Velkommen til Konnerud Idrettslag

 
ALLIDRETT BANDY FOTBALL HÅNDBALL ORIENTERING SENIOR SKI VOLLEYBALL WORLD CUP
Allidrett Bandy Fotball Håndball Orientering Senior Ski Volleyball Worldcup
Konnerud Idrettslag

 

 

Medlemslogin 

De siste

Aktiviteter
Ingen aktiviteter

<< Oktober 2007 >>
M T O To F
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31
 

Kapittel 7: Idrettsaktive grupper

av Bjørn Dokka

Innholdsfortegnelse

  • Skigruppa – 16.03.1927
  • NM på ski 1978
  • NM på ski 1989
  • Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 1997
  • Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 2002
  • Løypenett
  • Avslutning
  • Litt ski historikk
  • Fotballgruppa - 5.05. 1930
  • Litt fotball historikk
  • Friidrettsgruppa – 5.05.1930  - nedlagt i 1992
  • Litt friidretts historie
  • Håndballgruppa – 24.06.1946
  • Norway World Cup Handball
  • Litt håndball historie
  • NM - Orientering for junior 6-7-8  september 1996
  • Drammen 3-dagers 2000
  • NM i orientering 2005
  • Litt orienterings historie
  • Bandy gruppa (Skøytegruppa) – 27.11.1980
  • Litt bandy historie
  • Volleyball Gruppa – 30.04.1984
  • Litt volleyball historie
  • Allidrettsgruppa -  1985
  • Tennis Gruppa – 12.12.1985 - Nedlagt i 1992
  • Litt tennis historie
  • Judo  gruppa – 25.10.1990 – Nedlagt i 2000
  • Litt judo historie 
  • Sykkel Gruppa - 2007
  • Litt sykkel historie

Skigruppa – 16.03.1927

Innledning

  • 10 dager etter stiftelsesmøtet 6. mars 1927 ble Skigruppa opprettet. Gruppas første oppmann var Tollef  Nilsen. Den 27. mars samme år ble det første skirenn avholdt. 
  • I 1929 ble laget tilsluttet Vestfold distriktslag for idrett og Vestfold skikrets og dermed tilsluttet Norges Landsforbund for idrett.
  • Jonny Lunde var en av landets beste alpinister i første del av 50 årene og deltok i konkurranser for Konnerud Idrettslag. Han deltok blant annet i De olympiske leker i 1948 og i 1952 med hederlige plasseringer. I 1970 får laget sin første Norgesmester i det Erik Andreassen vinner kombinert i klasse 15 år. I 1988 får skigruppa og idrettslaget Gull i skistafett for junior med løperne Bjørn Are Laukli  -Geir Egil Nordbom og Ståle Kihle. Året etter i 1999 får Sven Ove Edvardsen (14 år) Gull i Junior NM i både liten og stor bakke. I 2001 får lagets hopper Ole Christen Enger sammen med Thomas Lobben - Jan Ottar Andersen og Kim Roar Hansen Gull i junior NM lag-hopp. Året etter i 2002 vinner Ole Christen Enger sammen med Jan Ottar Andersen – Erling Enger og Sigurd Pettersen delt NM gull i laghopp – K90 for Buskerud og Akershus.
  • Skigruppa har gjennom tidene fått mange kretsmestere og fine plasseringer i NM og i andre renn. Navn på disse utøvere finner du under kapittelet 11 ”Milepæler for Konnerud Idrettslag” i 80 års beretningen.
  • Barnas skidag ble første gang arrangert 27. mars 1953 og ble en god tradisjon inntil skidagen opphørte i slutten av seksti årene.
  • Det første turrenn startet i 1939, kalt Konnerudløpet og deltagelsen i 1947 var på 80 utøvere.
  • Gomperudrennet stilte på det meste med over 800 deltagere.
  • Onsdagsrennene, som så dagens lys i 1969 med 53 startende.  I sesongen 2004 – 05 var det rekorddeltagelse på onsdagsrennet med 581 utøvere. Det ble avholdt 8 renn med premieutdeling i Konnerudhallen fortløpende rett etter det siste rennet. Gruppa har arrangert de siste årene Montebellorittet på sykkel sammen med Vinn/Sande IL og Drammen Sykkel..
  • Skigruppa kan vise til å ha arrangert tidligere store ski-arrangementer som; Landshopprenn i Damåsen i 1931 og i 1933, Hovedlandsrenn på ski i 1985, NM på ski i 1978, NM på ski i 1989 som ble flyttet til Geilo pga snømangel, Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 1997, Fisher - cup i 1994, Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 2002 og nå som teknisk arrangør av FIS World Cup Sprint i Drammen med kommende femte år på rad. Nærmere beskrevet i eget kapittel for World Cup.
  •  På hjemmebane har gruppa arrangert nesten hvert år Konnerud Sprinten på ski siden 1997 og med en ny vri i 2004 med fellesstart klassisk fra 12 år og oppover etterfulgt av jaktstart skøyting og Vekterstafetten på ski siden 1996. I 2004 arrangerte gruppa KM i sprint hvor det var litt over 200 deltagere.

NM på ski 1978

  • Søndag 2. oktober 1976 meddelte styret i Norges Skiforbund at Konnerud Idrettslag var tildelt arrangementet av Norgesmesterskapet på ski, nordiske grener i samtlige øvelser, bortsett fra hopp stor bakke, for året 1978. Senere søkte også idrettslaget om å få arrangere hopp i normal bakke og kombinert noe Kongsberg Idrettsforening påtok seg å stå som teknisk arrangør for og ble avviklet i Hannibalbakken.
    • Geirr Kihle ble formann i hovedkomiteen. Løypekomiteen startet opp sitt arbeid våren 1977 og løypetraseen ble inndelt i 7 roder slik at en leder med mannskap hadde ansvaret for dugnadsarbeidet i hver rode. Det ble preparert i løypene på barmark, ble bygget skibru, ryddet, planert og satt opp gjerde rundt skistadion og anlegget sto klart da vinterens snø kom i midten av november i 1977. Løypetraseene hadde en samlet lengde på ca. 25 km og 18 grunneiere ble mer eller mindre berørt av løypenettet og viste kun velvilje.
    • I Good old days - stil gjennomførte underholdningskomiteen to forestillinger i Drammen Teater med Jens Bokk Jensen, Dag Frøland, Tore Ryen, Inger Teien, Egelo og Drammens eget Royal Garden Jazzband med Bjørge Lillelien som programleder.
    • Norges Skiforbund fastla at avviklingen skulle skje i perioden 28. januar til 5. februar 1978. I NM uka lavet snøen ned og la store byrder på løypemannskapene men det gode forarbeidet gjorde sitt til at løypene presenterte seg i ypperlig stand. Uttalelser fra skipresidenten, pressen og andre utenforstående var enstemmige om at NM var avviklet på en utmerket måte.
    • De to siste dager overvar Kong Olav mesterskapet og foretok premieutdelingen på Konnerud skole etter rennene. Nåværende Kong Harald var også til stede på ærestribunen. NM bankett ble avholdt på Park Hotell for ledere og løpere 1. februar med Drammen kommune som vertskap og statsminister Oddvar Nordli som æresgjest.
    • NM regnskapet viste til et overskudd på kr. 368.202,34- og i tillegg til kontantoverskuddet kom reklameavtaler eller ved at kjøpesummen var dekket ervervet verdier som oversteg kr. 150.000-. Det totale overskuddet på arrangementet oversteg derfor kr. 500.000-.

NM på ski 1989

  • Etter at Norges Skiforbund hadde tilkjent Konnerud Idrettslag om å være arrangør av NM i 1989 ble det nedsatt en NM-hovedkomité med Geirr Kihle som formann.
    • Komiteen hadde sitt første møte 10. desember 1987 hvor den konstituerte seg. For å få en klar arbeids- og ansvarsfordeling innen komiteen ble det utarbeidet en instruks for hele komiteen kalt ”Organisasjonskomite NM 1989 – Arbeidsdokument”  og i forbindelse med planleggingen ble det utarbeidet et dokument kalt ”Tempoplan NM 1989 – Organisasjonskomiteen”.
    • Mesteparten av løypenettet fra NM i 1978 var ikke lengre brukbare pga. boligutbyggingen og nye løypetraseer ble planlagt. Skistadion måtte oppgraders etter NM i 78 og arbeidet startet opp våren 1988 med bygging av ny løpebru, oppsetting av gjerder, porter lavd fundamenter for buer vedrørende sekretariat, tidtaking, presse, TV, radio og kongetribune.
    • I grove trekk gikk løypetraseen B  nordøst over mot Hylleåsen, Gråstein, Kølabotn ned igjen til Svettakollen videre nedover mot Jordbrekk for deretter å svinge opp igjen mot Hylleåsen og derfra via Svensedammen og inn på skistadion. Løypetrase A gikk noe vestover under Jarlsbergveien og mot SIF hytta.
    • Vikersund Idrettsforening arrangerte spesielt hopprenn i normalbakke og kombinert hopp og det var nødvendig med et samarbeid på organisasjons plan. Arbeidet fungerte helt tilfredsstillende.
    • Beslutningen om flyttingen av hele arrangementet til Geilo ble fattet søndag 15. januar 1989 ca. kl. 21.15. Dette var kun 6 dager før renn start var alle i komiteene lite forberedt på at det skulle bli Geilo. Det ble en meget hektisk aktivitet i forbindlese med flytting av alt utstyr og all demontering av kabelarbeide som skulle til Geilo og i løpet av derpå følgende torsdag var stort sett alt materiell på plass.
    • Det ble derfor et arrangement med improvisasjoner fra start til slutt. At ikke Konnerud skulle få snø i januar måned hadde vært utenkelig. Det viser seg nesten alltid at det er behov for et alternativt arrangementsted og skal ligge i beredskap.
    • Når Konnerud Idrettslag først skulle være så uheldige å måtte flytte NM kunne vel ikke idrettslaget fått noe bedre sted enn Geilo. Rennkontor, tidtaking og data ble plassert i tilbygget til Geilohallen.
    • I tillegg til idrettslagets egne mannskaper ble det ytet stor hjelp fra Geilo Idrettslag til alt arbeidet på arena og ute i løypene. Heimevernet på Geilo stilte også opp som vakter og til arbeid ute i løypene.
    • I samarbeid med Drammen lokal-TV ble det laget en video på en time som ble lagt ut til salg av skigruppa.
    • Pressemessig kom Konnerud Idrettslag godt ut av Norges mesterskapet tross alle de vansker som måtte overvinnes på svært kort tid.
    • Merkostnadene ved å flytte arrangementet til Geilo beløp seg til nærmere kr.1.300.000,-. Fra forsikringsselskapet Gjensidige hadde idrettslaget fått overført 1,5 mill. kroner som oppgjør i henhold til forsikringsavtalen.
    • Regnskapet fra NM på ski – langrenn viste til et overskudd på kr. 904.049

Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 1997

  • Hovedlandsrennet for 14-15 år ble avholdt fra 28. februar t.o.m. 02. mars 1997 i spesielt langrenn og kombinert langrenn med utgangspunkt fra skistadion og inn i løypetraseene tilpasset 14-15 åringer.
    • Her deltok det 398 jenter og 546 gutter. Spesielt- og kombinert hopprenn ble avviklet i Gjerpenkollen K-74 m bakken som hadde/har bakkerekord på 80 meter. Her deltok det 31 hoppere.
    • Etter svært mange harde og tunge dager og uker før avviklingen kunne skigruppa og Konnerud Idrettslag se seg svært så fornøyd med hovedlandsrennet noe også pressen og forbundets rapport ga uttrykk for.
    • Et skår i gleden var at Norges Skiforbund ikke kunne avse en offisiell representant til rennet i det alle var opptatt i Trondheim under VM.
    • Skigruppa satt igjen med et netto-overskudd på Kr. 142.665-.

Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 2002

  • Nesten 800 ungdommer var påmeldt til hovedlandsrennet i langrenn, hopp og kombinert på ski den 8, 9 og 10. mars 2002.
    • Rennet er et uoffisielt NM for årsklassene 14 og 15 år. Langrennet ble arrangert på Konnerud, mens hoppingen foregikk i Gjerpenkollen. Forholdene var gode med kunstsnøsåle i bunnen produsert med eget anlegg. Det var tredje gangen laget sto bak Hovedlandsrennet og Skigruppa stilte med egne langrennsløpere på startstreken sammen med de om lag 750 løpere.
    • Enkelte av utøverne mente lørdag kvelds premieseremoni som det aller beste ved arrangementet. Det var lysshow og bakgrunnsmusikk under utdelingen av premiene. I tillegg ble det vist bilder av alle utøverne på storskjerm.
    • Skigruppa hadde forsøkt å gjøre dette på ungdommenes premisser da det normalt pleier å bli langdryge premieutdelinger
    • Ingen av våre over 200 funksjonærene sporet av under Hovedlandsrennet i nordiske grener. Derfor ble arrangementet på Konnerud og i Gjerpenkollen en suksess på fjortisenes egne premisser og pressen ga rosende omtaler.
    • Regnskapet viste kr. 111.333- i overskudd.

Løypenett

  • Skigruppa nedlegger mye dugnadsarbeid i alle lagets lysløyper med preparering og vedlikehold av selve løypene og bruer.
    • I 2001 starter Skiforbundets langrennssjef, Hermod Bjørkestøl og lagets Pål Eskerud i oktober arbeidet med å detaljplanlegge løypenettet med det siktemål å få til FIS godkjente løypetraseer. Totalt til nå har skigruppa fått 5 stk FIS godkjente traseer, Sprint, 3 km, 5 km, lang 5 km og en 7,5 km trase.
    • Løypetiltakene omfattet fjerning og påfylling av masser for å jevne underlaget i 3 km - løypa og mindre utvidelser for å gi en mer variert og spennende profil, og således gi et tilbud bedre tilpasset alle brukergrupper. Flere steinknauser ble sprengt bort og traseen ned ”Steinsmala” ble lagt om. Skistadion har videre i øvre del mot Svensedammen skole blitt fylt opp med masse for å få til en noe jevnere og bredere oppløpsspor.
    • Foruten de løypemessige tiltak ble det utført nødvendige oppdateringer av lysanlegget.
    • Denne løypemessige bearbeidingen har også forbedret tilretteleggingen for brukere sommerstid som terrengsykling og jogging og vil forbedre mulighetene for funksjonshemmede til å ferdes i løypetraseene.

Avslutning

  • I skigruppas lange historie vil det være en stor oppgave å komme med navn, utenom ovennevnte personer, som har utført store ting i løyper og i hoppbakker.
  • Skigruppa endret noe på organisasjonen i 1999 sesongen, med et lite administrativt styre bestående av leder, økonomiansvarlig, sekretær og oppmann. I tillegg ble trenerne trukket direkte med på en del av styremøtene, for å få nærmere kontakt med de aktive. Så langt ser dette ut til å ha fungert bra, og skistyret har ikke funnet grunn til å foreslå å forandre denne modell.
  • I 2005 kjøpte skigruppa ut Gjerpenkollens sin andel i den lille snøkanonen slik at de i dag rår over 3 kanoner. Gruppa investerte også i treningsutstyr til styrkerommet i hallen.
  • Hovedstyret sendte gratulasjon til skigruppa september 2005 vedrørende utnevnelsen fra Norges Skiforbund til vår skigruppe at Konnerud Idrettslag var landets beste langrennsklubb.

Litt ski historikk

  • Som nytteredskap er ski mange tusen år gamle. De var utbredt over et veldig område fra Norge og østover gjennom det nordlige Russland og Sibir frem til Stillehavskysten. Av helleristninger, bl.a. fra Rødøy i Nord-Norge ca. 4000 år gamle, går det frem at ski har vært et uunnværlig fremkomstmiddel i jakt og samkvem fra steinalderen av.
  • Ved Onega og Kvitsjøen er det også avdekket helleristninger som viser bruk av ski i stein- og bronsealderen. Fremfor alt i torvmyrer har man funnet urgamle ski og skifragmenter.
  • De første konkurranser i skiidrett fant sted i Norge, og det første offentlige skirenn var i Tromsø 1843, fra 1860-årene ble det arrangert skirenn hvert år.
  • Den eldste kjente skiklubb er Trysil Skytte- og Skiløberforening, stiftet 1861.
  • I 1877 ble Christiania Skiklubb stiftet. Den arrangerte de to første Husebyrenn 1879 og 1881, og tok 1883 initiativ til å stifte Foreningen til Skiidrettens Fremme, som overtok arrangementet. Foreningen anla 1892 Holmenkollbakken og flyttet Husebyrennet dit under navnet “Holmenkollrennene”.
  • Norges Skiforbund (NSF) ble stiftet 1908, og arrangerte 1909 det første av de årlige Hovedlandsrenn i nordiske grener, fra 1937 NM. NSF tok i 1909 også initiativ til å stifte et internasjonalt skiforbund, og den første internasjonale skikongress ble arrangert i Oslo 1910.
  • Organisasjonen ble kalt Den Internasjonale Skikommisjon, men forandret 1924 navn til Federation Internationale de Ski (FIS).
  • Skiidrett er konkurranser i skiløping, delt i nordiske og alpine grener. Nordiske grener omfatter langrenn, hopprenn og kombinert renn. Alpine grener er et hastighetsløp i bratte utforbakker hvor løperne skal følge en løype gjennom porter markert ved flaggstolper; omfatter slalåmrenn, storslalåmrenn, superstorslalåmrenn (super-G) og utforrenn. I den nye grenen “freestyle” benyttes også alpint skitustyr.
  • Skiskyting og skiorientering er organisert i andre idrettsforbund.
  • Norges Skiforbund var i 1990 inndelt i 19 skikretser og hadde 148.249 medlemmer i rundt 1600 lag.
  • I 2005 hadde Norges Skiforbund 152 000 medlemmer og var fortsatt inndelt i 19 skikretser og med en sammenslutning av rundt 1150 klubber.

Fotballgruppa - 5.05. 1930

Innledning

  • Fotballgruppa ble etablert med eget utvalg 5. mai 1930 med Arthur Langeland som gruppas første oppmann. (leder).
  • Vi vet at allerede i 1920 ble Konnerud ski og ballklubb stiftet. Klubben spilte på Sandane nær ved Svensedammen. Laget den gang spilte i beksømstøvler og hadde brune drakter. Aktiviteten var over i 1925.
  • Innmeldelse i Drammen og omegn Fotballkrets skjedde 25. januar i 1937. Hele denne tid hadde utøverne bare løkker å spille på, men i 1935 går idrettslaget til kjøp av Sletta (Vestmannsbråten) for kr 2.000,-.. 
  • I 1945 startet gruppa opp med et guttelag og et småguttelag.
  • I 1947 var det et godt A-lag med mange unge og lovende spillere. Juniorlaget var det første som ble påmeldt i kretsens serie i 1949. I 1950 hadde var det to småguttelag og i denne periode ble A-laget påmeldt i serien.

Serie og divisjonspill

  • I 1958 klarte A-laget opprykk til daværende 5. divisjon og nytt opprykk til 4. divisjon kom i 1961. Laget ble nødt til å spille alle sine hjemmekamper på Gulskogen, og med det ble mye av miljøet borte.
  • I 1964 var A-fotballgutta atter nede i 5. divisjon. Siden den gang, med en tur nede i 6. divisjon, har fotballgruppas A lag ligget trygt i 5. divisjon frem til 1985 da vi slo Glassverket 6-2 og gjorde opprykk til daværende 4. divisjon. (Nåværende 3 div).
  • Etter noen år i 4 div. var A-laget atter nede i 5 divisjon. Nytt opprykk til 4 divisjon i 1999. I 2000 ble det opprykk til 3 divisjon hvor A-laget skal få måle krefter i 2007.

 
Organiseringen

  • I 1964 skjedde det en omorganisering av juniorgruppa, med en hovedleder og to ledere på hvert lag.
  • I 1978 kom gruppas første fremdriftsplan, etter at 8 medlemmer hadde fullført B-kurset, og derigjennom fått nye fotballimpulser. I 1982 ble “Rammeplan for fotballgruppa” presentert som et komplett dokument for fotballen innen Konnerud idrettslag.  Rammeplan har vært benyttet frem til fotballgruppa i 2001 kunne presentere sin Sportsplan Konnerud Fotball 2001 – 2005 som skulle være et av virkemidlene for å forvalte gruppas menneskelige ressurser på en tilfredsstillende måte. Ny oppjustert Sportsplan kom i 2006. I 2000 inngikk fotballgruppa avtale med en person som skal utføre generelt kontorarbeid og være en oppsynsmann på fotballanleggene.

Kretsmesterskap og representasjon

  • I 1968 fikk gruppa sin første kretslagsspiller og siden har vi hatt mange spillere på respektive kretslag.
  • I 1973 ble Helge Frøyland den første juniorlandslagsspiller og i 1976 deltok Morten Backe på treningssamlinger for juniorlandslag. I 1994 deltok Anne Elisabeth Eskerud som U-landslags-spiller.
  • Gruppa har følgende lag som har blitt kretsmestere i fotball:
    • Smågutter i 1974, Gutter i 1976 – 2001 - 2003, Lilleputt i  1983 - 1984, smågutter 1986 både innendørs og utendørs Smågutt  14 år i 2000, Junior Elite i 2002, jenter 14- og 17 år i 2003, Team KIL menn Kretsmestere i 6. divisjon i 2005, Konnerud Junior Elite Nr.1 i Interkretsserien for Junior i 2005 og i 2006 og Gutt Elite i 2006.

 Arrangementer

  • I 1963 ble første “Konnerud Cup” avviklet og i 1982 ble “Konnerud Putten” for knøtter arrangert.
  • Den 22.februar 1997 sto gruppa som arrangør for innendørskretsmesterskap i fotball for menn senior, menn junior og kvinner senior med 38 påmeldte lag og som ble avviklet i Drammenshallen.
  • Jentefestivalen den 15-16 juni 2002 var et svært vellykket arrangement med 35 deltagende lag var et fra Bergen lengst unna. Det er svært få av disse typer arrangementer i Norge. Arrangementet har siden den gang blitt gjentatt hvert år.
  • Gruppa sto for Konnerud Inne Mesterskap i Drammenshallen, Konnerud Vår Slepp, Konnerud Fotballskole og Konnerud Gressbanecup i 2002.
  • I 2004 arrangerte gruppa Umbro Innecup, Sølecupen på Sletta, Tine Fotballskole for niende gang og Krogsveen Jentefestival.

Lagene i sesongene

  • Gruppas første pikelag startet opp i 1982 og i 1983 kom gruppas første småpikelag.
  • For sesongen 1983 hadde gruppa 323 utøvere og for sesongen 1984 var det over 400 utøvere med 29 lag a 15 spillere. 
  • Fotballgruppa hadde i sesongen 2000 16 lag innen 11èr fotballen og 23 lag innen 7èr fotballen. Dette innebar ca. 600 spillere og 120 trenere og oppmenn. I tillegg hadde ca. 200 deltatt fra allidretten på ulike tiltak fra fotballgruppa. Fotballgruppa er med dette den desidert største gruppe eller organisasjon i bydelen Konnerud A-lag rykket opp i 3 divisjon. Konnerud gutt 84 spilte i interkrets serien med gode resultater
  • I sesongen 2002 var det 16 lag innen 11’er og 25 lag innen 7’er deriblant 6 rene jentelag som til sammen utgjorde 41 lag. Videre deltok det ca 600 spillere med 126 trenere/ledere. Jentefestivalen den 15-16 juni 2002 hadde vært et svært vellykket arrangement. Junior laget kvalifiserte seg for interkrets spill i 2003. Fotballgruppas egen hjemmeside har utviklet seg til å bli et levende verktøy for alle som har tilknytning til fotballen. Det skal nevnes at gruppas hjemmeside fikk 13. plass blant 300 landsomfattende hjemmesider i 2003. Gruppas sportsforum med sportsplanen er med på å høyne kompetansen for alle trenere i gruppa.
  • For sesongen 2003 var det 17 lag innen 11’er og 30 lag innen 7’er. Videre deltok det ca 650 spillere med 120 trenere/ledere. A-laget gjorde opprykk til 3. divisjon med sin 2.ndre plass i serien. Juniorlaget fikk 2.nd plass i Interkrets junior elite med kun noen målforskjeller fra å gå forbi MIF om første plassen. Jenter 14 år slo Sigdal 9-0 og Jenter 17 år slo Bingen/Sigdal med 2-0 og sluttliken Gutter 16 år som slo Liungen med 1-0 og alle lagene ble kretsmestere.
  • Sesongen 2004 var det 17 lag innen 11’er og 28 lag innen 7’er. Det deltok det ca 700 spillere med 120 trenere/ledere. Arild Larsen fikk tildelt honorært lederstipend fra Buskerud Fotballkrets for lang tids virke for fotballens fremme. A-lagets kom på 6. plass i debutsesongen i 3. divisjon. Team KIL menn ble kretsmestere i 6. divisjon og Junior laget vant Dan Cup og ble nr. 1 i Interkretsserien for junior.
  • Konnerud Fotball  deltok  i sesongen 2005 med 20 lag innen 11èr fotballen, 12 lag innen 7èr fotballen og 21 lag innen 5`er fotballen. Dette involverte 684 spillere og ca.120 trenere og oppmenn. Konnerud A-lag kom på 6 plass i 3 divisjon. Konnerud Junior Elite ble nr.1 i Interkretsserien for junior og Konnerud Gutt Elite ble kretsmestere.
  • Fotballgruppa avholder årsmøte 15. mars 2007 for sesongen 2006.

Kunstgressbane på stadion

  • Anleggssituasjonen har vært fotballgruppas desidert største begrensning i gruppas streben etter å heve kvaliteten på fotballen på Konnerud. 
  • Banesituasjonen var en periode før kunstgressbanen på stadion kom meget kritisk tiltross for bruk av kunstgressbanen på treningsfeltet. Gruppa maktet ikke å tilby tilstrekkelig treningstid til alle lag på tilfredsstillende underlag. Gruppa estimert en underdekning på ca. 50 %.
  • Hovedstyret og fotballgruppa startet i 2004 en prosess for etablering av en kunstgressbane på dagens stadion, estimert kostnad til ca.8.5 mill kroner. Etter mange møter med Drammen kommune og Drammen idrettsråd gikk bystyret i Drammen i desember 2005 inn for å bygge en ny kunstgressbane (11’e + 7’er bane) med flombelysning for begge banene. Arbeidet startet i april/mai måned og anlegget ble åpnet 2. september 2006 under K-dagen.
  • Kostnadsrammen for kunstgresset på ca. 7,5 mill ble finansiert gjennom Drammen kommune (eier av banen) og tippemidler. For undervarmen er det Konnerud Idrettslag ved fotballgruppa som står for finansieringen på kr.1.5000.000,- og tippemidler samt driften av nevnte undervarme.

Garderobeanlegg på fotballstadion

  • Utøvere på fotballstadion har et stort behov for garderober og det må utarbeides planer for nevnte under forutsetning at det blir et kommunalt anliggende. Det må nedsette egen anleggskomité for garderobe/klubbhus.

Baner

  • I dag rår gruppa over følgende baner;  Thorsbergbanen (7 èr), Høyden (7èr),  Konnerud Treningsfelt Kunstgress (med lys), Konnerud Stadion (11èr + 7’er) med undervarme, Vallers (11èr, grus) med nytt lysanlegg og Sletta (11èr, grus).

Litt fotball historikk

  • England er moderlandet for det moderne fotballspill, og regler, omtrent som de vi bruker i dag, ble laget i 1863 (og i 1870), da The Football Association ble stiftet.
  • Den godtok bare at ballen kunne drives frem ved hjelp av føttene, kroppen og hodet. Andre hevdet at ballen også skulle kunne bæres og kastes, og de dannet sitt eget forbund i 1871, The Rugby Union.
  • Denne fotballformen ble overført til USA, hvor man fra 1876 utviklet “amerikansk” fotball, en egen variant av “rugby”. Britene sørget først og fremst for at spillet ble eksponert til imperielandene, men allerede i 1875 begynte man å spille fotball på kontinentet.
  • De første land som opptok sporten, var Nederland og Danmark i 1875.
  • Det internasjonale fotballforbundet, Federation Internationale de Football Association (FIFA), ble stiftet i Paris 1904.
  • Fotballspillet ble brakt til Norge av nordmenn som hadde sett det i Storbritannia og av briter som bodde i Norge.
  • Den første klubben, Christiania Footballclub, ble stiftet i 1885, og i den første kampen (Oslo 1886) deltok fire briter på det ene laget.
  • Fotball (eng. association football, populært forkortet soccer, som er den vanlige betegnelsen i USA) er den form for idrett som har vunnet størst utbredelse og popularitet i verden.
  • I nesten alle de ca. 150 nasjoner som er medlemmer av Det internasjonale fotballforbundet (FIFA), er ikke bare fotball den idrett som dyrkes av flest utøvere, den samler også flest tilskuere.
  • Internasjonale banemål er 100 - 110 m x 64 - 75 m. På hver kortside er et mål, som består av to vertikale stolper forbundet med en horisontal tverrligger 2,44 m over bakken. Målet er 7,32 m bredt innvendig. Ballen har en vekt på 396 - 453 gram, omkrets 68 - 71 cm. Det spilles i to omganger a 45 minutter med en effektiv pause på fem minutter mellom omgangene.
  • Norges Fotballforbund ble stiftet i 1902 og i samme år ble også norgesmesterskapet (cupmesterskapet) innstiftet.
  • I 1990 var det landets største særforbund med rundt 1850 klubber og et samlet medlemstall på 272.821.
  • I 2006 besto NFF av 1.822 medlemsklubber som organiserer cirka 25.000 lag med 352.160 utøvere, hvorav 98.158 er jenter/kvinner. NFF er det største særidrettsforbundet når det gjelder antall kvinnelige utøvere.

Friidrettsgruppa – 5.05.1930  - nedlagt i 1992

  • Friidrettsgruppa ble konstituert 5. mai 1930, og som så mye annet i de første årene skjedde dette på Fredli Pensjonat.  Gruppas første oppmann (leder) var Henry Henriksen.
  • Baneløp og tekniske øvelser, som sprang og kast, hadde små muligheter for å få noen særlig betydning, så lenge gruppa ikke hadde egen bane. Skogsløp, terrengløp og terrengstafetter var det først og fremst som kom til å fange interessen før Sletta var en realitet.

Utøvere

  • I 1931 stilte gruppa lag i Tjøllingstafetten og ble nr. 11. Høsten 1932 går det første Montebello løp av stabelen, som skogsløp den første tiden og fra midten av 50 årene som turrenn på ski.
  • I 1936 stiller gruppa lag i klasse VI i Holmenkollstafetten og blir nr. 16 av 33 lag. Gruppas første kretsmestere blir Alf Stokke i høyde for junior med 1,62 og Nils Pettersvold i terrengløp for junior A, begge i 1938.
  • Ny kretsmester får gruppa i 1940, idet Alf Stokke kaster diskosen hele 33,33 m i juniorklassen.
  • Fredsmarsjen 1945 ble den største idrettsmønstring, som til da hadde vært avholdt på Konnerud. I alt startet det 487 utøvere over 6 dager, og samtlige greide fordringene til merket.

Arrangementer

  • I 1936 arrangeres KM i terrengløp for Buskerud.
  • Så i 1946 blir Norgesmesterskapet i terrengløp tildelt laget, som etter presseomtalene å dømme ble en stor suksess.
  • I 1981 blir “Konnerud dilten”, et løp på 12 km, for første gang arrangert og “Jonatanskolen” ser dagens lys.  I 1983 var det over 80 barn med på denne friidrettens grunnskole og “Konnerud dilten” trakk til seg over 120 utøvere. I nevnte sesong var 15 ledere til å lede og trene disse utøvere.
  • Kretsmestere og Norgesmestere
  • I 1946 får gruppa nok en kretsmester, nå på 400 m for junior, i det Martin Halden løper inn til 54,7 sek.
  • I 1950 blir Alf Stokke kretsmester i slegge med et kast på 34,43 m og blir det samme i 1951 med et kast på 36,30 m. Samme år blir Ragnar Thomassen juniorkretsmester i 1952 i 10-kamp. Normann Thomassen blir kretsmester for junior i kulestøt i 1952, tar 3 gull i KM i 1953, hvor Odd Haugland tar 1 gull. 
  • I 1955 vinner Normann Thomassen kretsmesterskapet for junior i kulestøt med 12,36 m og diskos med 35,81 m. Han blir fratatt disse titler, da han er kun 16 år. Det heter at en skal være fylt 17 år for å bruke seniorredskap.
  • Fram til etableringen av “Barnas dag” i 1964, tok gruppa ytterligere 5 kretsmesterskap. Denne “Barnas dag” er med på å danne opptakten til en ny gullalder i gruppas historie. I 1968 startet i alt 240 barn i alderen 7 til 14 år. Disse utøvere var med på, mer eller mindre fram til nedleggelsen, å ta 81 kretsmesterskap og 28 fylkesmesterskaps titler. Er de opptegnelser som er gjennomgått riktige, har gruppa fra starten til nedleggelsen tatt 98 kretsmesterskap, 28 fylkesmesterskap og utallige bronse og sølv i de samme mesterskap.
  • Gruppas første KM i terrengløp ble Anne Lise Langland i 1973 og i 1975 går Tove Vindheim hen og vinner NM i spyd for junior med hele 42,48 m. Hun blir således Konnerud idrettslags andre Norgesmester.

