1921-1940

Radiotelegrafi tas i bruk
I løpet av 1920-årene tas radiotelegrafi i bruk, innen meteorologien. Det opprettes radiokontakt  mellom observasjonsstasjoner i inn- og utland, og observasjoner utveksles langt raskere enn tidligere. Fram til slutten av 1940-tallet er morsetelegrafi den viktigste måten å formidle observasjoner på.


Meteorologisk institutt fikk definert sin posisjon som en ledende institusjon blant værvarslingssentralene ved administrasjonsordninger gitt av Kirke- og undervisningsdepartementet i 1920 og ved kongelig resolusjon den 7. juli 1929. Direktøren gir detaljerte utfyllende regler for de meteorologiske institusjonene i årene 1930 og 1940.

Man "oppdager" en ny kilde til værobservasjoner: Skip i sjøen telegraferer fra nå av værobservasjoner inn til Meteorologisk institutt. Norge er det første landet i verden som oppretter en slik tjeneste. Etter hvert har man værobservasjoner fra det meste av Nord-Atlanteren.

Budsjettinnsparing
I 1923 reduseres instituttets budsjett fra kr. 1 166 000,- til kr. 1 000 000,-. Senere på høsten krever departementet at budsjettet reduseres ytterligere, med et "betydelig beløp". En mulighet for å makte innsparingen er å slå sammen Det Norske Meteorologiske Institutt og Vervarslinga på Vestlandet til én institusjon: Norges Meteorologiske Centralinstitutt. Bergenspatriotismen står sterkt mot Oslopatriotismen, og en sammenslåing kan absolutt ikke anbefales fra fagmiljøenes side. Men hvis landets økonomi er for dårlig til å opprettholde to institutter, mener fagfolkene at Centralinstituttet bør plasseres i Bergen. I en betenkning fra 1924 påpekes det imidlertid at det antakelig vil legges en større flyplass i Osloområdet, og at det må tas høyde for dette når instituttets lokalisering skal avgjøres. Stortinget velger å la saken ligge "inntil den er nærmere utredet". Andre innsparingstiltak iverksettes, krisen glir over - og saken legges bort.

Geofysisk institutt i Tromsø bidro i planleggingen av Nobiles ferd til Nordpolen. Luftskipet "Italia" styrtet i isødet nord for Svalbard den 25. mai 1928. Her er skipet fotografert i Kings Bay på Svalbard i 1928.
(Foto lånt fra http://members.tripod.com/90north/)


Norske meteorologer bidrar i planleggingen av Roald Amundsens flygende polferder, bla med luftskipet"Norge" i 1926. I 1928 bidrar Geofysisk institutt i Tromsø i planleggingen av Nobiles nordpolflygning med luftskipet "Italia".

På 1930-tallet dukker det opp nye oppgaver for meteorologene. Sivil luftfart og ruteflygning krever værvarsler, og det bevilges ekstra midler til flysikringstiltak. Den første ruten går mellom Göteborg og Oslo, og i 1934 oppretter man en daglig tur-retur rute mellom Oslo og Bergen i sommermånedene. I 1939 omfatter flyrutene hele ti sommerruter. I og med dette øker arbeidsmengden for det meteorologiske personalet  betydelig i omfang.

Klimadataseriene er nå blitt så lange at de kan analyseres i et hundreårsperspektiv. Klimatologen B. J. Birkeland leder an i arbeidet og gir ut hovedverket sitt, ?Mittel und Extreme der Lufttemperatur? (Middel og ekstremer for lufttemperaturen), i 1936. Andre klimatologer studerer endringer i lufttrykkmønster og nedbør.

Meteorologisk institutt i Oslo lider av plassmangel i Store Strandgate. Støyen fra trafikken utenfor gjør det dessuten vanskelig for telegrafistene å gjøre jobben sin. I 1919 utpekes det en byggetomt for instituttet på Blindern. Kaptein Wilhelm Wilhelmsen gir dessuten en pengegave på kr. 200 000,-. Forutsetningen er at det også skal gis en offentlig bevilgning til bygging av nye lokaler for Meteorologisk institutt. For pengene kjøper man Grande Gård på Bygdøy. Ønsket om å plassere et institutt på Blindern der beslektede vitenskapelige aktiviteter finner sted, gjør at valget til slutt faller på Blindern framfor Bygdøy. Grande Gård overtas av Vidkun Quisling under den 2. verdenskrig.

Værvarslingsstasjonene Fanaråken (1932-78) og Gaustadtoppen (1935-74) opprettes for å studere værutviklingen i høyere luftlag.

Meteorologisk institutt berøres straks når tyskerne okkuperer Norge den 9. april 1940.  I Oslo innfinner to representanter fra okkupasjonsmakten seg på direktør Hesselbergs kontor, og erklærte at meteorologiske tjenester i besatte områder er beslaglagt av den tyske krigsmakt. Under okkupasjonen 1940-1945 opprettholder instituttet sin vitenskapelige og en del annen virksomhet. All distribusjon av værvarsler og observasjoner via værkart, avismeldinger, radio, kringkasting eller telegrafi blir imidlertid forbudt med øyeblikkelig virkning. I stedet oppretter tyskerne sin egen værtjeneste.

