Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Sosialøkonomen

På innsiden: Norsk økonomisk politikk og debatt hadde ikke vært den samme uten Odd Aukrusts grunnleggende arbeider. Søndag døde han, 92 år gammel.

Stein B. Hauglid, redaktør i Dagens Næringsliv

Publisert: 25.06.2008 - 05:55 Oppdatert: 25.06.2008 - 06:17

Utgangspunktet for oss er at vårt nasjonale sjølstende skal verges med alle midler, også økonomiske, og at Norge nå som før okkupasjonen skal være et demokratisk samfunn med full åndelig frihet. Dette er så sjølsagt at vi knapt trenger å nevne det.

Odd Aukrust og Petter Jakob Bjerve: Hva krigen kostet Norge

Det er vanskelig å tenke seg en økonomisk debatt i Norge i dag uten referanser til sosialøkonomen Odd Aukrust. Fra han og hans kullkamerat Petter Jakob Bjerve i 1945 utga boken Hva krigen kostet Norge , til han gikk av som forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå i 1984, var han helt sentral i det som kan kalles det sosialøkonomiske terrenget i Norge.

Aukrust og Bjerve beregnet at krigen kostet Norge 17 prosent av nasjonalformuen - det vil si fem milliarder førkrigskroner, men det er langtfra det viktigste svar boken gir. Langt på vei er den en oppskrift på hvordan den økonomiske politikken bør innrettes etter krigen. Troen på reguleringer var sterk, og det skyldtes trolig at de trodde det ville ta lengre tid å komme tilbake til normale tider igjen. Det gikk bedre enn fryktet.

På sett og vis er boken et forspill til det som skulle komme. I mange land ble det arbeidet meget aktivt for å etablere nasjonalregnskap på 1940-tallet, og Aukrust var den fremste på dette feltet i Norge. Hans arbeid munnet ut i en doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1956.

En økonomisk-politisk debatt som ikke forholder seg til begrepene i nasjonalregnskapet, blir ganske meningsløs og helt utenkelig i dag. Rett etter krigen var det imidlertid langtfra naturlig å operere med slike begreper og det manglet ikke på motforestillinger. Høyreleder C. J. Hambro var ytterst skeptisk overfor disse høyst intellingente cand. oecon. er som slippes løs på et vergeløst samfunn .

Med nasjonalregnskapet på plass tok Aukrust fatt på det som senere en blitt kalt Aukrust-modellen eller hovedkursteorien. Med utgangspunkt i John Maynard Keynes makroøkonomiske teorier og Wassili Leontiefs kryssløpsteori ble en modell som forklarte sammenhengene i den norske økonomien etablert. Begreper som konkurranseutsatt og skjermet sektor dukket opp i systemet. Dagens frontfagmodell har sin opprinnelse og begrunnelse fra den tiden.

Det tredje viktige benet i Aukrusts virke, var hans evne til å forstå og forklare den norske økonomien. Han gjorde den forståelig både for økonomer og legfolk på området, i intervjuer i aviser, radio og på tv, og ikke minst i Statistisk sentralbyrås publikasjoner. Det såkalte Sluttordet i den årlige Økonomisk utsyn over året ... var et høydepunkt i økonomenes årskalender, og ble tillagt minst like stor vekt som sentralbanksjefens årstale blir til del i vår tid.

Dette gjorde ham også til en helt sentral person i lønnsoppgjørene. Han ble valgt til leder av Det tekniske beregningsutvalget fra det ble opprettet i 1966. Det ble gjerne kalt Aukrust-utvalget mens han ledet det. Sammen med professorene Gerhard Stolz og Fritz C. Holte kunne han legge frem et grunnlag for lønnsforhandingene som partene var festet lit til.

Dengang var det moro å være sosialøkonom, sa Aukrust om 50-årene i et intervju da han gikk av. Det satt sosialøkonomer i mange sentrale posisjoner. De fikk gjennomslag for tankene og forskningsresultatene. Etterhvert dukket imidlertid så mange motstridende politiske mål opp at balansegangen ble vanskelig. Resultatet er et system med kostnader som intet marked kan bære.

Ikke minst var han skeptisk til landbrukspolitikken: Min viktigste bebreidelse mot våre jordbrukspolitikere er at de har nektet å innse at strukturrasjonaliseringen har vært en naturnødvendighet. De har nektet å akseptere at en sterk reduksjon i jordbruksbefolkningens størrelse har vært uunngåelig og i jordbruksnæringens egen interesse. I stedet for å godta utviklingen og lede den i riktig retning har de bekjempet den.

Det 20 år gamle sitatet tåler tidens tann like godt som så mye annet av det Odd Aukrust produserte.

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut