Venstresidas dagsavis
Til forsiden
Nettutgaven, søndag 13. september, 2009

På vei mot 60-tallet

- Bruddet med antroposofene er helt avgjørende for dagens forståelse av Jens Bjørneboe, sier Tore Rem, som i dag er ute med første bind av Bjørneboe-biografien.
Fredag 11. september, 2009

- Antroposofenes posisjon er knapt nok behandlet i tidligere litteratur. Og siden disse blir så viktige motstemmer i årene etter krigen, er det viktig å vise hvem de var, sier forfatter Tore Rem til Klassekampen.

Anledningen er lanseringen av Rems første bind av Bjørneboe-biografien «Sin egen herre», der han presenterer en kritisk analyse av det kulturelle og politiske miljøet Jens Bjørneboe var en del av på 40- og 50-tallet. I boka påpeker Rem at det norske antroposofimiljøet, der Bjørneboe var en sentral skikkelse, var apolitisk.

Uenig med Dahl

«Bjørneboe og 50-tallets antroposofer var egentlig avantgardister,» sa historiker Hans Fredrik Dahl i Klassekampen i går. En framstilling Rem kommenterer slik:

- Poenget er gjort av Rune Slagstad, i og med hans oppvurdering av Den annen front som viktige motstemmer i denne perioden. Og jeg har atskillig sans for det. At Hans Fredrik Dahl har kommet fram til at antroposofene ikke var reaksjonære, kan vel også si en del om Dahls egen reise, sier Rem og legger til:

- Det blir vel enklere å diskutere dette når folk kan forholde seg til det jeg har skrevet. Jeg tror også at jeg kompliserer dette bildet. Når det gjelder Bjørneboe, er det fort gjort å bli etterpåklok. Han ble en opprører, ergo var han det.

- Men har ikke Dahl et poeng i at antroposofenes syn på pedagogikk var forut for sin tid?

- Jo, det er jeg enig i, selv om de også kan plasseres innenfor andre strømninger, som den progressive pedagogikken i denne perioden. Det antiautoritære er noe som sekstiåttere enkelt kan stille seg bak, men de vil kan hende ha større problemer med å svelge andre aspekter ved det steinerske læregrunnlag. Jeg verdsetter deres funksjon som motstemmer, samtidig som jeg prøver å vise at det er atskillig annet som følger med. Det kan jo også være interessant å vurdere argumentenes substans.

- Hans Fredrik Dahl trekker også fram kriminalomsorgen, at 60-tallets kamp for reformer i fengselsvesenet ble kjempet på Bjørneboes skuldre ...?

- Ja, men neppe på antroposofenes skuldre. For det var i spørsmålet om kriminalomsorg at Bjørneboes vei bort fra antroposofien kom klarest til uttrykk rundt 1960. Men jeg skal være enig med Dahl i at denne kretsen av antroposofer ble for marginalisert, og jeg har gjort et stort arbeid for å vise deres betydning. Det spesielle med Bjørneboe, slik jeg ser det, er likevel at han er den eneste som både var vitenskapskritisk og ble sekstiåtter også på andre vis.

Ny tilnærming

Klassekampen treffer litteraturprofessor og forfatter Tore Rem idet de første anmeldelsene av «Sin egen herre» er på trykk. De aller fleste er meget positive, men VG reagerer på at Rem bruker 297 sider før han kommer fram til tidspunktet da den 31-årige Bjørneboe debuterer som forfatter.

- Det er jo akkurat dette som er det nye med denne utgivelsen. Det er 25 år siden forrige biografi, og det var mye etablering som måtte gjøres. Å begynne med forfatterdebuten ville være latterlig reduktivt i møte med den Bjørneboe var. Siden Bjørneboe er slik en sammensatt person, og ga slike bidrag til samfunnslivet, må en biografi i 2009 bli bred.

- Og når jeg skriver mye om barne- og ungdomsår, så er jo ikke det tilfeldig: Bjørneboe var mer enn noen annen ungdomsforfatteren, i tillegg til at han stadig vekk beskrev sitt egentlige jeg som barnets eller 17-åringens, sier Rem.

Forbløffende krigsholdning

Men det Tore Rem bruker mest plass på i «Sin egen herre», er årene 1951-57 i Oslo. Forfatteren vil med denne delen og beskrivelsen av krigsåra også gi bidrag til idéhistorien, litteraturhistorien og den politiske historien.

Grunnlaget for denne perioden blir lagt tidlig på 40-tallet, da Jens Bjørneboe blir en del av «ungdomsbenken» i Antroposofisk Selskap. Her finner han sin plass sammen med pedagogen Kalle Brodersen og fetteren André Bjerke, og møter folk som forfatteren Ingeborg Møller og hennes sønn Dan Lindholm, forfatteren Leif Wærenskjold, kommende kulturredaktør i Morgenbladet Øistein Parmann og den litt eldre ildsjelen Ernst Sørensen.

