Arbeiderpartiet

Navigasjonssti

1945 - 1965

Dette er Gerhardsen-epoken og Arbeiderpartiets gyldne år. Det skjer en enorm økonomisk og sosial utvikling. Den norske velferdsstaten skapes.

Velgernes oppslutning om Arbeiderpartiet øker, og oppen nås i 1957, når partiet får 48,3 prosent av stemmene.

Den nye industrien danner grunnlaget for ny vekst og velstand. Planøkonomi, regulering, likhet og demokratisering er hovedsaker for partiet og fagbevegelsen. Folk flest får merkbart bedre økonomi. Nye trygdeordninger gjør tilværelsen tryggere, de gjelder alle og er ikke lenger almisser til de trengende.

Det blir etter hvert arbeid til de fleste og lav ledighet. Reallønnen øker nesten hvert år. Det vanligste er at kvinnene gjør jobben i hjemmet, mens mennene utgjør landets arbeidsstyrke. Barna kan ta en utdanning som tidligere var forbeholdt de få. Helsetjenesten blir bygd opp, boligbyggingen skyter fart. I disse årene etableres velferdsstaten i Norge.

Internasjonalt er etterkrigstiden preget av den kalde krigen og blokkpolitikk. Norge blir medlem av NATO i 1949. Medlemskapet vekker strid, likeledes spørsmålet om bruk av atomvåpen. Arbeiderpartiets landsmøte i 1957 vedtar enstemmig benkeforslaget fra ordfører Theodor Kinn, delegat fra Akershus, om at atomvåpen ikke skal plasseres på norsk område. Vedtaket blir retningsgivende for norsk atompolitikk. Norge blir i 1960 også medlem av EFTA, Det europeiske frihandelsområde.

Arbeiderpartiets rene flertall, som hadde vart helt fra 1945, opphører etter stortingsvalget i 1961 da utbrytere fra partiet hadde dannet osialistisk Folkeparti og tok to mandater. Ved valget i 1965 blir det borgerlig flertall på Stortinget, og Per Borten, Senterpartiet, danner borgerlig samlingsregjering.

Gerhardsen-epoken i norsk politikk er forbi. Samtidig opplever Arbeiderpartiet et historisk generasjonsskifte. På landsmøtet i 1963 går Martin Tranmæl ut av sentralstyret etter å ha sittet der i 45 år - fra 1918, det året "den nye retning" overtok ledelsen av partiet. I landsstyret hadde Tranmæl sittet siden 1906, i 57 år

1945: Samlingsforhandlingene mellom DnA og NKP mislykkes. Arbeiderpartiet får ved stortingsvalget senere på året rent flertall på Stortinget. Einar Gerhardsen blir statsminister for regjeringen som leder gjenreisningsarbeidet, og han velges også som leder av Arbeiderpartiet etter Oscar Torp.

Dette ble starten på en helt enestående epoke i Norge historie: Først gjenoppbyggingen av landet etter krigens herjinger. Det skjedde fortere enn mange hadde ansett mulig. Det skyldtes først og fremst at veksten i den private levestandard ble holdt igjen til fordel for gjenoppbyggingen. LO og Norges Arbeidsgiverforening (NAF) inngår avtale om opprettelse av produksjonsutvalg.

1946: Husbanken, eget fiskeridepartement og samferdselsdepartement opprettet. Jernverket besluttes opprettet.

1947: Ferieloven vedtatt. Ga rett til 3 ukers ferie. Lov om skjermbildefotografering, tuberkulinprøve og vaksinasjon innføres. Statens lånekasse for studerende ungdom opprettes.

1948: Herøyakonflikten.

1949: Norge blir medlem av NATO. Stortinget vedtar opprettelsen av Postsparebanken, staten overtar de private aksjene i Norges Bank. Arbeiderpartiet får rent flertall i Stortinget. Opprivende strid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) som taper alle sine stortingsrepresentanter. Gruvearbeidere og arbeidstakere i helkontinuerlig skiftarbeid fikk redusert sin arbeidstid.

1952: Arbeiderpartiet programfester styrerepresentasjon for bedriftenes ansatte. Husmødrenes stilling i hjemmet skulle lettes. Landsmøtet programfester mer elektrisk kraft til hjemmene, innlagt vann, gode og billige vaskemaskiner, dypfrysingsanlegg, kjøleskap og andre husholdningsmaskiner. Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge blir vedtatt. Lov sikrer ungdom rett til fagopplæring i arbeidslivet.

1953: Nytt departement opprettes for familie- og forbrukersaker. Gerhardsen på statsministerbesøk til Sovjetunionen som første statsminister fra et NATO-land.

Obligatorisk syketrygd for alle arbeidstakere.

1954: Torpkonflikten. Strid om prisstigningen i 1954 - på 4,5 prosent - førte til Torp-regjeringens avgang i januar 1955. Utover høsten 1954 viste det seg at prisstigningen var et spørsmål som engasjerte sterkt, og hvor regjeringsgruppen gikk svært langt i å markere sin uenighet med regjeringen. Det var partiets egne representanter som fikk de kortsiktige prisproblemene opp på Stortingets dagsorden, og som på den måten i full offentlighet fikk demonstrert sin uenighet og misnøye med regjeringen.

1956: Ny arbeidervernlov. Endringer i arbeidstidsreglene og lovfesting av de første regler for organisert vernesamarbeid. Samme år fikk hele befolkningen rett til syketrygd.

1957: Arbeiderpartiets landsmøte vedtar at atomvåpen ikke skal utplasseres på norsk jord. Stortinget vedtar å innføre fjernsyn. Avtale i arbeidslivet om dagpenger under sykdom.

1958: 45 timers arbeidsuke vedtatt. Yrkesskadetrygdloven. Lov om legetilsyn med alle skoleelever vedtas.

1960: Distriktenes utbyggingsfond opprettes. Norge blir medlem av EFTA.

1961: Arbeiderpartiet mister rent flertall på Stortinget. Sosialistisk Folkeparti stiftes etter at det siden 1953 har vært en opposisjonell gruppe rundt tidsskriftet Orientering. Ved stortingsvalget i 1961 deltok partiet for første gang og fikk to representanter inn. Selv om Arbeiderpartiet mistet sitt rene flertall, var det fortsatt sosialistisk flertall på Stortinget.

Etter 41 timers debatt vedtar Stortinget å søke om norske medlemskap i fellesmarkedet. Men Frankrikes president de Gaulle er imot utvidelse av EF. Rammeavtale om likelønnsprinsippet blir vedtatt.

1963: Regjeringen Gerhardsen felles etter Kings Bay-ulykken. Sosialistisk Folkeparti (SF) stemmer med de borgerlige partiene, og Norge får borgerlig regjering for første gang på 28 år. Høyres John Lyng ble statsminister Gerhardsens fjerde regjering overtar etter 28 dager.
Endring av ferieloven. Ferien utvides til 4 uker.

1964: Fire ukers ferie med lønn lovfestes. Lov om sosial omsorg avløser den gamle forsorgsloven fra 1900. Kommunene skal opprette sosialstyre og sosialkontor.

1965: Borgerlig samlingsregjering med Per Borten, Senterpartiet, som statsminister.

Arbeiderpartiet velger Trygve Bratteli som ny formann etter Einar Gerhardsen, og Reiulf Steen blir valgt til ny nestformann. Trygve Bratteli tok også over som parlamentarisk leder for Stortingsgruppen. Det ble satt i gang et omfattende arbeid med debatt og utvikling av ny politikk.