Gatas Parlament Rotating Header Image

Hvilke hensyn styrte etterforskninga?

Gatas Parlament har laga låta I John Reiers fravær på skiva vår Dette forandrer alt. Låta handler om John Reier Martinsens liv og død, og her kan du kikke på posten som heter Om John Reier Martinsen.

Til glede for nye lesere, dvs. Lesere som ikke fulgte aktivt med i Klassekampen i 1987, legger vi ut en kritisk gjennomgang av manglene i politietterforskninga i etterkant av John Reier Martinsens død. Det er ikke fryktelig mye å finne på interwebz, så her har vi vært i de dype pressearkivene til klassens avis fra dengang det betydde noe, og scanna og lest. Artikkelen var en del av en serie skrivi av Per Gunnar Gabrielsen. Vi har spørt han pent om å få publisere.

Her er den aktuelle låta, I John Reiers fravær:

    Hvilke hensyn styrte politietterforskninga?
    I artikkelen i går om drapet på John Reier Martinsen argumenterte jeg for at drapet i utgangspunktet matte behandles som noe helt annet enn en ulykkeshending. I denne artikkelen skal jeg ta for meg politi etterforskinga
    i seks punkter.
    I TIMENE ETTER drapet på Joatkavannet lørdag kveld 1. februar 1986 visste politiet hvem som var drept, at han var drept med en snøscooter og at turkameraten til John Reier Martinsen også var blitt påkjørt. Etterforskerne
    fikk med andre ord et uvanlig godt bakgrunnsbilde når de tok til med sjølve etterforskinga av drapet.
    Likevel er etterforskinga en sammenhengende rekke med det som menigmann vil kalle tabber og fell – Enkeltvis kan de forklares med mangel på rutine, feil som rommes av en normal tabbekvote. Men lagt etter hverandre og sett i sammenheng, reiser Vest-Finnmark Politikammer sjøl mistanken mot seg om at dette ikke skyldes tilfeldigheter, men styres av andre hensyn enn hensynet til å kartlegge de virkelige omstendighetene rundt drapet.
    1. – KRIPOS
    I en sak, av denne typen er det normal prosedyre at KRIPOS,
    Kriminalpolitiets Etterforskning Avdeling kobles inn i saka. KRIPOS har utstyr, utdanning og mannskap til å bistå lokale politikamre i slike saker.
    I forrige artikkel trakk vi inn det tenkte tilfellet at Reiulf Steen ble kjørt ned og drept på en folketom Oslo gate om natta og at hans kone like etter ble forsøkt påkjørt lenger ned i gata av samme bilen. Ville KRIPOS vært kobla inn hvis det hadde skjedd? Det sier seg sjøl at tilgjenge ved Oslo Politikammer ville blitt satt inn i etterforskinga.
    Når KRIPOS ikke ble bedt om assistanse, skjedde det til tross for at konstituert lensmann Torstein Østlyngen, som er i slekt med siktede, i et brev av 4. mars foreslo nettopp dette. “Videre tør man foreslå at saken, om mulig, forelegges en taktisk etterforsker eventuelt ved Kriminalpolitisentralen for nye grundige avhør av siktede. Man er klar over at forslaget er noe uortodokst, men siden saken er av så stor prinsipiell betydning for den allerede sterkt opphetede debatt om bruk av snøscooteren, antar man at det er en fordel at en utenfor Alta området avhører siktede på nytt”.
    Østlyngen mente siktede burde avhøres av en utenforstående. Vi skal komme tilbake til sjølve avhørene av siktede. Men det er langt mer enn avhørene som skulle vært gjort annerledes profesjonelt av utenforstående. Det gjelder blant annet sporanalyser på åstedet, avhør av en rekke vitner som var på og rundt åstedet, tekniske undersøkelser av scooteren, sleden og ikke minst rettsmedisinske undersøkelser av obduksjonsrapportene så vel av Martinsen som av hundene som var drept.
    Hvorfor ble ikke KRIPOS koblet inn? Var det fordi det kunne komme i motsetning til å dysse saka ned til en trafikkulykke?
    2. – Spora rundt sleden
    Dersom etterforskinga hadde vært gjennomført med sikte på å avklare om påkjørselen var bevisst eller ikke, ville spora rundt åstedet gi viktig informasjon. Da politiet kom til åstedet, fantes det en rekke spor i snøen. Politibetjenten som sammen med blant andre turkameraten til Martinsen, Herman Hansen, kom åstedet 02.30 draps natta, skriver i sin rapport blant annet: “Som tidligeire skrevet var det ikke mulig å sikre fottøyavtrykk på stedet da. det var flere forskjellige typer fottøyavtrykk. Vinden på stedet var fra liten til frisk bris og dette utmuliggjør at det ble foretatt avstopning uten å ha skikkelig ly for vinden.” De fottøyavtrykkene som eksisterte rundt sleden kunne stamme fra et svært begrensa antall folk, nemlig den drepte, Herman Hansen og to som var på åstedet like etter at Hansen hadde kjørt videre med avdøde på sin slede og de fotavtrykkene politiet eventuelt sjøl satt ved åstedsbefaringen. Et interessant spørsmål er nemlig om siktede hadde stansa og gått av scooteren. Ettersom siktede ikke husker noe sjøl, er dette et viktig spørsmål som også har betydning for aktsomheten. Som vi skal komme tilbake til, vet politiet fremdeles ikke hva som drepte Martinsen. Det er heller ikke klart om han ble truffet av ett eller flere slag i hodet. Derfor ville det vært av betydning å klarlegge om siktede stanset på åstedet eller aldri var av scooteren.

