i fokus
Dyreverden
Kjemisk fri for smerte
Elefanten har fått en ny slektning
Hvem bryr seg om raringene?
Skapninger i dypet
Hårete yetikrabbe opp fra dypet
Sexgale bananfluer på fylla

forskning.no
Sagveien 23b
Pb. 2070 Grünerløkka
0505 OSLO
tel 22 80 98 90
fax 22 80 98 99
Send e-post

Ansvarlig redaktør:
Nina Kristiansen
Tlf. 41 45 55 13
Fagredaktør:
Erik Tunstad
Annonsesjef:
John Tvedt
Tlf. 97 18 20 40




Medlemmer i forskning.no:
Bioforsk
Det teologiske Menighetsfakultet
Finansmarkedsfondet
Fiskeriforskning
Forskningsetiske komiteer
Handelshøyskolen BI
Havforskingsinstituttet
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Tromsø
Høgskolen i Vestfold
Institutt for samfunnsforskning
KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning
Matforsk
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Norges forskningsråd
Norges geologiske undersøkelse
Norges Geotekniske Institutt
Norges Handelshøyskole
Norges Idrettshøgskole
Norges Tekniske Vitenskapsakademi, NTVA
Norges Veterinærhøgskole
NTNU
Norsk Polarinstitutt
Norsk Regnesentral
Norsk Romsenter
Norut
Standard Norge
Statens kartverk
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Universitetssenteret på Svalbard
Universitetsstudiene på Kjeller
Veterinærinstituttet



forskning.no har mottatt Merket for God Design i samarbeid med Creuna AS.


forskning.no vant den nasjonale konkurransen i World Summit Award 2005.



NaturvitenskapHelseTeknologi
Møt planteforskningens beste venn

22.nov 2004 05:00
Du finner den på tørre og varme bakker tidlig om våren. Vi definerer den helst som ugress – den lille planten med små hvite blomster. Men vårskrinneblom brukes som modellplante for tusener av forskere.

Studier og forskning på vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana), gir oss kunnskaper om en lang rekke andre plantevekster. (Foto: Stein Erik Lid, NLH)
Forskningsresultater fra vårskrinneblom, eller Arabidopsis thaliana som er det korrekte latinske navnet, er anvendt på en rekke nytteplanter. Studier av det lille ugresset har gitt oss kunnskaper om hvordan hvete kan beskyttes mot sykdom, tomater modnes og hvordan rapsavlingene kan økes.

Brukes aktivt

Ved Norges landbrukshøgskole (NLH) brukes det lille ugresset aktivt blant studenter og forskere. Ved høgskolen er det blant annet samlet inn mer enn 50 ulike populasjoner av vårskrinneblom fra høyt over havet og langt mot nord i Norge.

Hele genomet til Arabidopsis thaliana er sekvensert, det vil si beskrevet og kartlagt. Derfor er dette en utmerket modellplante for forskerne. (Foto: Henrik Mikkelsen, NLH)
- Siden dette er den planten vi har best genetisk kunnskap om, er denne ideell for å se nærmere på hvilke spesielle varianter av gener man finner i planter som vokser langt nord. Denne kunnskapen kan vi overføre til andre planteslag, for å finne ut hva som gjør at flerårige planter som for eksempel skogstre overlever vinteren, sier professor Odd Arne Rognli.

Den beste modellen

Navnet vårskrinneblom illustrerer voksemåten. Den tilhører korsblomstfamilien, slik som raps, sennep, reddik, pepperrot, karse og alle sortene av kål.

Vårskrinneblom visner tidlig og er vinterettårig. Det vil si at frøene må gjennom en kuldebehandling for at planten skal blomstre neste vår. Hele genomet til Arabidopsis thaliana er sekvensert, det vil si beskrevet og kartlagt. Derfor er dette en utmerket modellplante for forskerne, som man kan bruke i grunnforskning og deretter overføre kunnskaper til andre nytteplanter.

- I tillegg er livssyklusen til planten kort; enkelte typer blomstrer allerede etter fem uker, og planten er liten og tar liten plass. Dette gjør den ideell for studier av nedarving, fordi man raskt kan lage nye generasjoner, sier Rognli.

- Ved NLH er det blant annet samlet inn mer enn 50 ulike populasjoner av vårskrinneblom. En utfordring er blant annet å finne genvarianter i disse som gjør at enkelte typer Vårskrinneblom takler store variasjoner i temperatur og daglengde. (Foto: Håkon Sparre, NLH)

Bidrar til klimaforståelse

Forskning på Arabidopsis har også stor relevans for klimaforskningen.

- De globale klimaendringene som pågår kan føre til klimaforhold som gjør at flerårige planteslag kan bli ”lurt” til å starte vekst og blomstring til feil årstid. Dette innebærer at neste års avling eller vekst går tapt, fordi planten eller de nye skuddene hos trær vil dø i løpet av vinteren.

- Vi kan bidra til å gjøre landbruk i de nordlige landene bedre i stand til å takle fremtidige klimaendringer, ved å finne ut hvilke genvarianter som gjør at enkelte typer vårskrinneblom takler store variasjoner i temperatur og daglengde.

Forskernettverk

Forskningen på Arabidopsis thaliana er så omfattende at 100 nordiske forskere nylig var samlet i regi av Norges landbrukshøgskole og Universitet i Oslo, for å diskutere nyere nordiske forskningsresultater på temaet.

Fordi plantens arveanlegg er så godt dokumentert, er forskningen på planten en verdensomspennende aktivitet.

- Tema for møtet var utviklingsbiologi og klimaeffekter, og samlet alle forskningsmiljøene i Norden som arbeider med grunnleggende planteforskning. Et viktig formål med nettverket er å samle yngre forskere og stipendiater som utveksler kunnskap og knytter verdifulle kontakter, sier Odd Arne Rognli.


skriv ut denne artikkelen   skriv ut denne artikkelen          tips en venn om denne artikkelen   tips en venn  

relaterte artikler
Løk uten tårer (07.02.2008)
Ulike artar var mann og kone (07.02.2008)
Døde øyne forteller (06.02.2008)
Trekkfugler har ”innebygd GPS” (04.02.2008)
Kjemisk fri for smerte (04.02.2008)
Nytt skritt mot "syntetisk liv" (26.01.2008)
Skal finne det sunne måltidet (25.01.2008)
Stort nytt genkart på vei (25.01.2008)
Bakteriefunn opnar nytt forskingsfelt (23.01.2008)
Så vidt livet oppstod på jorda (16.01.2008)
Skapninger i dypet (15.01.2008)
DNA-vaksine for torsk og laks (05.01.2008)
Gjøkungen i pissemaurredet (04.01.2008)
Sexgale bananfluer på fylla (03.01.2008)
Høydepunkter i 2007 (30.12.2007)
Hjertegode alger (26.12.2007)
- Vi blir mer forskjellige (14.12.2007)
Norsk, rød og internasjonal (13.12.2007)
Livets tre har mistet en gren (11.12.2007)
Store forfedre, små "kvinner" (01.12.2007)
I samarbeid med
Institusjon
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Handler om
Tema
Biologi
Bioteknologi
DNA
Genteknologi
Planteverden
Fag
Botanikk
Genetikk