logo
mai
28

På denne dag

1987 landet tyskeren Mathias Rust med et småfly på Den røde plass i Moskva

Send Postkort

Prøv deg selv!

Hvordan står det til med historiekunn- skapene? Her kan du prøve deg selv.

Send Postkort

BOKTIPS

Fra kaos til Napoleons kupp

Svenske Herman Lindqvist har skrevet en spennende, detaljrik og lettilgjengelig panoramaskildring om perioden fr...

Les mer...

NYE BØKER

Kris Hollington
Drap. Snikmordets moderne historie

Ebba Haslund
Ild fra Asker. Et portrett av Berit Ås

Nina Krohn og Per Olav Reinton
Opera! En håndbok

Les mer...

Hvite slaver i Afrika

Publisert: 2007-05-21

HVITT GULL
Den eventyrlige historien om Thomas Pellow og Nord-Afrikas en million europeiske slaver
Giles Milton, Symbolon, 2006, kr 298.
LEST AV KARL MARTIN GLEDITSCH

I løpet av 1600- og 1700-tallet ble mellom 8 og 10 millioner afrikanere fraktet over Atlanterhavet mot sin vilje og solgt som slaver i Amerika og Karibia. Drivkraften var behovet for arbeidskraft på plantasjene, og slavehandelen ble integrert i det globale varebyttet.

Dette er vel kjent for de fleste. Mye mindre kjent er det at minst én million europeere og nordamerikanere i den samme perioden ble røvet og solgt som slaver i Nord-Afrika. Korsarer fra nordafrikanske havnebyer satte til havs i hurtigseilende xebec-er, kapret europeiske handelsskip og gjorde strandhugg på europeiske kyster. Korsaren Murad Rais plyndret Island i 1627, og tok 400 fanger – menn, kvinner og barn – som ble solgt på slavemarkedene i Marokko og Algerie.

Verdenshistorien er full av eksempler på despoter som har reist monumentale byggverk med slavearbeidskraft. Giles Milton tegner et skremmende bilde av en av de mest grusomme og hensynsløse av dem alle, sultanen Moulay Ismail, som hersket i Marokko fra 1672 til 1737. I sin hovedstad Meknès lot sultanen bygge et palass så enormt og storslått at det stilte selv Ludvig 14.s Versailles i skyggen. Sultanens ufattelige lunefullhet gjorde dette byggeprosjektet til et sisyfosarbeid uten sidestykke. En fransk prest beskrev palasset som ”teaterscener som forandres mellom hver akt”, fordi sultanen stadig lot ferdige konstruksjoner rive ned igjen. Her fant tusenvis av europeiske slaver sin grav.

Sammenligner vi den atlantiske og den nordafrikanske slavehandelen, ser vi både likheter og forskjeller. Hverken sukkerplantasjene i Karibia eller byggeplassene i Meknès hadde en slavebefolkning som reproduserte seg selv. Den ble stadig desimert på grunn av sult, sykdom og mishandling og måtte stadig suppleres. Men mens de afrikanske samfunnene til en viss grad tilpasset seg etterspørselen etter nye slaver, ved at afrikanske fyrster og mellommenn kjøpte eller tok til fange andre afrikanere for å selge dem videre til europeerne, fantes det ingen slik tilpasning i Europa til den nordafrikanske slaveetterspørselen. Europas stater viste imidlertid liten vilje eller evne til å beskytte sin skipsfart og sine kyster før britisk flåtemakt i 1816 satte en endelig stopper for Barbareskstatenes angrep.

Den nordafrikanske slavehandelen har en religiøs dimensjon som den atlantiske mangler. Det lå en økonomisk rasjonalitet bak, men korsarene synes også å ha sett på sin virksomhet som en krig mot de vantro. Europeiske slaver ble utsatt for et sterkt press til å konvertere. At den nordafrikanske slavehandelen forårsaket en økende fiendtlighet mot islam i Europa, er hevet over tvil.

Milton støtter seg på et vell av samtidige brev, dagbøker og bønneskrifter. Hovedpersonen i hans skildring er den unge briten Thomas Pellow, som ble fanget av korsarer da han i 1715 reiste til sjøs som elleveåring. Som tusenvis av andre ble Pellow solgt på slavemarkedet og havnet som arbeidsslave på byggeplassen i Meknès. Takket være sin kløkt og gode helse og det at han under tortur konverterte til islam, avanserte han til å bli offiser i sultanens hær og klarte til slutt å flykte. Etter 23 år i fangenskap kunne han vende hjem til England og fortelle sin utrolige historie.

Redaksjon: tlf (+47) 23 13 69 38, e-post redaksjon@levendehistorie.no
Abonnementservice: tlf (+47) 67 11 38 18, e-post historie@dbpartner.no
Annonsehenvendelser: tlf (+47) 23 13 69 38, e-post annonse@levendehistorie.no
Postadresse: Historieforlaget AS, Huitfeldts gate 15, 0253 Oslo

© 2006 Historieforlaget AS.
Kopiering fra www.levendehistorie.no er ikke tillatt uten avtale.
Nettstedet er utviklet av VZT.