Norske og danske områder
tapt til Sverige på 1600-tallet
Kommentar til Siec-sidene
Ill. Carsten Berg Høgenhoff 2000
A: 1645: Hannibalsfeiden
I syd ble Halland erobret av svenskene fra Danmark-Norge i 1645, mens
Jemtland og Herjedalen gikk tapt i nord. Denne krigen kjennes i Norge
under navnet Hannibalsfeiden. og fredsslutningen som Freden i Brømsebro.
1657-60: 1. og 2. Carl Gustav-krig, Krabbekrigen
og Bjelkefeiden
I 1658 tapte Danmark-Norge landskapene Bohslen, Skåne, Bornholm
og Trøndelag under 1. Carl Gustav-krig (Freden i Roskilde, 1658),
hvorav Trøndelagsfylkene og Bornholm ble gjenerobret under 2. Carl
Gustav-krig (C og C2, Freden i København, 1660). I Norge
går krigen 1657-58 under navnet Krabbekrigen, mens krigen 1658-1660
kalles Revansjekrigen eller Bjelkefeiden. Uttrykkene 1. og 2. Carl Gustav-krig
er forholdsvis nye betegnelser historikere bruker på disse krigene
i dag.
Hannibalsfeiden og Carl Gustav-krigene rammet Danmark
hardere enn de rammet Norge, og styrkeforholdet mellom de to rikene ble
i noe grad forskjøvet til norsk fordel. Rent geografisk mistet
man med tapet av Bohuslen også den mer eller mindre landveis forbindelsen
som tidligere hadde vært mellom Danmark og Norge. Bare Gøtaelvens
utløp skiller Halland fra Bohuslen, og det er mye kortere å
seile fra det sørlige Bohuslen til Jylland enn til noe sted i Norge.
Politisk sett var denne større geografiske isolasjonen fra Danmark
med på å styrke Norges selvstendige stilling, og på
lang sikt til en viss fordel for landet også innenfor kongeriket
Danmark-Norge.
1676-79: Den nordiske krig/Den skånske krig
og Gyldenløvefeiden
Gyldenløvefeiden er nærmest en parentes i norsk historie,
der intet ble vunnet eller endret i det lange løp. Gyldenløvefeiden
omfattet de norske manøvrene i Bohuslän 1675-79 i sammenheng
med det som er kjent som Den nordiske krig og Den skånske krig.
Danmark-Norge søkte å ta tilbake det tapte fra Freden i København,
men norsk krigslykke i Bohuslän til tross, forble grensene som de
var fra 1660 (Freden i Lund, 1679). Slik er de fremdeles i dag.
I svensk litteratur vil vi se at fienden i all hovedsak
omtales som dansk, også når manøvrene fra Bohuslen
og nordover omtales. Både under Hannibalsfeiden, Krabbekrigen, Bjelkefeiden
og Gyldenløvefeiden var det imidlertid norske styrker, og til en
viss grad også norske offiserer - som møtte svenskene.
I alle disse krigene hadde Norge isolert sett relativt
stor krigslykke. Men: Vi skal ikke underslå at norske krigsseire
var av underordnet betyding, og at Danmark naturlig nok var mer utsatt
all den tid de svenske generalene klokelig satte sine hovedstyrker inn
mot hjertet av Danmark-Norge. Når fredsbetingelsene kom på
bordet og Sverige gjennom 1600-tallet i det store og hele trakk det lengste
strået i sine nordiske kriger, tapte derfor Norge gang på
gang det dets soldater hadde vunnet tilbake for en stakket stund.
Gå til
aneliste/Go to Ancestor List
|