Polare operasjoner i Antarktis

Forskning i polare strøk er krevende. Ikke minst fra et logistikksynspunkt. Store avstander, kaldt klima og generell mangel på infrastruktur setter store krav til transportapparat, utstyr og sikkerhet. Ingen steder er dette mer synlig enn i Antarktis hvor avstandene er enorme, klimaet ekstremt og infrastrukturen svært spredt. Parallelt med oppbyggingen av Troll som helårsstasjon i Dronning Maud Land i har Norsk Polarinstitutt bygget opp et betydelig støtteapparat for innkjøp, transport, bemanning, opplæring og operativ og teknisk drift knyttet til stasjonen.

Fartøystransport

Forskere i felt med beltevognerForskere i felt med beltevogner. Foto: Norsk Polarinstitutt

Drift av helårsstasjon og flyplass på Troll krever årlig 6-700 tonn med drivstoff og forsyninger. Den eneste måten å få slike mengder gods fraktet til Antarktis er med isgående transportfartøy. Polarinstituttet tok i 2006 initiativ til Dronning Maud Land Shipping Network (DROMSHIP) hvor instituttet, på vegne av de nasjonale antarktisoperatørene i Norge, Tyskland, Belgia, Sverige og Finland, leier inn isgående transportfartøy for å bringe inn forsyninger til de respektive landenes stasjoner i Dronning Maud Land. Siden 2009 har instituttet hatt kontrakt med Royal Arctic Line på Grønland om bruk av det isforsterkede containerskipet «Mary Arctica» på 10 300 tonn. Fartøyet er topp moderne, bygget i 2005 og benytter ikke tungolje. Fartøyet bruker ca. tre uker på overfarten fra Europa til Cape Town i Sør-Afrika hvor de siste forsyningene lastes. Reisen fra Cape Town til losseplassen ved iskanten tar fra åtte døgn og oppover, avhengig av isforholdene.

Flytransport

Troll er den minste helårsstasjonen i Dronning Maud Land, men den interkontinentale flyplassen som ble åpnet samtidig med helårsstasjonen gjør Troll til en viktig brikke innen transport og ikke minst sikkerhet, for alle landene som opererer i området. Foruten Troll er det kun den russiske basen Novolazarevskaya som har kapasitet til å ta imot store interkontinentale flygninger. I de senere årene er det gjort betydelige investeringer i innflygningslys og brøytemateriell, noe som øker sikkerheten, ikke minst ved nødssituasjoner utenom sommersesongen.

Det meste av flygningen knyttet til stasjonene i Dronning Maud Land organiseres gjennom Dronning Maud Air Network (DROMLAN), men Norsk Polarinstitutt gjennomfører fra tid til annen også flygninger i ren norsk regi.

Landtransport

Det kan være utfordrende å få alle forsyningene fra sivilisasjonen og inn til iskanten med båt. Derfra venter en reise på 300 km over is og bresprekker, og opp i 1750 meters høyde før varene når Troll etter to–tre dagers kjøring. Instituttet har bygget opp et eget transportapparat med beltevogner som utelukkende benyttes til denne virksomheten. Normalt går nesten hele sommersesongen med til å få brakt alle forsyningene fra kysten til Troll.

Mobil forskningsplattform

I tillegg til transportkjøretøyene har instituttet fire tyngre beltevogner med tilhørende mobile bo- og arbeidsmoduler som er øremerket for forskning. Disse gjør det mulig å drive tunge forskningsprosjekter langt fra Troll. Kjøretøyene ble i 2007–2009 benyttet til den norsk–amerikanske Polarår-traversen til Sørpolen. I 2009–11 har de blitt benyttet i forbindelse med ICE-prosjektet på Fimbulisen.

Foruten transportkjøretøy er Troll godt utrustet med kjøretøy for å dekke de fleste behov – fra snøscootere til 25 tonns gravemaskin.

Norsk Polarinstitutts beltevogner i Antarktis krever mye vedlikehold, noe som stiller høye krav til kompetanse. Video: Ice Stories, Dispatches from Polar Scientists

Personell

Operasjoner i Antarktis krever unik kompetanse. Dette har vært gradvis bygget opp gjennom NARE-ekspedisjonene (Norwegian Antarctic Research Expeditions) som har vært årlige siden 1999, og med helårs tilstedeværelse siden 2005. Antarktisseksjonen i Operasjon- og logistikkavdelingen teller åtte fast ansatte i Tromsø. I tillegg kommer et overvintringsteam på seks personer, samt at det hver sommersesong leies inn seks–åtte ekstra personer fra en fast personalbase bestående av tidligere overvintrere og andre spesialister med lang fartstid fra Arktis og Antarktis. I 2010 hadde avdelingen over 3400 persondøgn i Antarktis knyttet til driften av Troll og støtte til pågående forskningsprosjekter. I tillegg kommer egne og eksterne forskere og personell fra Kongsberg Satellite Services (KSAT) og Norsk institutt for luftforskning (NILU). Stasjonen er bygget for syv–åtte overvintrere, men rommer rutinemessig over 30 personer i sommersesongen og med tidvise topper opp mot 60–70.

Operasjoner i Antarktis byr på spesielle sikkerhetsutfordringer. Foruten de tradisjonelle polare utfordringene knyttet til klima, bresprekker og lignende, medfører det store innslaget av store maskiner og tunge løft en ytterligere risiko. Det legges derfor mye vekt på forebyggende tiltak gjennom opplæring før innreise og praktisk opplæring på stedet.

Dersom ulykken likevel skulle være ute har Troll egen lege og en godt utrustet sykestue. Det er dessuten etablert et godt samarbeid med alle de nasjonale operatørene i Dronning Maud Land som stiller opp med sine ressurser i en nødssituasjon. Sist men ikke minst har Troll sin egen interkontinentale flystripe som setter stasjonen i en særstilling dersom det skulle bli nødvendig å evakuere personell til mer avansert medisinsk behandling i Sør-Afrika.

Det har strømmet mye innlandsis ut i Sørishavet siden Norsk Polarinstitutt anskaffet sin første snøscooter i 1962. Utfordringene med å bygge opp nødvendig kompetanse og infrastruktur for å drive helårsstasjon i Antarktis har vært store – kanskje større enn mange hadde forestilt seg på forhånd – men pr. 2010 er hovedkomponentene på plass og instituttet har et driftsapparat som ikke står noe tilbake for de andre nasjonale operatørene i Dronning Maud Land.
 

Del denne siden:
Facebook Twitter E-post Skriv ut