~ Kort historikk
Riksmålsforbundet
er en språkpolitisk organisasjon som arbeider for
- Å hevde
riksmålets posisjon i vårt samfunnsliv: som offisielt skriftspråk, som
kulturspråk, som fellesspråk i de funksjoner hvor et standardisert
talespråk er på sin plass.
- Et stabilt og
normfast språk på tradisjonens grunn
- Bedre språk
og høyere språkbevissthet hos alle som bruker norsk i tale og skrift
- Bedre
norskundervisning på alle skoletrinn
- Å oppheve
kvotebestemmelser om bruk av målformene.
- Å gjøre
skolens opplæring i skriftlig sidemål frivillig
Forbundets
historie
Vi kan dele historien i tre faser, som overlapper hverandre.
1. Forbundet ble stiftet i 1907 på initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson
og hadde brodd mot landsmålet (nynorsken). Landsmålet ble hjulpet frem av
storting og regjering og hadde fått sin organisasjon i 1906, som alt året
etter oppnådde å få innført obligatorisk landsmålsstil til examen artium.
Riksmålsforbundets kamp mot landsmålet var en direkte kamp, og en hovedsak til
inn i mellomkrigstiden. Vår motstand mot nynorskarbeidet i dag gjelder især
den obligatoriske skriftlige sidemålsopplæringen og bestemmelser som
favoriserer nynorsken i offentlig tjeneste.
2. I 1917 ble samnorsk et politisk mål. Det skulle nås ved at
rettskrivningene for riksmål og landsmål, ble smeltet sammen. Først ble det
forsøkt med valgfrihet, senere (fra 1938) ble det mere bruk av tvang i form av
forbud mot riksmålets levende ord og former i rettskrivningen og i
skolebøkene. Fra 1951 ble denne politikken utøvet gjennom departementsorganet
Norsk språknemnd, som skulle "fremja tilnærming mellom dei to skriftmåla
på norsk folkemåls grunn". Dette var stortingsflertallets ønske og vilje
helt til 1971, og motstanden mot denne linjen var Riksmålsforbundets viktigste
oppgave, med en særlig intens periode fra slutten av 1940- til slutten av
1960-årene. Riksmålsforbundet sto sentralt i Fordeldreaksjonen mot samnorsk,
som ble en tverrpolitisk folkebevegelse med svært stor oppslutning. Særlig
Arnulf Øverlands og André Bjerkes innsats har satt varige spor.
3. I 1972 ble tvangslinjen i samnorskpolitikken forlatt, og Norsk
språknemnd ble avløst av et organ med mandat som gjorde det mulig for
Riksmålsforbundet å delta (Norsk språkråd). Gjennom våre representanter i
rådet har vi oppnådd en betraktelig harmonisering av bokmålsrettskrivningen.
Det har ført til et naturligere språk i lærebøkene og i offentlig tjeneste.
Vi har dessuten oppnådd å få langt bedre regler for språket i tekstene i
skolens lesebøker og sangbøker. Riksmålsforbundet har kontinuerlig
motarbeidet samnorskstrevet, og har seiret for så vidt som samnorskpolitikken
nå offisielt er forlatt. I Stortingsmelding 13 (1997-98) om målbruk i
statstjenesten kom den første erkjennelsen i klartekst fra departementalt hold:
"Den tilnærmingslinja mellom bokmål og nynorsk som tidlegare stod
sentralt i offisiell norsk språkpolitikk, framstår i dag i praksis som mindre
aktuell." Dette synet ble gjentatt og forsterket i bl.a. Stortingsmelding 9
(2001-2002): "Påverknaden [mellom målformene] vil vera ein funksjon av
utviklingstendensar som i liten grad kan styrast av offentlege tiltak. Det går
klare grenser for i kva grad språk og språkutvikling er noko som kan og bør
dirigerast av offentlege styresmakter i det heile." I tråd med
Odelstingsprposisjon nr 95 (2001-2002) har Stortinget opphevet den passusen i
Lov om Norsk språkråd som kunne innby til samnorskstrev, og enstemmig sluttet
seg til Kulturmeldingen (Stortingsmelding 48 (2002-2003)), hvor det fatslås at
"det i offisiell språkpolitikk (er) sett punktum for tanken om å smelta
dei to målformene saman til eitt norsk skriftspråk" .
Riksmålsforbundet i dag
Virksomheten fortsetter i dag langs linjer som følger:
- Vi engasjerer
oss i språklige og språkpolitiske spørsmål samt skolepolitiske og
pedagogiske spørsmål som gjelder språkbruk og språkopplæring i skolen
- Vi arbeider
for å fjerne den obligatoriske skriftlige sidemålsopplæringen.
- Vi arbeider
for å oppheve kvotebestemmelsene om bruk av målformene, eksempelvis
bestemmelsen om minst 25% nynorsk i offentlig tjeneste
- Vi utgir
kulturavisen Ordet med fire nummer i året (gratis til medlemmer).
- Vi utdeler
hvert år priser for godt riksmål i skjønnlitteratur, presse og
etermedier.
- Vi utgir
Riksmålsordlisten (6. utg. 1994), som fra 1953 godkjennes av Det Norske
Akademi for Sprog og Litteratur når det gjelder normeringen.
- Vi yter
språkhjelp
- Vi arrangerer
seminarer og foredragsaftener
I tillegg utgir
vi bøker om språkspørsmål og kassetter/CD'er med riksmålslitteratur. Vi gir
hjelp i språklige og språkpolitiske spørsmål og avgir høringsuttalelser om
språkspørsmål i skole og samfunn. Riksmålsforbundet har helt fra starten
vært et forbund av lokalforeninger, ledet av et sentralstyre som velges på
landsmøtene. I de senere år er det imidlertid blitt vanligere å stå som
direktemedlem.
For å se Riksmålsforbundets program klikk
her
For ytterligere
informasjon, kontakt oss på ordet@riksmalsforbundet.no.
[Forside]
[Velkommen] [Ordet]
|