- Du tegner et bilde av dem som apolitiske, men samtidig beskriver du deres ønske om å komme ut i offentligheten og skildrer viktige debatter de deltar i. Gjør apolitiske mennesker slikt?

- De handlet politisk. Men de hadde et syn på politikk som gjorde den underordnet åndslivet og kulturen. Det er et utgangspunkt for videre analyse, slik jeg ser det. Ikke en oppsummering av alt de var.

- Kan det da være at du i ditt arbeid lette ekstra godt etter kildemateriale som understøttet den apolitiske holdningen?

- Nei, min inngang til tematikken kom fra et annet hold. Det var antroposofenes forhold til krigen som forbløffet meg. De omtalte krigsutbruddet omtrent som en lettelse og tenderte også mot katastroferomantikk, sier Rem og fortsetter:

- Da Bjørneboe flyktet til Stockholm i 1943, var det ånd, antroposofi og maling som betydde noe for ham, ikke motstand mot okkupasjonen hjemme i Norge eller krigen som raste i Europa. Dette var mennesker som ikke forholdt seg til det dagsaktuelle. Som hovedtema i det siste krigsåret valgte Antroposofisk Selskap i det okkuperte Norge seg «Reinkarnasjon og karma». Jeg sier ikke at de eller Bjørneboe hadde nazistiske sympatier, men de plasserte seg ikke. Og dette utenforskapet beholdt de etter krigen. Krigsårene er derfor viktig for kretsens selvforståelse. Og for å forstå hvordan de kunne innta sine roller etter krigen.

Tore Rem sier at hans tilgang til antroposofenes arkiver, gjør at man med «Sin egen herre» nå har fått verdifulle bidrag til norsk idéhistorie.

- Det betyr at det esoteriske, det som per definisjon var skjult, kan komme ut i offentligheten.

Avgjørende brudd

Og helt ut i offentligheten kommer det i 1955 under den såkalte Grimberg-debatten. Cappelen reviderte da Grimbergs verdenshistorie, og i forordet het det at forandringer var foretatt i teksten av hensyn til vitenskapelige framskritt. Det fikk Bjørneboe til å se rødt, og antroposofene hisset på seg det meste av norsk akademia ved å avfeie universitetsvitenskapen og darwinismen.

- Da kom det man tidligere ikke hadde snakket stort om, Steiners grunnlære, ut i offentligheten, og dermed tapte de ansikt.

- I Aftenpostens gode anmeldelse er det henvist til «Steiners abrakadabra-teorier», og i boka beskriver du bevegelsens fall etter Grimberg-debatten som enormt. Har du laget en framstilling av bevegelsen som mer svevende enn den faktisk var?

- Det har absolutt ikke vært noe ønske fra meg om å overdrive Grimberg-tapet. Dette er også et bidrag til forståelsen av poetokratiets avslutning. Men episoden er viktig fordi den fører til en endring i antroposofenes aktivitet. Der de tidlig på 50-tallet var opptatt av å komme ut i offentligheten, blir de fra 1955 av innadvendt og mer opptatt av sine sosiale prosjekter som skole, økologisk landbruk og bo- og arbeidsfellesskapene for psykisk utviklingshemmede.

- Du skriver i boka om tida midt på 50-tallet at det enda er litt tid før Bjørneboe skal nå fram til «det store bruddet», men at han har begynt en bevisst prosess for å komme videre. Er det bruddet med antroposofene som bereder grunnen for 60- og 70-tallets Bjørneboe?

- Ja, det er avgjørende at Bjørneboe ender opp i Dagbladet og etter hvert i Orientering og Pax i stedet for i Antroposofisk Selskap. Men det finnes også mange spor av kontinuitet der. Min behandling av antroposofien er ikke over med dette. Den får nye funksjoner for Bjørneboe seinere i livet, selv om den aldri igjen blir dogmatikk for ham.


Nyheter
Lørdag 12. september, 2009
Fredag 11. september, 2009
Onsdag 9. september, 2009
Tirsdag 8. september, 2009
Mandag 7. september, 2009
Utenriks
Lørdag 12. september, 2009
Fredag 11. september, 2009
Onsdag 9. september, 2009
Tirsdag 8. september, 2009
Mandag 7. september, 2009
Kultur & medier
Lørdag 12. september, 2009
Fredag 11. september, 2009
Onsdag 9. september, 2009
Tirsdag 8. september, 2009
Mandag 7. september, 2009
Kommentarer
Lørdag 12. september, 2009
Fredag 11. september, 2009
Onsdag 9. september, 2009
Tirsdag 8. september, 2009
Mandag 7. september, 2009