Nedleggelsen

  • Gruppa ble nedlagt på lagets generalforsamling i desember 1992 etter flere sterke forsøk å få den i gang igjen.

Litt friidretts historie

  • I Norge ble det allerede i 1867 arrangert et fri-idrettsstevne i Trondheim, i 1880-årene begynte konkurranser i landeveisløp.
  • Den eldste eksisterende norske fri-idrettsklubb ble stiftet 1890 (Tjalve, Oslo).
  • Norges Fri-idrettsforbund ble stiftet i 1896. Norgesmesterskap for menn ble innført samme år (offisielt NM fra 1897) og for kvinner i 1947.
  • I 1930-årene og frem til 1945 hørte også orientering organisasjonsmessig til under friidretten.
  • Friidrett (eng. track - and - field athletics el. bare athletics) omfatter grenene løp, hopp, og kast.
  • Det internasjonale fri-idrettsforbundet, International Amateur Athletic Federation (IAAF), ble stiftet 1913.
  • Friidrett er en av verdens største og mest utbredte idretter med ca. 190 medlemsland i IAAF. EM er arrangert hvert fjerde år siden 1934 for menn og siden 1938 for kvinner. VM for begge kjønn også hvert fjerde år, første gang 1983 i Helsingfors.
  • Norges Fri-idrettsforbund hadde i 1990 56.718 medlemmer.

Håndballgruppa – 24.06.1946

Innledning

  • Håndballgruppa ble medlem av Nedre Buskerud Håndballkrets St. Hansaften i 1946 og den første som satte jentene inn i håndballregler var Olaf Haveråen. I de første årene var det damegruppa som administrerte håndballen for herrehåndball var det ikke noen særlig interesse for den gang. I en periode som strekker seg over 5 - 6 år, fra 1946-47 til 1951-52 er gruppa med på det meste som skjer i Buskerud krets. Aktiviteten avtok i 50 årene og deretter lå håndballen nede i en 10 års periode.

Baner

  • Fra innendørs sesongen 1968 får håndballkretsen sin egen oppblåsbare hall i plast, hvor gruppas lag spiller sine hjemmekamper. Fra 1962 ble alle kamper og treninger avviklet på Sletta og i 1975 bygger Konnerud skole full asfaltert håndballbane, som gruppa fikk bruke 2 timer i uka.
  • I slutten av 1984 flytter gruppa inn i egen Konnerudhall.

Lagene

  • I 1962 var Konnerud idrettslags håndballgruppe igjen et faktum. Sommeren 1963 ble det første damelag påmeldt til serien. Sesongen 1966-67 stiller gruppa med 3 pikelag og i denne sesong får gruppa sin første kretsspiller, idet Marit Horne deltar på kretslaget mot Grenland.
  • I 1979 blir en milepæl for gruppa nådd, i det 15 gutter stilte opp.
  • Det første guttelag kl. 16 år ble påmeldt til Framcup i 1980. I denne sesongen vant piker 17 år Åmotcupen og tre nye lag, piker 9 og 11 år og damelag kom til. Ved årsskiftet 80/81 hadde gruppa 97 spillere fordelt på G12 år, G16, P9, P11 og P13, Damer/P17, til sammen 6 lag. 
  • I 1982 hadde gruppa 10 lag med i kretsserien og herrene begynner sin trening og var å finne i 7. divisjon. For sesongen 83/84 stilte gruppa med 14 lag og damelaget ble mester i div. 7 og herrelaget rykket opp i 5. divisjon.
  • Fra og med 2002 var region/soneinndelingen kommet for å bli. Gruppa tilhører nå Region Sør-Norge og er den største i Buskerud.
  • For sesongen 2005 – 2006 hadde gruppa 16 jentelag (1. mindre enn i fjor) og 3 guttelag (2 mindre enn i fjor), Lagene spilte vanlig regionserie fra og med J/G 12 t.o.m. J17. I Sør Norge serien har 2 lag deltatt J15 og J17. J/G 9-11 år har spilt aktivitetsturneringer. Ved utgangen av 2005 utgjorde gruppa med 252 aktive spillere.

Norway World Cup Handball

  • I Guinness Rekord bok for 1995 kan vi lese på side 209: “Fredag 17. september 1993 kl. 18.10.00 ble den hittil lengste håndballkamp blåst i gang på en spesialanlagt bane på Bragernes torg i Drammen. etter en spilletid på 33 timer, 33 minutter og 33 sekunder ble kampen avblåst den 19. september kl. 03.43.33. Ved spillebytte ble det laget som ikke hadde ballen, byttet med et nytt lag. Det ble benyttet 114 lag fra 42 klubber med 1212 spillere. I kampen ble det sluppet inn 1256 mål, det ble utdelt 52 gule og 1 rødt kort og 62 spillere ble utvist”. Idrettslagets håndballgruppe var med på selve arrangementet og deltok med lag.
  • Håndballgruppa ble med i Stiftelsen Norway World Cup Handball. Den 24. april 1995 stiftet Drammen Håndballklubb, Idrettsforeningen Sturla, Konnerud Idrettslag, Reistad Idrettslag og Åssiden Idrettsforening Stiftelsen Norway Word Cup Handball (NWCH) i Drammen. Grunnkapital er på Kr. 60.000- hvorav Konnerud Idrettslag ved håndballgruppa innbetalte Kr.15.000- av egne midler. Gruppa markerte seg sterkt i avviklingen både i 1996 - 97 – 98 og i 1999 som ble det siste arrangementet. Se for øvrig kapittel 6.

Arrangementer

  • Gruppa har siden romjula 1996 hvert år arrangert Ekorn-cup over 3 dager i håndball i Konnerudhallen. For sesongen 2001 - 02 var det påmeldt 35 lag til serie spill. 51 lag var påmeldt til den tradisjonelle  E-korn cup ved juletider. 
  • I romjula 2006 ( tirs.- 27,-ons.-28, tors.- 29) var det 65 lag (en økning på 14 fra forgående cup) og det ble gjennomført 111 kamper. Et meget vellykket arrangement.
  • Høsten 2005 avviklet gruppa fem fredager med Allidrett med et gjennomsnitt på 60 barn i 8 års alderen. Gruppa arrangerte også håndballskole i Konnerudhallen for gutter og jenter i 3. klasse og som ble gjennomført i februar – mars og ble avsluttet med Mini-cup i St. Halvardhallen med ca 50 deltagere av begge kjønn.

Kretsmestere

  • I 1969 blir pikelaget 12 - 14 år gruppas første kretsmestere innendørs.
  • I 1978 ble 15 års pikelag avdelingsmestere i kretsserien.
  • I 2002 ble Jenter 13 og Gutter 13 kretsmestere.

Divisjonsvinnere

  • A-laget herrer gjorde opprykk til 5 divisjon i 1983 
  • A-lag herrer ble vinner av 4. divisjon men frasa seg opprykk og A-lag kvinner fikk 3. pl i divisjon 3 men frasa seg opprykk
  • A-laget damer gjorde opprykk til 2 divisjon (frasa seg opprykk) i 2002 og vant 3 divisjon i 2003 og fikk opprykk til 2. divisjon
  • I 2004 ble Damer A vinner av 3. div. avd. D og med opprykk i 2. divisjon. Videre med Damer B som vinner av 5. div men frasa seg opprykk. Jenter 14 vant sitt avdelingsmesterskap.

Håndboka for håndballen

  • I håndboka til gruppa, som utkom i 2000, står det i forordet; ”Håndball er en idrett som inneholder det meste. Uansett hvilket nivå den bedrives på, om du er nybegynner eller seniorspiller, tribunesliter eller dommer, håper vi at du vil oppleve både fart og spenning. Håndball er et intenst spill som gir idrettsopplevelser sammen med andre, her lærer du forhåpentligvis å takle både motgang og medgang, en verdifull erfaring som du kan ta med deg i mange andre sammenhenger senere i livet.
  • Videre står det at  sportslig utvalg har som målsetting at vi gjennom vårt arbeid skal kunne skape et godt sosialt miljø, stor bredde, gode holdninger og gi barna våre både trygghet og gode resultater.
  • En ambisiøs og krevende målsetting, som krever at håndballgruppa har tilgang til personer som er villig til å stille opp i ulike verv, enten dette er som trenere/hjelpetrenere eller et administrativt verv. Lykke til videre.

Litt håndball historie

  • Håndball oppstod i Danmark og Tyskland i slutten av 1800-tallet. Det ble da spilt på en fotballbane med 11 personer på laget og etter til dels andre regler. Denne formen var olympisk gren for menn 1936.
  • Den nåværende 7 manns-håndball var det særlig svenskene som stod i spissen for, i begynnelsen utendørs på en noe større bane enn den nåværende innebane.
  • Det første internasjonale håndballforbundet ble stiftet 1928, erstattet 1946 av det nåværende International Handball Federation (IHF), som har rundt 100 medlemsland.
  • 1936 tok sportsklubben Arild initiativ til dette, og 1937 innbød klubben til dannelse av Norges Håndballforbund (NHF).
  • Håndball er lagspill med ball mellom to lag på innendørs bane 40 m lang og 20 m bred. Det gjelder å score flest mål. Hvert lag består av 12 spillere (10 utespillere og 2 målvakter), hvorav 7 er på banen om gangen (6 utespillere samt målvakt). Spillere kan byttes ut når som helst og gjentatte ganger under kampen.
  • Mannlige spillere bruker en ball med omkrets 58 - 60 cm og vekt 425 - 475 g, kvinnelige spillere en ball med omkrets 54 - 56 cm og vekt 325 - 400 g. En håndballkamp for seniorspillere går over to omganger a 30 minutter med 10 minutters pause mellom omgangene, det kan også spilles 2 x 5 minutter ekstraomganger.
  • Etter 1945 fikk spillet stor utbredelse, og NHF hadde 1990 godt over 103.663 medlemmer i 865 klubber fordelt på 22 kretser, den gang det fjerde største særforbundet i NIF.
  • I 2004 var det 5.500 spillende lag og det var 127.000 medlemmer.

