Hassan Ismail (til venstre), de to sønnene Roubleh og Ismael og mamma Laila Behi har valgt å la Ismael gå på Lambertseter skole i stedet for på Holmlia, på grunn av den faglige utviklingen til eldstesønnen. Foto: Anniken C. Mohr

En stadig mer etnisk og klassedelt hovedstad får mange til å søke barna sine til skoler utenfor de mest innvandringstette bydelene.

I et rekkehus på Holmlia i Oslo møter Dagsavisen familien Ismail, opprinnelig fra Somalia. Sønnen Ismael på 15 sogner til Holmlia skole, der 67 prosent av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn.

Ismael går nå i 10. trinn på Lambertseter, en skole med 35 prosent elever med minoritetsspråklig bakgrunn.

– Vi fant ut at det var best for Ismael å flytte på seg, sier pappa Hassan Ismail.

Familien er ikke den eneste som velger å flytte barna fra skoler med flertall innvandrere. I Oslo har 51 av 125 grunnskoler et flertall minoritetsspråklige elever.

Trengte utfordringer

– Ismael trengte nye faglige utfordringer. Læreren på Rosenholm skole,(med 79 prosent minoritetsspråklige elever) anbefalte oss å flytte han til en annen ungdomsskole enn Holmlia, sier far i familien.

Ismael selv var enig i at det var på tide å komme seg videre. Han tror det er bedre for ham å gå på Lambertseter enn på Holmlia, men vil nødig snakke nedsettende om Holmlia.

– Mine venner på Holmlia jobber, står på og er flinke på skolen. Det er ikke fordi Holmlia er for dårlig at jeg søkte meg bort. Jeg ville åpne øynene og lære å kjenne andre miljø.

– Ryktet til Holmlia er jo ikke noe videre. Det snakkes om for mange innvandrere og gjengproblemer og lignende. Det var riktig for Ismael å søke seg til et annet sted, fastslår faren, som forteller at familien søkte om flytting til en annen skole også for datteren, men fikk avslag.

Den vanskelige balansen

Også familien Baisteh Talbanpira fikk avslag da de søkte om å få føre over datteren Asal fra Holmlia skole til Karlsrud (26 prosent minoritetsspråklige elever) etter at Asal hadde blitt mobbet over lang tid.

– Jeg var annerledes enn mange av de andre elevene. Det ble vanskelig, sier Asal.

Foreldrene kommer fra Iran. Det har skapt konflikter om religion.

– For eksempel er det mange elever som tviler på om jeg er muslim, siden jeg ikke følger de samme reglene som andre. De spurte: «hvorfor faster du ikke?», sier Asal.

Familien tror den kulturelle miksen gjør det vanskelig å drive skole. Det faglige nivået synker når ressursene brukes andre steder.

– Vi ville at Asal skulle få oppleve et annet miljø. Det er ikke fordi det bor så mange utlendinger her, men på grunn av at så mange kulturer møtes. Det kan være bra, men her blir det litt for mye av det.

Familien vurderte å flytte, men har nå slått seg til ro. De trives på Holmlia.

– Men det finnes mange her som ikke ønsker å delta i samfunnet. Det gjør det vanskelig å drive skole, tror Ardshir Talbanpira.

– Kan man se for seg en løsning der barn fra innvandrertette bydeler busses til andre områder og vice versa?

– Kankskje det. Noe må gjøres.

Dårlig tallgrunnlag

Hvor mange som gjør som familiene Ismail og Baisteh Talbanpira, er ikke godt å si. Utdanningsetaten i Oslo, som har tall for det aller meste, mangler oversikt over hvor mange som bruker ordningen med fritt skolevalg. Det er den enkelte skole som fatter vedtak om hvem som skal få bytte skole. En ringerunde til rektorer i Oslo viser at antallet som flytter varierer kraftig.

På Hersleb skole (med 94 prosent minoritetsspråklige elever) i Oslo indre øst har 30 av 138 elever som skal begynne i 8. trinn søkt seg til andre skoler.

På Holmlia skole har åtte av rundt 130 elever søkt om å få bytte skole i år, for Gran skole (med 93 prosent minoritetsspråklige elever) har sju elever søkt seg fra skolen, mens 39 har søkt seg til den.

Mortensrud skole (med 97 prosent minoritetsspråklige elever) har ikke konkrete tall tilgjengelig, men rektor anslår at 40–50 elever flytter fra og til skolen årlig, men at antallet elever holder seg stabilt.

Ingen av rektorene kan gi tall om hvor mange av de som flytter til og fra skolene som har minoritetsspråklig bakgrunn.