Andre viktige årstall i perioden:

1921/22
Sommeren 1921 kommer den telegraferende værstasjonen på Jan Mayen i drift. Ingeniør Hagbart Ekerolds ekspedisjon annekterer øya på vegne av Det norske meteorologiske institutt i 1922. Skilt som informerer om dette settes opp forskjellige steder på øya. Instituttet etablerer sin første stasjon på Jan Mayen.

1922
Den aller første kringkasting av norske værvarsler finner sted 1. november 1922, over Bergen radio. Innslaget kalles Meteo Prognostique, og sendes to ganger daglig.

Meteorologisk institutt teller nå 30 ansatte, og en kontoravdeling blir opprettet.

1925
Oslo Kringkastingsstasjon settes i drift i januar, og kringkasting av værvarsler starter opp på forsøksbasis. Fra 16. mai kringkastes to værvarsler daglig.

1929-30
Fra årsberetningen for dette budsjettåret (som på denne tiden går fra 01.07. - 30.06) viser det seg at kvinneandelen ved instituttet i Kristiania ligger på 48 %. Av 31 ansatte er 15 kvinner. Dette er den høyeste kvinneandelen ved instituttet noen sinne. (Pr. 2006 ligger den på mellom 37 og 38 %)

1932-33
Det internasjonale polaråret arrangeres for annen gang. jetstrømmene er nylig oppdaget, og målet er å benytte Polaråret for å undersøke hva dette betyr i et globalt perspektiv. Norge er ett av 40 deltakerland.

1935
Meteorologisk institutts direktør Th. Hesselberg velges til president i Den internasjonale meteorologiske organisasjon IMO (forløperen for FN-organet Verdens meteorologiorganisasjon, WMO). På en IMO-kongress i Warszawa blir det bestemt at faste normalperioder skal benyttes som referanse for værdata. Lengden skal være 30 år. Perioden 1901-1930 velges som første normalperiode.

Værvarsler for fiskeriene innføres fra og med juni dette året. Varslene omfatter Færøyene, Store Fiskebank, Kvitbanken og Doggerbank.

1939
Fornebu lufthavn åpnes, med egen værvarslingssentral betjent av meteorologer fra Meteorologisk institutt.

Bevilgningene for budsjettåret 1939 - 1940 lyder på kr. 1 600 000,-

1940
For siste gang heises værvarslene "til landmanden" i Oslo. Siden 1888 har man heist spesielle værsymboler opp i tårnet på vannreservoaret på St. Hanshaugen, i perioden 1. juni - 31. oktober. Varslene var ment for bønder i Aker og Oslo - og ble kun heist på St.Hanshaugen. 8. april 1940 er siste gang værsymbolene ble heist opp i masten.

Norge okkuperes av tyskerne 9. april 1940. Direktør Hesselberg presses hardt for å sette instituttet i tjeneste for tyskerne, noe han nekter. Tyskerne må etter hvert akseptere dette.

I og med at statsmeteorologene og øvrig personale nekter å samarbeide med tyskerne, får de dermed ikke anledning til å varsle været. (I Nord-Norge er saken en litt annen - se nedenfor). Daglig værvarsling legges til side til fordel for arbeid med værstasjoner, klimastatistikk, forskning etc.

Meteorologisk institutts bygg på Blindern i Oslo står ferdig i aprildagene 1940, og okkuperes straks av tyskerne. Den offisielle åpningen av instituttet foretas ikke før i 1946; av Kong Haakon VII. Meteorologisk institutts bygning på Blindern har fremdeles (2006) en skade i utvendig murvegg, etter eksplosjonen på Fillipstadkaia i desember 1943...

Vervarslinga på Vestlandet må innstille all virksomhet 9. april 1940, men en del av personalet reiser straks til Nordfjord der de forsøker å opprettholde en feltværtjeneste til kampene i Sør-Norge innstiles. VpV forsyner kommunale tekniske etater med meteorologiske data. Bestyrer Sverre Petterssen har forøvrig permisjon til MIT i USA under krigen, og blir en viktig militærmeteorolog bl.a. i D-dags-invasjonen.

Vervarslinga for Nord-Norge okkuperes ikke den 9. april 1940. VNN lager derfor værvarsler til de norske styrkene på Narvik-fronten fram til 9. juni 1940. I okkupasjonens første tid fortsetter VNN å varsle været for fiskeflåten, men det stopper opp når ishavsstasjonene faller ut utover i 1940-41. Aktiviteten resten av krigen blir som i Oslo og Bergen; arbeid med værstasjonene, forskning osv. To av VNNs telegrafister, Hans M. Hansen og Egil Lindberg, er viktige radioagenter for britene under okkupasjonen,  i jakten på de tyske krigsskipene i nord.
Bookmark and Share
Idium Portalserver 3.0Idium webpublisering