Orienteringsgruppa – 21.11.1953

Innledning

  • O-gruppa ble tatt opp i laget 21. november 1953 og ble tilsluttet Nedre Buskerud O-krets.
  • Initiativtaker var Gardar Eskerud og gruppas første oppmann (leder) var Harald Kløvstad som satt til sammen i 8 år.
  • Følgende kommentar fremkommer det første driftsåret; ”Samlede utgifter for sesongen var kr. 177.30,- hvor den største posten var innkjøp av stoff til postflagg.”
  • I årene 1970 til 72 ble det ikke valgt noen oppmenn på generalforsamlingene og Tor A. Thoresen var den på papiret som fungerte som oppmann i det gruppas medlemmer fant det uklokt å legge ned gruppa.

Utøverne

  • Første klubbmester ble klasse over 20 år aktiv var Terje Sommerstad og klasse gutter 16-17 år var Arve Sommerstad. Terje Sommerstad er vel den som har flest klubbmesterskap pr. 2007.
  • Gunnar Lie, Gisle Treholt og Terje Sommerstad ble gruppas første kretsmester for lag i 1956.
  • I 1959 ble det for første gang arrangert  fylkesmesterskap og her blir Øivind Nilsen i O-løp gutter og Per Runar Thoresen i O-løp yngre junior fylkesmestere (Buskerudmestere).
  • Deltagelsen i treningsløp var i 1959, i alt 458 starter.
  • Heidi Thoresen ble gruppas første kvinnelige KM i klasse D13-14 i 1976, samme år som hun vant hovedløpet for yngre i klasse D14.
  • Første Norgesmester i orienteringsløp ble Anbjørg Laukli som fikk Gull i O-løp for NM-veteran i 1985.
  • I 1986 ble Randi Sommerstad den andre med NM Gull i orientering – kl. B-50.
  • Så skulle det gå 18 år før Ellen Moen tok Gull i Orientering  - Junior (kort) i 1994.
  • I alle år har gruppas O-løpere hevdet seg meget bra i de større løpene så som i O-kampen, i Faunus, i  Sørlandsgaloppen, i  Solo-sprinten, Buskerullen i O-cupen, 3-dagers  og i mange andre arrangementer.
  • Skiorienteringen hadde ikke vært avholdt mange gangene før Heidi Ackenhausen tok Gull i NM - Skiorientering – Junior både i 1997 og i 1998. Una Glende Janson fulgte opp med Gull i langdistansen NM Skiorientering i 2002. Gull i lag orientering NM junior stafett på Brandbu ble halt i land av Hege Ask-Henriksen - Una Glende Janson og Marita Weierud i 2003.
  • Orienteringsgruppa har gjennom tidene fått mange kretsmestere og fine plasseringer i NM og i andre renn. Navn på disse utøvere finner du under kapittelet 11 ”Milepæler for Konnerud Idrettslag” i 80 års beretningen.

Arrangementer

  • Krets-O-løp i 1955.
  • Den 7. august 1960 holdt gruppa sitt første nasjonale løp med alle klasser.
  • I 1969 startet trimorienteringen og turorienteringen og det nye Damåsen-kartet var ferdig.
  • I 1969 var høydepunktet gruppas avvikling av Nordisk Orienteringsløp, i samarbeid med Sturla, med over 600 deltagere, som til den tid var det største enkeltarrangement i lagets historie.
  • I 1973 ble det registrert 110 deltagere i turorienteringen.
  • Funus konkurransen i O-løp fra Dalen på Stubberud.
  • Landsleier for 14 - 16 år i 1988.
  • Drammen 3 dagers i O-løp i 1989.
  • Nasjonalt O-løp (Nikkkerud) i 1990.
  • NM junior i Orientering i 1996.
  • Drammen 2 Dagers – Nasjonalt O-løp i 1998.
  • Nasjonalt O-løp i 1999.
  • Drammen 3 Dagers – Nasjonalt O-løp i 2000.
  • KM i stafett Orientering i 2001.
  • NM nattorientering og NM junior stafett i 2002. 
  • Østlandsmesterskapet i orientering i 2003.
  • NM orientering i 2005.

NM - Orientering for junior 6-7-8  september 1996

  • Leder av Konnerud Idrettslag rettet en stor takk til Norges Orienteringsforbund som lot Konnerud Idrettslag ved vår O-gruppe få dette så ansvarsfulle og ærefulle oppdrag å arrangere NM i Orientering for junior 1996 under banketten lørdag 7. sept.
  • Alle O-løpere kan være glade for at Norges Orienteringsforbund valgte å beholde junior-NM og etter å ha avsluttet de tre dagene, først med kortdistanse på fredag og lørdag med den klassiske distansen, må denne form for arrangement har festet seg for å bli.
  • Start og innkomst var på Gardås i Skoger.
  • Med 350 deltagere av landets beste 17 til 20 åringer løpende rundt etter over 100 poster på Slåttmyråsen med nytt kart i nytt uberørt terreng og med over 100 påpassende funksjonærene i  jakten på 14 NM-gull ble det helklaff for vår orienteringsgruppe, idrettslaget og for orienteringsporten.
  • Det var tre fine dager på Gardås i  Skoger. Konnerud Idretttslag er stor takk skyldig alle grunneieres velvillighet for bruk av skogsbilveiene til kartlegging og arrangementsaviklingen.
  • O-gruppas arrangementskomité og o-gruppas medlemmer nedla et kjempearbeid for å få det hele i stand og i velberget i havn.
  • Økonomisk var det fullklaff med kr.117,137.58- i fortjeneste. Inntekter var kr. 466,133,- og utgiftene på kr.348,995.42-.

Drammen 3-dagers 2000

  • Drammen 3 – dagers ble arrangert helgen 30. juni, 1.og 2. juli. Det var o-gruppa i Konnerud Idretttslag som var hovedansvarlig for arrangementet, med Røyken o-lag som meddarrangør.
  • Fredag kveld var det sprintløp fra Spikkestad, på kartet Gyriåsen. Lørdag og søndag var det normaldistanseløp på Konnerud på gruppas nyreviderte kart Stubberud, med samlingsplass på den idylliske eiendommen til Erik Grinderud.
  • Det deltok ca. 500 løpere fra flere nasjoner, hvorav ca.40 % var etteranmeldte. Til tross for at dette skapte mye ekstraarbeid, ble arrangementet gjennomført uten problemer takket være flott innsats fra 50 av o-gruppas medlemmer. Hele 21 familier var representert.
  • O-gruppas unge løypeleggere Marius Ackenhausen, Terje Haare, Una Glende Janson, Marita Weierud og Hege Ask-Henriksen gjorde en utmerket jobb med mange timers arbeid både i terrenget og med utarbeidelse av løypetraseene.
  • Premiene som var bestikk fra Hardangertinn samt utrolig flotte gavepremier fra Gjensidige NOR, høstet mange fine kommentarer og det kom heller ingen klager på arrangementet forøvrig.
  • Den største utfordringen var de 6 uanmeldte, døvstumme russiske o-løperne som plutselig befant seg hjemme hos løpsleder med ønske om å delta på arrangementet. Med overnatting i bobil og dusj hjemme hos løpsleder, ordnet det meste seg. Etter løpene dro de glade og fornøyde videre til sørlandsgaloppen.

NM i orientering 2005

  • NM uka 2005 var fra 8. til 11. september og ble arrangert i samarbeid med IF Sturla. Det var første gang at disse to klubbene gikk sammen om et så omfattende arrangement ved at alle løpene skulle arrangeres i fellesskap.
  • Det ble arrangert NM i langdistanse for senior og junior og kvalifiseringsløp med finaler for NM mellomdistanse samt NM-stafetter. I tillegg ble det også arrangert et "vanlig" o-løp åpent for alle på lørdagen.
  • Med fire intense dager nær MIF hytta og på Grinderudjordet med rundt 1400 startende, ca 550 junior - senior løpere og med ca. 120 funksjonærer vil dette arrangementet gå inn i O-historien som et av de beste.
  • På den vellykkede banketten på lørdag ga visepresidenten av NOF nettopp uttrykk for dette.

Avslutning

  • O-gruppa er en av de mest stabile og solide grupper innen laget med svært god økonomi og driver et godt målrettet arbeid innen for sine rammer.

Litt orienteringshistorie

  • Det ble arrangert orienteringsløp i Norge fra 1890-årene og noen år fremover. Interessen var størst blant speidere og militære.
  • Rundt 1925 ble orienteringsidretten tatt opp på ny her i landet, og den slo igjennom i 1930-årene, blant annet innen skoleidrett.
  • Fra 1939 ble orientering ledet av et utvalg i Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund (NOF) ble stiftet i 1945.
  • Orientering, orienteringsløp, o-løp, er en idrett hvor det på kortest mulig tid gjelder å ta seg frem gjennom en terrengløype via flere kontrollposter.
  • Hjelpemidlene er kart og kompass.
  • Kartene er spesielle o-kart i stor målestokk (1:15 000, ekvidistanse 5 meter), kompasset et vanlig turkompass eller et tommelkompass.
  • Norges Orienteringsforbunds hadde i 1990 - 31.490 medlemmer og hadde pr. 1. januar 2006 ca. 26.000 medlemmer.

Bandy gruppa (Skøytegruppa) – 27.11.1980

Innledning

  • Skøytegruppa ble opptatt i laget 27. november 1980 og på vår-generalforsamlingen 8. mai 1981 ble første lovlige skøytestyre valgt. Initiativtaker var Ola Heggen og Bjørn Dokka og sistnevnte ble gruppas første formann og var formann i fem år.
  • Det hadde gjennom mange år vært interesse for å få til en permanent skøytebane på Konnerud. Stordammen og Ormetjern hadde vært og blir fortsatt benyttet som isflater, men ved store snøfall byr dette på problemer med å få fjernet snøen.

Oppstarten

  • I brev av 05.10.79 henvendte noen medlemmer seg til lagets arbeidsutvalg om baneløsninger. Det ble gitt klarsignal til at arbeidet kunne fortsette med de framlagte alternative løsninger for en permanent skøytebane.
  • I brev av 08.11.79 framla gruppa 7 alternativer hvor “Sandane”, nåværende skøytebane, pekte seg ut som det beste. Området hadde fin beliggenhet i forhold til klubbhuset og det nye sentralidrettsanlegget. Eieren av området, Toll Tollum, ble kontaktet.  Han stilte seg meget positiv til saken og ga gruppa tillatelse til å opparbeide området til skøytebane. Drammen kommune møtte gruppa med velvilje. Parkvesenet, ved Steinar Sannes, hjalp til å grovplanere feltet, samt å kjøre vekk mengder med fyllmasser.  Drammens El. verk hjalp gruppa med å sette opp lysstolper, strekke kabler, som var mottatt som gave fra norsk kabelfabrikk, og monterte lysarmaturen.
  • I siste sekel av 1980 var gruppa klar til å vanne flaten.  Det ble pumpet ca. 2,5 mill liter vann fra Svensedammen som dannet gruppas første skøyteflate på land.