– Det finnes nok dem som synes det er for mange minoritetsspråklige elever på skolen. At det også finnes foreldre med utenlandsk bakgrunn blant disse tror jeg er riktig, sier rektor Per Korsvik på Hersleb.

Korsvik understreker at frafallet fra skolen var større for noen år siden, og at Hersleb er en skole med et godt læringsmiljø. Men han er smått bekymret over at så mange flytter til andre skoler.

– Når folk konsekvent velger bort den eneste ungdomsskolen i en bydel, vil de svekke tilbudet på den skolen på sikt.


Greve vil forby utenlandske tiggere

Et forbud mot tigging vil hjelpe i kampen mot menneskehandel, mener dommer og menneskehandelekspert Hanne Sophie Greve. Kommentarer 8

Hoppende sint av sykehusnedlegging

Raseri mot Senterpartiet samler Oslo-politikerne i kamp for å berge Aker sykehus. De finner seg ikke i at lokalsykehus skal være mindre verdt i byen enn på bygda. Kommentarer 9

Kjemper bare for distriktssykehus

Regjeringen lovte at ingen lokalsykehus skal legges ned de neste fire årene. Nå viser det seg at løftet ikke gjelder i Oslo. Kommentarer 18

Skal granske «Climategate»

FNs klimapanel og leder Rajendra Pachauri skal granske de stjålne e-postene som ifølge klimaskeptikere viser at flere klimaforskere jukser. Diskuter «Climategate» her. Kommentarer 21

Mer pappaperm gir ikke likelønn

Tredelt foreldreperm er et av de viktigste virkemidlene for likere lønn mellom kvinner og menn. Det har bare én hake: Det virker ikke! Si din mening om likelønn og pappaperm her. Kommentarer 11

Graut og grining

Mange av oss småbarnsforeldre er redde for at ungen ikkje får nok mat. Men jammen kan det vera skummelt å eta også. Kommentarer

Solheim gadd ikke
svare om biodiesel

«Dette gidder jeg ikke svare på», svarte miljøminister Erik Solheim (SV) da han i Stortinget i dag fikk spørsmål om avgiften på biodiesel. Kommentarer 18

Feilfri Bjørndalen

Ole Einar Bjørndalen roste seg selv etter sesongens første verdenscupseier lørdag. Kommentarer

Tøff jente!

Nok en selvbiografisk oppvekstskildring fra syttitallet, med den vesentlige forskjellen at «Stellas verden» faktisk er en knakende god film. Kommentarer

Skrinlegger kvotekjøp i Kina

Regjeringen skrinlegger to klimaprosjekter i Kina fordi det er usikkert om de faktisk bidrar til utslippsreduksjoner. Kommentarer 3

Klaustrofobisk kammerdrama

Årets «Blair Witch Project» står i fare for å bli et offer for sin egen markedsføringskampanje, men justerer man ned forventningene er det fortsatt uhygge å finne her. Kommentarer

Garanterer at Moland
og French ikke henrettes

Kongos utenriksminister garanterer at Joshua French og Tjostolv Moland ikke vil bli henrettet. Kommentarer 7

Asylsjefen vil ha åpnere grenser

Utlendingsdirektoratet vil bremse asylstrømmen ved å gjøre det lettere å få opphold i Norge. Regjeringens forsøk på å redusere antall asylsøkere er mislykket, viser ny rapport. Kommentarer 35

Håper på toppmøtefiasko

Kloden og menneskeheten er best tjent med at klimaforhandlingene kollapser i København og at man begynner på nytt med blanke ark, mener den berømte klimaforskeren James Hansen. Kommentarer 1

– Over 7.000 nye
soldater til Afghanistan

USAs allierte i Afghanistan er rede til å øke sine bidrag med over 7.000 soldater, fastslår NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen. Men NATO-stormakten Frankrike sier nei. Kommentarer 6

Støre:-Erstatningen
er grunnløst tøv

Tjostolv Moland og Joshua French er på ny dømt til døden i Kisangani. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) reagerer sterkt og avfeier erstatningskravet mot Norge som tøv. Kommentarer 15

Der ser du, du klarte det Jo

Øl er øl tror du kanskje. Feil, kan Mekonnen lære deg i dag. Øl skal drikkes på bar! Og jo kortere den reiser, jo bedre. Dagsavisens klimaløft(e) avsluttes i dag med en skål! Kommentarer 1

«Kjetter» til København

Han kaller seg selv en «kjetter» som vil avsløre det han ser som et «globalt marxistisk mantra». Nå gjør Nick Griffin seg klar for klima-toppmøtet i København. Kommentarer 9