Knut Hamsun og Nørholm
Knut Hamsun - andre spor
Knut Hamsun på Internett
Fotogalleri
NØRHOLM før 1918
NØRHOLM 1918 - 1952
NØRHOLM etter 1952
Om Stiftelsen Nørholm
Om nettstedet
Om rettigheter
Av Finn Torp ( Fra boken «Bonde og Menneske Knut Hamsun» sidene 4 og 5.)
Det
finnes et Nørholm til, en herregård i Nordjylland.
Opplysningen om dette finner vi i Eide Sognelags medlemsskrift for
1935, hvor det fortelles om Nørholm:
Gårdene i Eide er som over alt i kystdistriktene på Sørlandet
svårt utstykket og de fleste gårdsbruk er små.
Det eneste større bruk i Eide er Nørholm med matrikkelskyld på
13 mark 81 øre eller omtrent 1/20 av hele sognets matrikkelskyld.
Men heller ikke Nørholm har kunnet unngå den skjebne å bli delt.
Fra gammel tid har Nørholm vårt den mest kjente gård i
Eide og en av de mest kjente gårder på Agder. «Den gamle herregard Nørholm»
er en av de få stedene utenom prestegårdene som Peder Clausen nevner i
sin «Norriges Bescriffuelse».I
eldre tid ble formen Nørholm og Nørholmen brukt om hverandre.
Etter inngående undersøkelse og overveielse bestemte Knut Hamsun
seg for Nørholm.
Navnet
Nørholm mener man er en fordanskning av Narholmen.
Ifølge «Norske Gårdsnavne» av Rygh er første ledd i
daglignavnet rimeligvis en form av knarr, som ble til Nør da gården ble
setegard for danske adelsmenn. I
Nordjylland ligger en herregård Nørholm.
I
siste halvdel av det 16. århundre eides Nørholm lenge av den danske
adelmann Pros Lauritssøn av Hørbyslekten, lensherre i Nedenes 1565-71.
Han kalte seg gjerne «til Nørholm».
Gården gikk i
arv til hans svigersønn, den frisiske adelsmannen Knut Knutsøn. Han drev
stor trelasthandel, og det er rimelig at han også solgte trelast fra Nørholm,
som lå med sin skog like ned til sjøen og i et strøk som var meget søkt
av utenlandske trelastkjøpere.
I 1680 ble Samuel
Lauritzen, sønn av sogneprest i Vestre Moland Lauritz Nilsen, eier av Nørholm.
Og så var det slutt med Nørholms privilegium som sådegård. Han var en driftig og dyktig mann som arbeidet seg fram
til stor velstand og
ble sognets mektigste mann. Han
la under seg en rekke gårder i Eide. Ved
siden av sitt gårdsbruk drev han også skipsbygging, rederi, mølle og
sagbruk. Gården var i hans slekts eie i ca. 130 år.
Vi finner mange kjente sørlandsnavn i forbindelse med gården,
f.eks. Eyde og Kallevig, som kan føre sin slekt tilbake Samuel Lauritzsen
Nørholm.
Hans
etterkommer på Nørholm, Tellef Nilsen, solgte eiendommen i 1807 til
Jacob Ellefsen. Han lot
foreta takstforretning, hvorfra siteres:
«Våningshuset
er oppført av 8 laft, dobbelt høide, i lengde og østlig ende av 4 lafti bredde over og under, men i vestlig ende av 6 laft under og 4
laft ovenfor, med avdeling i midten til forstue og trappegang. På østlig
side nedenunder er en forstue med 4 fag i grinder innlagte vinduer,
hvert fag på 12 ruter, samt en liten 2-etasjes jernkakkelovn, og
veggene innvendig panelte, ovenover en sal med 2 fag vinduer, men gulv og
loft mangler, og veggene er forstykket.
Utvendig er denne bygning bordkledd.
På vestlig side av forstuen nedenunder er en liten stue med 2 fag
vinduer og en 2-etesjes kakkelovn, i enden et lite kammer med enkel
jernkakkelovn og 1 fag blyvinduer. Ovenover
er en avdeling langsefter huset hvori en sal med 2 fag i grinder innlagte
vinduer, den annen avdeling med bredder er tversover, hvorved er 2 små
rum og 1 fag vinduer i bly hvert i rum.
Utvendig mangler denne bygning bordkledning, men taket er tekket
med røde tegl».
Bygningen ble verdsatt til 350 riksdaler.
Det er den samme bygning som fremdeles står på Nørholm.
Den eldre bygning sto lenger opp fra sjøen og med fasade mot Øst «Gamlegård». Anm.
Til nå hadde de fleste eierne av Nørholm interessert seg
mer for skipsfart og handel enn jordbruk.
Men Jacob Ellefsen og hans etterkommere var flinke bønder som
holdt jord og skog i bra hevd, selvom den ene lille gård etter den andre
ble solgt fra i disse årene.
Den siste av Jacob Ellefsens slekt som satt på Nørholm var
Anna Pettersen. I 1918 solgte
hun gården til Ludvig Longum, som samme år solgte den til Knut Hamsun.
Ifølge
medlemsskriftet er gårdens dyrkede areal ca. 150 mål og skogen ca. 3000
mål. Tallet tør våre for høyt
for skogens vedkommende.
Gjengitt med tillatelse fra Landvik Historielag.