Leif Juster og Ernst Diesen flagger foran 30 000 tilskuere på Ullevaal stadion. (foto: Arnulf Gundersen)
Et nytt storlag
Et par måneder etter tyskernes kapitulasjon kom legenden Jørgen Juve tilbake fra England, og han fikk kort tid etter jobben som trener for Lyn. Juve hadde med seg flere moderne treningsmetoder, og med spillere som Øivind Holmsen, Kristian "Svarten" Henriksen, Arne Brustad og Marlow Braathen la han grunnlaget for det som skulle bli Lyns neste storlag.
Også innertrioen Knut Osnes, Magnar Isaksen og John Sveinsson markerte seg kraftig, og Lyn utpekte seg nå som et av landets beste lag. Interessen var rekordstor, og da Lyn kvalifiserte seg for sin første cupfinale siden 1928 kom det inn ufattelige 158 000 bestillinger.
1945 – Lyn er tilbake
De innledende rundene gikk som en lek for et Lyn–lag i kanonform. Sandefjord ble slått 5–0, Mjøndalen 1–0, Kristiansund 6–0 og til slutt Lisleby 6–1. Men i finalen ventet det andre virkelig store laget på den tiden: Fredrikstad. Og når to giganter møtes uten fenomener som straffekonkurranser eller golden goal, går det som det må gå, og i 1945 ble det ikke spilt én, men tre cupfinaler.
Første kamp gikk av stabelen 14. oktober, foran 35 000 tilskuere på Ullevaal stadion. Knut Osnes sendte Lyn i føringen etter 19 minutter, men Knut Brynildsen utliknet på et omdiskutert straffespark like etter pause, og fastsatte sluttresultatet til 1–1.
Andre kamp gikk på Sarpsborg stadion to uker senere, foran 18 000 tilskuere. Igjen sendte Knut Osnes Lyn i føringen etter 19 minutter, men denne gangen var det Arne Ileby som utliknet med et kanonskudd fra dødlinja. Også den andre finalen endte uavgjort.
Lyn burde nok ha vunnet første kamp, men i andre kamp var det Fredrikstad som hadde fortjent å heve pokalen. Da tredje og siste kamp ble spilt var det likevel ingen tvil om hvem som var fortjent norgesmester. 4. november møtte 31 000 tilskuere opp på Bislett stadion for å se årets tredje cupfinale, og de fikk mye igjen for pengene. Etter 17 minutter sendte John Sveinsson et frispark rett i mål. Så var det duket for Marlow Braathen, som i løpet av ti minutter avgjorde finalen med et hattrick. Ti minutter etter den første scoringen banket han inn Lyns andre scoring. Det gikk fem minutter før han satte inn en retur etter et skudd fra Magnar Isaksen, og nye fem minutter før han ekspederte Knut Osnes' pasning i nettmaskene.
Lagoppstillingen i den tredje finalen var: Tom Blohm, Eugen Hansen, Øivind Holmsen, Eilert Eilertsen, Kristian Henriksen, Adalbert Kjellberg, Marlow Braathen, John Sveinsson, Knut Osnes, Magnar Isaksen og Arne Brustad.