Skøytehytta

  • Det ble nå aktuelt med et skifterom for de som ville benytte banen. Dette ga gruppa uttrykk for i et avisintervju i 1981 og etter en annonse i byens aviser. Straks etter fikk gruppa i gave fra Drammen kommune en laftet tømmerhytte på 35 m² etter en ekspropriasjon i Gåserudgata. Hytta ble “ribbet” til skinnet og flytting var klar utført av medlemmer av hockey pockey gutter og noen i våre egne rekker.  Den 300 m lange veien ut til Gåserudgata var for smal og rydding av trær måtte til. Hytta ble transportert gratis av Arvid Nordahl ned til Sandane og ble satt i stand og sto ferdig til bruk i 1982. Samme år fikk gruppa egen brakke, hvor utstyr etc. blir oppbevart. 

Organiseringen – ishallprosjekt

  • Gruppa ble tilsluttet Norges Skøyteforbund 26. oktober 1981 og 11. november 1983 til Norges Bandyforbund.
  • Allerede i 1980 ble det ansett at det var viktig å ha et handlingsprogram for gruppa, og i mars 1982 presenterte gruppa et 34 siders A4 dokument.
  • I 1981 gikk gruppa inn i forhandlinger med Norges Ishockeyforbunds ishallkomite, vedr. ishallprosjekt. Prosjektet ble for dyrt og etter et møte med Rolf Kirkevaag ble saken lagt på “is”.
  • I sesongene 1980 til 1982 ble det vist en enorm interesse for skøyteaktiviteter med opptil 130 utøvere på en kveld i gruppas kunstløpsskole, bort i mot 40 utøvere i lagspill pr. kveld og med 43 som tok skøyteknappen på en søndag.

Bandy i idrettslaget

  • Gruppa besluttet i 1982 at en organisert serie for lagspill skulle settes i gang for sesongen 83/84. Interessen var enorm. Med over 120 utøvere i intern og ekstern serier i knøtter og lilleputt, ble gruppa plutselig en av Buskeruds største bandygrupper. I lilleputtserien endte laget på 4. plass på tabellen, og i det uoffisielle NM for lilleputt endte laget på 4. plass. Første sesong deltok Klas Andersen og Andre Sønstrød på kretssamling for lilleputter.
  • Skøytegruppa arrangerte bandy landskamp den 29.desember 1985 mellom landslaget og pressens lag på Sletta. Første gang ble det sunget vår nasjonalsang på Sletta.
  • I sesong 1989 hadde kunstløpsskolen stabilisert seg på 30 utøvere over 19 treningskvelder og 41 tok skøyteknappen i en eller annen valør på en søndag.
  • Den 4. og 5. januar 1997 arrangerte skøytegruppa for sjette gang Vekter Cup i bandy for lillegutt og minigutt med 54 påmeldte lag. Arrangemessig og økonomisk ble det en suksess. Bandy - cup er  også arrangert fra 1997 og frem til i dag.
  • De har i sesongen 2003/04 hatt til sammen 7 lag i seriespill som utgjorde 72 spillere. Videre har det vært avholdt allidrett/bandyskole for 1. og 2. klassinger født henholdsvis i 1997 og 1998 i januar og februar og som ble avsluttet med en intern Minicup den 5. februar.

Litt bandy historie

  • I Norge ble Kristiania Hockeyklubb stiftet 1903, og den første offisielle kampen ble spilt 1905 mellom denne klubben og Kristiania Skøiteklub. Fra 1907 ble bandy spilt med 7-mannslag etter mellomeuropeisk mønster og kalt hockey på is eller ishockey.  NM i denne bandyformen ble arrangert 1912 - 1928. 
  • Norges Bandyforbund ble stiftet 1920 under navnet Norges Ishockeyforbund; tidligere sorterte bandy under fotballforbundet.
  • I 1929 gikk man over til NM (cupturnering) i den nåværende 11-mannsbandy, og forbundet fikk navnet Norges Bandyforbund, dette fordi den kanadiske ishockey kom til Norge. 
  • Den første landskampen ble spilt allerede 1927 mot Sverige (tap 1-3), vår første seier kom mot Sverige under OL i Oslo 1952.
  • Noen folkesport som i Sverige og Finland er den imidlertid ikke blitt, og internasjonalt har vi bare hevdet oss av og til, bl.a. ble Norge nr.  2 i VM 1965 etter Sovjet.
  • Det internasjonale bandyforbundet (IBF) ble stiftet 1955, og VM ble første gang arrangert 1957, siden 1961 hvert annet år. Deltagerland er Sverige, Finland, Sovjet, Norge og siden 1985 USA. Canada, Nederland, Ungarn og Vest-Tyskland er også tilsluttet IBF.  Bortsett fra 1981, 1983 og 1987, da Sverige gikk til topps, har tidligere Sovjet og nå Russland vunnet flesteparten av VM-titler.
  • Bandy er opprinnelig et engelsk spill, kjent allerede fra 1700-tallet.  De første spilleregler ble fastlagt ca. 1890, og bandy spredte seg samtidig til andre land, særlig Sverige og Russland, til Finland og Norge noe senere.
  • Norges Bandyforbund - 1920 med 5.502 medlemmer i 1990 og for 2006 hadde forbundet over 20.000 medlemmer.

Volleyballgruppa – 30.04.1984

Innledning

  • I hovedstyremøte den 30. april 1984 ble det bestemt at det skulle utarbeides et fremlegg til vår generalforsamlingen 10. mai 1984 for etablering av volleyballgruppe i laget.
  • Initiativtager var Hilde Brastad Ramsfjell og gruppas første formann ble Ingun Kjøstolfsen.
  • Vår generalforsamlingen fattet følgende vedtak enstemmig: “Det søkes om opptak i Norges Volleyballforbund, og opprettelse av Volleyballgruppe med eget styre skjer i henhold til lovene.”
  • Det begynte med en liten håndfull spillere. I 1996 gjorde herrelaget det bra i 4. divisjon og pike/damelag som deltok i cuper. Gruppa hadde den gang god kontroll på økonomien som ble dekket gjennom aktivitetskontingent og kakelotterier.
  • Våren 1999 kunne gruppa benytte anlagt Sandvolleybane rett ut for inngangspartiet til Konnerudhallen.
  • I 2002 var det ingen ledere til å ta seg av utøverne og gruppa ble inntil videre nedlagt. Den kom igjen på bena i 2004 med et nytt forsøk fra Hilde B. Ramsfjell og Terje Brun Pedersen (trener) som startet opp den 27. april med 8 treneringer med ca 20 utøvere frem til 17. juni 2004. Gruppa har nå jevnlige treninger men det nyetablerte styre fungerer ikke mer. I 2007 mangler gruppa igjen ledere.

Litt volleyball historie

  • Volleyball ble oppfunnet av den amerikanske KFUM-lederen William C. Morgan 1895.
  • Spillet ble introdusert i Europa gjennom amerikanske soldater under den første verdenskrig.
  • Det internasjonale volleyball-forbundet, Federation Internationale de Volleyball (FIVB), ble stiftet 1947, og det første VM ble arrangert 1949, for kvinner 1952.
  • Volleyball ble innført til Norge av Arbeidernes Idrettsforbund 1936.
  • Norges Volleyballforbund ble stiftet 1946.
  • Volleyball (av eng. volley) er et lagspill hvor to lag slår en ball frem og tilbake over et nett; spilles nå stort sett innendørs. Hvert lag har seks spillere på banen, i tillegg maksimalt seks innbyttere. Tre av spillerne er frontspillere, tre er bakspillere. Spillerne på hvert av lagene må i serveøyeblikket stå oppstilt i et visst innbyrdes forhold, men kan straks serven er tatt, innta en hvilken som helst posisjon på banen.
  • Spillet går ut på å slå en ball ved bruk av volley-slag frem og tilbake over et nett, dvs. uten at ballen berører gulvet, derav navnet volleyball. Nettet er 1 m bredt og 9,5 m langt, netthøyden er 2,43 m for menn, 2,24 m for kvinner. Det deler banen i to like deler på 9 x 9 m, hver banehalvdel er videre delt i to felter, hvor feltene nærmest nettet kalles lagets angrepsfelt eller frontsone.
  • Rundt banen skal det være fritt for hindringer minst 3 m til alle kanter, takhøyden minst 7 m, i VM og OL 12,5 m. Ballen er en luftfylt lærball, omkrets 65 - 67 cm, vekt 260 - 280 g.
  • Laget som først får 15 poeng, vinner normalt et sett. Hvis stillingen 14 - 14 oppstår, fortsetter settet til et lag har to poengs overvekt, men ikke lenger enn til 17 poeng.
  • Norges Volleyballforbund består av 4 regioner; 19 kretser, rundt 450 klubber og hadde 23.203 medlemmer i 1990.