    Tegning av åstedet


    Minst ett fottøyavtrykk ble observert av de som gjennomførte åstedsbefaringen denne natta som ingen kan oppklare i dag. Rett ved sleden så Herman Hansen fottøyavtrykk som ikke stammet fra Martinsen fordi han hadde skaller på beina. Hvem hadde stått ved sleden? Det kan ha vært passasjeren på den scooteren som stanset ved sleden da Hansen hadde forlatt den veltede sleden. Men det kan også ha vært siktedes spor.
    I rapporten fra politibetjenten heter det at det ikke var mulig å sikre spor fordi det var så mange av dem! Men nettopp det faktum at det var mange spor burde spore til undersøkelser. Det heter også at det ikke var mulig å ta
    sporavtrykk uten skikkelig ly for vinden. Hvis politiet ikke hadde med seg utstyr for å skaffe ly, skulle det vært henta slikt utstyr. Det er vanskelig å godta at det ikke var teknisk mulig å sikre nødvendige spor ved
    sleden. Det ble heller ikke tatt bilder med blitz av drapstedet denne natta. De bildene påtalemyndighetene må bygge på, er bilder fra rekonstruksjonen som ble gjennomført to dager etter drapet.
    3. – hvordan beveget scooteren seg på åstedet?
    For å rekonstruere drapsforløpet, gir det viktig informasjon åssen snøscooteren beveget seg. Politirapportene, sier svært lite om dette. Det mangler vesentlige undersøkelser som i ettertid kunne gi grunnlag for rekonstruksjoner. Vi skal nevne noen. Spormålingene sier noe om hva slags scooter som kan ha kjørt på Martinsen. En scootervant kjentmann som var med på åstedsbefaringen denne natta sa muntlig på stedet at scooteren har akselerert rett før påkjørselen ettersom det var et djupt sporsøkk i scooterløypa. Dette er ikke nevnt i rapporten. Men denne iaktagelsen er viktig for å få fram hvordan scooteren ble manøvrert. Et avtrykk hadde gitt grunnlag for tekniske granskinger i ettertid. I politidokumentene ligger det skisser av åssen hundene og Martinsen lå på åstedet. Det er ikke gjort noe forsøk på å rekonstruere hvordan situasjonen var rett før drapet. Det sannsynlige er at Martinsen hadde stansa hundespannet og sjøl gått fram og stilt seg midt i spannet, mellom hundene og scooterløypa. De angitte blodsporene i skissene til politiet kan tyde på det. Men disse skissene er så omtrentlige at det ikke er mulig å si noe sikkert om akkurat dette.
    Rettsmedisinske undersøkelser av obduksjons rapportene på hundene og Martinsen, kunne gitt informasjon om retninga scooteren hadde, og høyden scootermeiene hadde over snøen. Spor etter nedslaget til scooteren ville
    også gitt informasjoner. De spørsmålene som henger igjen er blant annet:
    Akselererte scooteren? Ble den steilet for å treffe Martinsen i hodet? Hadde føreren kontroll over scooteren? Ville de tekniske bevisene, sporene i snøen og rettsmedisinske undersøkelser kunne bidratt til å klarlegge disse spørsmåla. Men dette er ikke gjort i politietterforskinga.
    Ettersom siktede skjøl ikke husker hva som har skjedd, blir nettopp slike undersøkelser viktige. Det er bare disse undersøkelsene som kan fortelle hva som egentlig skjedde. Politiets etterforskning hår ikke klarlagt dette.
    4. – rettsmedisinske undersøkelser
    Politiets etterforskning har ikke klarlagt hva som drepte John Reier Martinsen. Obduksjonsrapporten foreligger, men den er ikke underkastet den ekspertisen som en rettsmedisinsk undersøkelse kan bidra med. Ved siden av de spørsmåla som knytter seg til åssen scooteren beveget seg, ville en slik undersøkelse kanskje avklart om Martinsen ble drept av ett eller to slag. Den vil kunne si noe om vinkelen på drapgjenstanden og hastigheten på denne gjenstanden. Hvis det var flere gjenstander som traff Martinsen, kunne en slik undersøkelse være med på å kartlegge hva som kunne forårsake slike skader.
    5. – tekniske undersøkelser av scooteren
    I politiets dokumenter er det klarlagt at det var hundeblod på scooteren
    og blod fra et menneske Vindskjemnen. Det er likevel utelukket at vindskjermen traff Martinsen og drepte han. Den var festet med strikker og det var blod på begge sider av vindskjermen. Disse blodsporene stamner fra at fra at Herman Hansen holdt i denne skjermen med begge hendene etter at han hadde slept den døde bort til sin egen slede.

