Vannflaggermus Myotis daubentonii

 
Norsk Zoologisk Forenings flaggermus-
gruppe

>Startsiden
Fakta om flaggermus
Flaggermus i hus
Har du funnet flaggermus?
Flaggermusmottaket
Hvordan observere flaggermus
Vern av flaggermus

Aktiviteter

Kontaktpersoner
Spørsmål og svar
Vil du vite mer?
Fotogalleri
 
Norsk Zoologisk Forenings hjemmeside
 


Vannflaggermus i flukt. (Foto: Hugo Willocx, willocx.hugo#pi.be).

 

Rødlistestatus (DN): Utenfor fare
Vekt: 7-15 g Kroppslengde: 45-55 mm

Vingespenn: 240-275 mm

Underarmslengde: 35-42 mm 

 

[Faktaark] [Bilder] [Fluktsilhuett

Utbredelse: Vannflaggermusa er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Møre og Romsdal og nordlige deler av Hedmark [Utbredelseskart]. Ellers i Europa finnes den sør til middelhavslandene og også i et belte videre østover gjennom Russland til den asiatiske Stillehavskysten.

Forplantning/levealder: Dyrene blir vanligvis kjønnsmodne i andre leveår. Paringen finner sted om høsten eller om vinteren. Hunnene får høyst ett kull i året og bare én unge i kullet. Ungene fødes og oppfostres i kolonier i blant annet hule trær, under broer eller i bygninger. Koloniene består bare av hunner og unger. Gjennomsnittlig levealder er trolig ca. 4-5 år, mens høyeste kjente levealder er 28 år.

Overvintring/trekk: Vannflaggermusa er blant de artene som er funnet hyppigst overvintrende i gruveganger i Norge. Detaljer om varigheten av dvaleperioden i Norge er ikke kjent, men sannsynligvis varer den fra september/oktober til mai. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske vannflaggermus trekker over lengre distanser. Den lengste kjente trekkdistansen i utlandet er på 240 km.

Jaktatferd: Arten er lett å påvise når den jakter på det artstypiske viset over vann og stilleflytende elvepartier. Den flyr da i karakteristiske jaktbaner like over vannflaten, gjerne i ca. 20 cm høyde. Vannspeil med mye vannplanter unngås under jakten. Arten er påvist jaktende over salt- og brakkvann på Vestlandet, og kan dessuten jakte over land.


Illustrasjon som viser vannflaggermusas jaktatferd like over vannflaten (Peter Twisk).

Animasjon av vannflaggermusas jaktatferd (Peter Twisk).

Ekkolokalisering: Med en flaggermusdetektor (innstilt på heterodyning) høres vannflaggermusas ekkolokaliseringssignaler ut som en sammenhengende serie av svært raske signaler. Denne «knitringen» høres best når ultralyddetektoren er stilt inn på ca. 45 kHz. Opptak av ekkolokaliseringen til vannflaggermus og andre norske flaggermusarter finner du her


Sonogram som viser frekvensfordelingen i et typisk vannflaggermusrop under jakt (frekvens i kHz og tid i 1/1000 sekunder).

- Faktaarket er fra NZFs rødlisterapport og tar for seg bl.a. generell biologi, utbredelse og trusler. 
- Utbredelseskartet for Norge viser status for kartleggingen av arten i NZFs Prosjekt Pattedyratlas
- Kartet for Europa er basert på resultatene fra det europeiske atlasprosjektet EMMA i regi av Societas Europaea Mammalogica (Mitchell-Jones m.fl. (red.). 1999. Atlas of European Mammals. Academic Press, London).
 


  Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo | E-post: nzf#zoologi.no 

Siden ble sist endret 18. oktober 2002 av Kjell Isaksen