Allidrettsgruppa -  1985

  • Våren 1985 tok Bjørn Dokka initiativ ovenfor lagets hovedstyre at det burde opprettes en Allidrettskomité i idrettslaget som skulle ivareta de helt små med allsidighet som det primære i idrettsopplæringen.
  • Tilskrev NIF 20. august 1985 om kildehenvisninger eller stoff om barneidrett og sendte søknadsskjema vedrørende økonomisk støtte fra Norges Idrettsforbund i november 1985.
  • Komiteens konstituerende møte ble avholdt den 27. januar 1986 og komiteen besto av Bjarne Spangberg, Halvor Lurås og Bjørn Dokka. Sistnevnte ble gruppas første formann som han var i 8 år.
  • Presentasjon av komiteens arbeid ble avholdt på klubbhuset 29. november 1986 og det ble konkludert enstemmig at Konnerud Idrettslag skulle opprette egen Allidrettsgruppe med eget styre.
  • Allidrettstyret besto av leder, nestleder, sekretær, kasserer, trenerkoordinator, utdanningsansvarlig, utstyrsforvalter og et styremedlem samt en valgt representant fra hver av de idrettsaktive grupper.
  • Komiteen utarbeidet allidretts-innstilling av 4. februar 1987, som ble overlevert alle i lagets arbeidsutvalg og øvrige hovedstyremedlemmer for behandling i hovedstyremøte 9. februar 1987. I møtet ble følgende vedtak fattet: "Allidrettskomiteen har fullført oppgaven til styrets tilfredshet. Gruppene kommer med sin innstilling til hva som skal skje videre, på Hovedstyremøte 6. april." (Den gang besto idrettslagets hovedstyre av 7 personer i arbeidsutvalget, 8 idrettsaktive grupper og 7 personer fra andre ikke idrettsaktive grupper til sammen 22 personer av begge kjønn).
  • Fra hovedstyremøte 6. april 1987 var konklusjonen; ”Sak 16 - Samtlige styremedlemmer som uttalte seg, var meget positivt innstilte til Allidrettsutvalgets forslag om innføring av "Allidrett" i KIL. Vedtak: “De aktive grupper leverer navn på sin representant til den nye barneidrettsgruppa til formannen i Allidrettsutvalget, nå representant for fotballgruppa, Bjørn Dokka. Utdanningsleder til trår komiteen."
  • Det skulle imidlertid vise seg at det var ikke lett å få etablert gruppen i det enkelte formente at noe barneidrett og allsidighet trengte ikke idrettslaget.
  • • I Allidrettsutvalgs møte 23. november 1987, ble det overlatt til hovedstyre i møte 30. november 1987 å bestemme et eventuelt nytt møte for Allidrettsgruppa. Fremlegget til lagets Generalforsamling om etablering av allidrett ble i nevnte møte trukket tilbake p.g.a. mindretallet ikke følte idrettslaget var modent til å opprette Barne/Allidrettsgruppe.
  • • Frem til hovedstyremøte 30. mai 1988 ble det referert følgende under "Sak 29.02 - Allidrett. Vedtak: Allidrett tas opp som tema til høsten."
  • • Høsten 1989 ble det lønnet en hovedtrener og gruppa fikk bistand fra St. Halvard skole med fire elever fra idrettslinjen i flere år og som kompensasjon fikk elevene noe treningsutstyr.
  • • Etter en hektisk administrativ tid fram til onsdag den 4. oktober 1989 kunne representanter for Allidrettsutvalget registrere over 100 barn som hadde møtt frem til den første dagen i Konnerudhallen. Det var herlig følelse for representantene etter at de startet opp med det hele våren 1985 med forsøk å få innført allidrett/barneidrett i Konnerud Idrettslag. Barna møtte frem det første året med 29 ganger og fremmøte prosenten lå på ca. 80 % av totalt 100 påmeldte.
  • • Sesongen 1990 startet opp i Konnerudhallen den 10. november etter en svært vanskelig økonomisk periode da hovedstyret hadde lånt Allidrettsgruppas overskudd og kunne derved ikke få annonsert vår oppstart for to grupper, en for 5-6 år og en gruppe for 7-8 år. Som en kuriositet skal det nevnes at det måtte et generalforsamlingsvedtak til for at Allidrettsgruppe skulle få trene i Konnerudhallen hver tirsdag fra 16.30 til 18.00. Enkelte grupper mente de ble frastjålet treningstid fra noe som ikke hørte hjemme i idrettslaget.
  • • Judogruppas inntreden var et meget populært tiltak og idretten i seg selv må kunne sies å kunne fange opp svært mye av alle de forskjellige idretter en idrettsutøver vil komme ut for før eller siden.
  • • Sesongen 1991 ble allidrettsgruppa forespurt av skolene på Konnerud at det var stor interesse med gruppas kompetanse for deltagelse i skolefritidsordningen. Ordningen kom i gang og ble de to første år en suksess. I 1993 var det liten interesse og gruppa valgte å legge idrettslagets deltagelse i skolefritidsordningen ned.
  • • Nytt for gruppa var at vi for sesongen 1991 startet med tre grupper, en for 5-6 år, en for 7-8 år og en gruppe for 7-8 år.  9-10 år. I 1996 deltok det 211 barn i alderen 5 til 8 år. Avslutningen hvert år var enten ute eller i Konnerudhallen, alt etter som været var, med utdeling av diplomer og med boller og brus.
  • • Aktivitetsplanen, som ble utarbeidet i begynnelsen av 90 årene, ble fulgt for hvert år med start i september frem til siste uke i mai, hver tirsdag både i hallen og ute på de respektive gruppeskoler. Denne modell, med tilholdssted i hall, ute og på våre barneskoler ble mer eller mindre fulgt frem til 2002.
  • • Da maktet ikke de ansvarlige for allidretten mer i det de hadde store problemer med å skaffe foreldre som kunne ta et ansvar i styret og hjelpe til med allidretten.
  • • Hovedstyret besluttet at for sesongen 2003-2004 skulle en ny modell utprøves som gikk ut på at barna skulle delta direkte i barneidrettsskoler i de idrettsaktive grupper med måneds fordelig mellom gruppene. Barna ville også på denne måte få oppleve idrettslagets forskjellige idretter innenfor rammebetingelsene i idrettsbestemmelsene.
  • • Hovedstyret var av den klare oppfattning at alle måtte strebe etter å få til den gamle ordningen igjen.
  • • I idrettslagets lov § 17-1 skal Hovedstyret – pkt e. ”Ivareta NIF’s bestemmelser for barneidrett.” og i § 18 - gruppestyrer siste ledd pkt. 12 står det; ”De idrettsaktive gruppene skal bidra til å oppfylle NIF’s gjeldende regler for barneidrett og bidra til organiseringen av dette jfr. organisasjonsplanen og vedtak i Hovedstyret”.
  • • Hvis de idrettsaktive grupper etterlever disse forordninger bryter ikke idrettslaget bestemmelsene for barneidrett. Gruppene må derfor ta hensyn til at idrettskolene skal tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring hvor det tas sikte på å stimulere barnas fysiske, psykiske og sosiale utvikling samt gi en opplæring og innføring i flere idretter. Nevnte innebærer at hver gruppe må være kreative og må etterstrebe dette for å holde seg innefor lovverket. Hovedstyret forventer at hver gruppe tar dette til etterretning og vurderer selv om de etterlever dette.
  • • Allidretten skal gi barn et variert og allsidig tilbud av aktiviteter som imøtekommer barnas fysiske og psykiske behov, deres behov for lek og samvær og deres behov for mestering og spenning. Gjennom Allidretten skal det skapes en varig interesse og gode vaner for fysisk aktivitet og idrett.
  • • Både nasjonalt og internasjonalt finner vi vedtak og anbefalinger som sterkt understreker betydningen av at Allidretten stimulerer til allsidighet. Det vil si at alle barn bør ha deltatt i Allidrett før de tar til med trening i en særidrett. Gjennom dette legges grunnlaget for idrettsutøveren slik at risikoen for skader reduseres ved at det skapes gode vaner for allsidig og variert trening. Barna gis derved anledning til å bli kjent med flere idretter før de velger den særidrett som de eventuelt vil spesialisere seg i. Disse anbefalinger må lagets idrettsaktive grupper prøve å etterleve.
  • • For 2007 etterleves NIF’s bestemmelser for barneidrett fortsatt med idrettslagets ”nye modell”.

Tennis Gruppa – 12.12.1985 - Nedlagt i 1992

  • Etter noen år med tennisspill på asfalterte parkeringsplasser og Fredholtbanen tok Tom Børre Dokka initiativet på vegne av de som var interessert i tennis og sendte en forespørsel til idrettslaget den 31. juli 1985 om etablering av en tennisgruppe. Hovedstyret så positivt på saken og fremlegg til generalforsamlingen 12. desember 1985 ble utarbeidet. Mot en stemme, gikk generalforsamlingen inn for fremlegget og gruppas første styre og medlemmer ble valgt inn, 11 i alt. Gruppas første og eneste formann ble Bjørn Dokka. Svar på søknad om opptagelse i Norges tennisforbund ble mottatt med opptagelsesdato 10. november 1986. I de årene gruppa var “levende” disponerte de noen få timer i uka i Konnerudhallen.
  • Det var mange likhetspunkter vedrørende anlegg i tennis og skøytegruppa som medførte i 1998 en fusjonering mellom disse to grupper og følgende vedtak ble fattet i hovedstyret: ”Hovedstyret godtar at Tennis-og Skøytegruppa inngår en samarbeidsavtale og betraktes som en arbeidsgruppe. Gruppene velger hver sin formann som møter i hovedstyret, forøvrig kan de ha felles styremedlemmer.”.
  • Det ble videre nedsatt en anleggskomité som kom frem til beste banealternativ var området som ligger bak Konnerudhallens bakside. Dette ble nedstemt av hovedstyret og komiteen utarbeidet forslag tennis - rinkbandy bane på Sandane. I første omgang ble også dette nedstemt av hovedstyret.
  • Gruppa ba igjen idrettslaget om å vurdere tidligere forslag til å anlegge tennisbane og rinkbandy/ishockey-bane på Sandane. Området ble i sin tid overdratt fra grunneier Toll Tollum til Dr. Kommune for at daværende interessegruppe for skøyter skulle kunne ha et tilholdssted på Konnerud.
  • Anleggskomiteen fremla fullstendig prisoverslag for bruk til STUI søknad på kr. 499.850- eks. m.v.a.
  • Det ble kun inntatt 200 dugnadstimer og det ble ikke tatt hensyn til at gruppa kunne skaffe en del til rimeligere pris bla. lysarmatur. Det skal nevnes at Norsk Kabel lovet gruppa, gjerder, stolper og annet tilbehør gratis og videre skulle all asfaltering på ca. 1800 m2 utføres gratis, kun til selvkost på asfalten.
  • Tennis-og skøytestyret hadde tidligere i fellesskap gått fullt og holdent inn for nevnte, og gruppa var den gang fortsatt av den formening at et slikt prosjekt burde være en idrettslags sak under den forutsetning hovedstyret ville opprettholde en tennisgruppe i idrettslaget. Gruppa håpet den gang at idrettslaget kunne tenke seg å bruke noe av NM-overskuddet til å starte opp med et slikt anlegg.
  • Siste gangen det var oppe til behandling i hovedstyret, både når det gjaldt fusjonering mellom skøyte-tennisgruppa og det innsendte anleggsforslag, ble begge forslag nedstemt i hovedstyret mot fotball- skøyte- og tennisgruppas stemmer. Forslaget ble heller ikke fremmet for Generalforsamlingen av hovedstyret.
  • Tennis/skøyte styret ba deretter hovedstyret om at de fremmet forslag for å nedlegge Tennisgruppa som en idrettsgren i laget under den formening at hadde ikke gruppa anlegg fikk gruppa selvfølgelig ikke utøvere eller ledere til å ta seg av det hele.
  • På Konnerud Idrettslags Generalforsamling den 13. februar 1992 ble det fattet enstemmig vedtak på å legge ned Tennisgruppa og meddele Norges Tennisforbund nevnte. Gruppas leder sendte nevnte brev dagen etter og daværende daglige leder fikk overlevert, to protokollmapper med alle skriv, dokumenter, etc., for Tennisgruppa.

Litt tennis historie

  • Tennis oppstod antakelig i Italia på 1300 tallet. Det franske spillet “jeu de paume” regnes også som en av forløperne, og dette spillet praktiseres fremdeles i UK, USA, Australia og Frankrike i form av “real tennis”.
  • Moderne tennis ble lansert av briten Walter Wingfield i 1874 og er kalt “lawn tennis” fordi det spilles på gressplener.
  • Det internasjonale tennisforbundet, “International Lawn Tennis Federation (ILTF)” ble stiftet i 1912.
  • Som mosjonsidrett forekom tennis i Norge allerede i slutten av 1870- årene, og de første klubbene ble dannet i 1888, Christiansands Lawn Tennis Klub og tennisavdelingen i Christiania Footballclub.
  • Norges Tennisforbund ble stiftet i 1909 og hadde 25.856 medlemmer i rundt 220 klubber i 1990.
  • Tennis er et ballspill med racket for to eller fire personer. Banens lengde er 23,77 m x 10,97 m og denne deles på tvers av et nett som er 91,5 cm høyt. Banedekket var opprinnelig gress, kan nå være grus, asfalt, betong eller kunststoffdekke, på innendørs baner tregulv eller kunststoff. Tennisballene er filtkledde gummiballer med vekt 56,7 - 58,5 gram og en diameter på 6,35 - 6,67 cm.

Judo  gruppa – 25.10.1990 – Nedlagt i 2000

  • Judogruppa ble stiftet 25.november 1990 og ble opptatt i Konnerud Idrettslag på generalforsamlingen samme år. Initiativtaker var Sven Ove Johansen og som ble gruppas første formann.
  • Judogruppa tilbød trening til alle fra 9 år og oppover og for de som var yngre hadde gruppa tilbud gjennom allidretten. Judogruppas utøvere trente tre ganger i uka i judorommet i Konnerudhallen.
  • Gruppas utøvere har markert seg sterkt i ordets betydning gjennom deltagelser i NM.
  • I 1994 fikk gruppa 3 NM gull og 1 sølv med Kathrine Raaen - Junior klasse 66kg, Leif Olve Dolonen Larsen - Junior klasse 86kg og Dan Tore Evensen – Juniorlag og Kawai Singh Kahlon fikk sølv Junior kl. ”Shiai” minus 60kg. I 1995 fikk Leif Olve Dolonen Larsen sølv - Senior pluss 95kg.
  • Judogruppa arrangerte NM-senior for kvinner og menn 18. og 19. mars 1995. Arrangementet ble av presidenten i Norges Judoforbund betegnet som det beste NM noensinne.
  • Åpent Skandinavisk Mesterskap for 1997 ble tildelt judogruppa og som de gjennomførte på en ypperlig måte. Ekorncup i judo ble også arrangert av gruppa. Fra 1998 var det er ingen ”ledere” som vil ta ansvar i gruppa og dermed meldte flertallet av utøverne seg inn i andre klubber. 3. juni 1999 meddelte Norges Judoforbund av at lagets Judogruppe var strøket som judoklubb i Norges Judoforbund.
  • På generalforsamlingen 23. februar 2000 ble Judogruppa strøket som medlem av Konnerud Idrettslag. Foranledningen var at i de senere år hadde Judogruppa pådratt seg gjeld (23’) til hovedlaget samtidig som alle aktiviteter hadde opphørt selv etter flere forsøk å få i gang gruppa.
  • Gruppas verdier var en del judomatter og som gikk til noe dekning av stiftet gjeld. Resterende beløp måtte føres på lagets ”tapskonto”.

Litt judo historie

  • Judo betyr “myk vei” og er en kampsport som kommer fra Japan.  (Jap. ju = myk og do = vei).
  • Judo ble utviklet i fra Jiu-jitsu av professor Jigoro Kano i 1882. Kano tok vekk alt han syntes var tvilsomt og la til egne øvelser. Judoens grunnleggende prinsipp er; “Minst mulig kraft og mest mulig effektivitet”, Judo er for tiden verdens største kampsport. Judosporten var med i De Olympiske Leker i Tokyo I 1964 og har vært obligatorisk OL gren siden OL i München 1972.
  • Judo tilstreber størst mulig effekt med bruk av minst mulig kraft, og bygger på innøvd teknikk, styrke, utholdenhet, hurtighet og smidighet. Også psykisk styrke og rask kombinasjonsevne er viktig.
  • Treningen foregår innendørs og rommet hvor treningen foregår i kalles dojo. En judokamp (shiai) foregår innenfor et oppmerket kampområde på minst 9x9 meter omgitt av et sikkerhetsområde. Det konkurreres i sju vektklasser pluss åpen klasse.
  • Påkledningen er en hvit eller blå bomullsdrakt med innvevde forsterkninger. Den holdes sammen med et belte som går to ganger rundt livet og er knyttet I en spesiell knute. Fargen på beltet viser innehaverens grad. Elevene gjennomgår seks læregrader, kyu, og det er ti mestergrader, dan.
  • Norges Judoforbund ble stiftet i 1967 og hadde i 1990 4.982 medlemmer.

Sykkel Gruppa - 2007

Innledning

  • Den 23. august 2006 mottar hovedstyret i Konnerud Idrettslag søknad om å få starte opp en undergruppe for sykkel i Konnerud IL undertegnet Ole Martin Anmarkrud og Trond Jensen.
  • Arbeidsutvalget behandler saken i sitt møte nr. 3-06/07 den 21.september 2006 og anbefaler at sykkelgruppa blir inntil videre en undregruppe av skigruppa.
  • Søknaden blir diskutert i HS møte nr. 4-06/07 av 26.november 2006 og kommer til at sykkelgruppa bør bli en egen gruppe i laget. Hovedstyret godkjente deretter enstemmig i HS møte nr. 5-06/07 den 7. desember 2006 at fremlegg for etablering av egen sykkelgruppe i laget skulle fremmes på den ekstraordinær generalforsamling 4. januar 2007 som pkt. 4.01 under fremlegg.
  • Sykkelgruppa ble opptatt som egen gruppe i idrettslaget og under den forutsetning at den skal være selvfinansierende. Gruppa skal følge de lover og rammebetingelser som gjelder for hele Konnerud idrettslag. Ole Martin Anmarkrud ble gruppas første leder. 
  • Sykkelgruppa har meldt seg inn i Norges Cykleforbund og i Buskerud Idrettskrets. Bakgrunn for innmeldingen i Norges Cykleforbund er at for å kunne delta i sykkelritt må de aktive (barn og voksne) løse lisenser, noe som må gjøres gjennom en godkjent sykkelklubb tilsluttet forbundet. 

Satsing

  • Sykkelgruppa vil primært satse på barn og unge, dvs. fra 8-9 år og oppover med 2-3 treningsgrupper, avhengig av interesse og alderssammensetning.
  • Sykkelgruppa vil primært drive med terrengsykling, og kanskje noe landevei. Av treningsfasiliteter vil det for de minste være aktuelt å bruke Sletta (grusbanen), samt lysløype og stier som er i nærheten av denne.
  • For større unger og ungdom vil man ofte dra lenger ut i marka både på veier, lysløpe og stier. I første omgang ser sykkelgruppa for seg dette som en ”sommeridrett” der tilbudet bare vil være tilstede om sommeren.
  • Gruppa ser derfor ikke behov for å bruke innendørs fasilitetene som idrettslaget har (hall, garderobe osv.).
  • Våren 2007 starter gruppa opp med følgende treningsgrupper:
    • Treningsgruppe terreng for 3. og 4. klasse / 9 - 10 år (1998 og 1997)
    • Treningsgruppe terreng for 5. og 6. klasse / 11 – 12 år (1996 og 1995)
    • Treningsgruppe terreng for 7. og 8. klasse / 13 – 14 år (1994 og 1993)
  • Gruppa skal arrangere 2-3 sykkelritt (rundbane) til sommeren 2007 med utgangspunkt i skistadion.
  • Av andre ritt skal gruppa prioritere å være med på Scott Cup og eventuelle andre lokale ritt for de som ønsker et aktivt tilbud.
  • I tillegg vil Team Tri Sport fortsette med sine treninger for voksne som tidligere. (Sykkelgruppa skal ikke engasjere seg nevneverdig i disse treningene)

Økonomisk profil i sykkelgruppa

  • Gruppa ønsker en rimelig profil i idrettslaget. Dvs. at gruppa forsøker å ha relativt rimelige aktivitetskontingenter slik at kostnadsnivået holdes lavest mulig for utøverne i gruppa.
  • • Videre skal hver enkelt betale for det de er med på, dvs. at sykkelgruppa ikke dekker noen kostnader for utøvere uavhengig av nivå.
  • • Gruppa legger opp til en profil med ingen eller få dugnader utover arrangement av egne ritt, treninger og evt. samlinger.

Litt sykkel historie

  • Den første sykkelklubben ble stiftet i 1882 i Oslo, den gang Christiania, ca.10 år etter at de første velosipeder (sykler) kom til Norge. NCF ble stiftet 26. oktober 1910 og administrerer grenene landevei, terreng, BMX og bane.
  • Det første verdensmesterskapet i sykling ble holdt i Chicago i 1893.
  • Sykling var en olympisk gren allerede fra de første lekene i 1896.
  • Vår første olympiske gullmedaljør er Knut Knudsen, som vant på 4000 m bane i München i 1972. Han vant også VM-gull året etter på samme distanse. I 2004 vant Gunn Rita Dahle olympisk gull i grenen terreng rundbane i Athen, Hellas.
  • Vår første verdensmester på bane var Wilhelm Henie. (1894 - Antwerpen)
  • Vår første og hittil eneste verdensmester i BMX er Thor-Arne Dybdahl, som vant VM-gull på hjemmebane (Sandnes) i 1991.
  • Sykkelsportens gode tider begynte med at Monica Valvik vant gullmedalje i landeveis-VM på Sicilia i 1994, i disiplinen fellesstart. Dette var vårt første gull på landevei noensinne. Etter dette gikk det slag i slag - med Kurt Asle Arvesens gullmedalje i VM fellesstart for U23 i 1997 (Verona, Italia) og Thor Hushovd som ble verdensmester i tempo-VM for U23 i Falkenburg, Nederland i 1998. I 2002 tok Gunn Rita Dahle sitt første gull i VM Terreng Rundbane i Østerrike og siden har hun vunnet det meste som er verdt å vinne i terreng-sykling.

Norges Cykleforbund (NCF)

  • Er tilsluttet Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite
    - Nordiska Cykelförbundet
    - Union Europeen de Cyclisme
    - Union Cycliste International
  • NCF består av 18 kretser/sykkelutvalg og 204 klubber. I 2004 var det 17.489 aktive i norske sykkelklubber. Av disse var 14.357 menn og 3.132 kvinner. NCF har de siste årene opplevd en økende interesse for sykling. Særlig gledelig er økningen i antallet barn og unge i organisasjonen. Fra 2000-2004 hadde vi en aktivitetsøkning på 36 % i aldersgruppen 6-19 år.
  • Antall lisenser i 2004:
    - Aktive lisenser:               3.041
    - Helårs turlisenser:             870
    - Engangs turlisenser:    18.258
  • Lisens er obligatorisk for å delta i alle typer tiltatte ritt. Den inneholder bl.a. en ulykkesforsikring. I trimritt er lisens ikke nødvendig, og her blir det ikke tatt tid. NCF har en forsikringsordning for trimryttere. Det koster kr. 20,- pr. ritt pr. person, hvorav klubben beholder kr. 5,-.

Sponsorer



 

 Thorsbergveien 23 3032 Konnerud Kontor: 32 88 56 45 Telefax: 32 88 34 10 Klubbhus: 32 88 53 20