen, går opp i en felles enhet, så å si.

Den skriftlige produksjonen hennes dokumenterer på den ene siden solid og nyskapende forskning, med alle formaliteter som hører hjemme i en vitenskapelig framstilling, på plass og vel ivaretatt.

På den andre siden er arbeidene hennes karakterisert ved en formidlingsevne og -glede som en sjelden ser i primærforskningsarbeid. De er uvanlig velskrevne og leservennlige. I Blombergs tilfelle oppheves skillet mellom vitenskap og populærvitenskap.

Blomberg gjør også bruk av skjønnlitterære grep i framstillingen sin. Selv om fokus i den historiske framstillingen er på institusjonshistorie, presenterer hun oss for flere navngitte personer som ble utsatt for datidens galeomsorg, og for disse personenes livsskjebne.

Omfattende kildestudier

Det ligger omfattende kildestudier til grunn for Blombergs forskningsformidling. Mye av de kildematerialet hun har gjort bruk av, har hun selv funnet fram til gjennom nitid arbeid. Svært mye har aldri vært brukt før.

- Hun er heller ikke redd for å gå mot herskende oppfatninger innen norsk psykiatrihistorie. Selv ser hun tydeligvis også på sitt arbeid som kulturvern. Hun gjør en stor innsats for å bevare både skriftlige og materielle kilder - blant annet arkitekturen i Prindsen-kvartalet, skriver juryen.

Professor Tove Bull ved Humanistisk fakultet, Universitetet i Tromsø har vært leder av juryen, som ellers har bestått av professor Liv Merete Nielsen ved Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo, redaktør Trygve Aas Olsen i Fagbladet Journalisten og professor Arne M. Bredesen ved Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU.

  skriv ut denne artikkelen

  tips en venn