    John Reiers hundespann

    Var det scooteren som traff Martinsen? Eller ble han drept av en annen gjenstand? Grundige tekniske undersøkelser av scooteren kunne avklart dette. De ble bare ikke gjennomført.
    Politiet la beslag på scooteren samme natta som drapet skjedde. Deretter ble den undersøkt for synlige blodspor og synlige skader. Mandag etter drapet på lørdag ble den tatt i bruk til en rekonstruksjon oppe på Joadkavannet. Den ble aldri undersøkt for mikroskopiske partikler som kunne vist om det var scooteren som traff Martinsen i hodet. Dersom det virkelig var scooteren som traff Martinsen, ville det vært påviselige rester av tekstilfibre blod og hår på kjøretøyet. Men de ville ikke nødvendigvis vært synlige for det blotte øyet.
    I lomma på kjøredressen til siktede fant politiet seinere plastbiter som stammet fra scooteren. Det går ikke fram av politidokumentene om disse er revet av nylig, eller har falt av tidligere. Det vil ha interesse for å slå fast om siktede stansa og plukka opp bitene på åstedet eller ikke. Nå over ett år seinere, er det kanskje ikke lenger mulig å finne ut dette.
    Dette er fem forhold som innebærer en skarp kritikk av politiets etterforskning. Alle knytter seg til rekonstruksjonen av sjølve drapet. I den siste artikkelen skal vi ta for oss fem andre forhold hvor politiet
    kommer under skarp kritikk. Spørsmålet som Politiet ikke reiste, er om det har vært flere sammen om drapet på John-Reier Martinsen.
    6. – Nok et drapsforsøk?
    Bare minutter etter at Martinsen ble kjørt ned og drept, kjørte siktede på Herman Hansens hundeslede som kom lenger bak. Hansen forklarer til politiet åssen det skjedde, men denne påkjørselen har politiet hatt minimal interesse for. Undersøkelsene har vært så overflatiske at dette åstedet ikke en gang ble undersøkt etterpå, rekonstruksjonen skjedde på et annet vann nede ved Alta, og det var et tilfelle at Herman Hansen i det hele tatt ble tatt med på denne rekonstruksjonen. Det er sjølsagt heller ikke gjort tekniske undersøkelser rundt denne påkjørselen. Var dette et nytt drapsforsøk? Gjentok siktede den samme manøveren som drepte Martinsen, men som ikke lyktes denne gangen fordi scootersporet var for løst, nervøsiteten for stor eller fordi Hansen sto bak sleden og var vanskeligere å treffe?
    Politietterforskninga gir ingen svar på dette. Dermed er en viktig del av handlingsmønsteret til siktede unødvendig ukart. I den siste artikkelen om politiets etterforskning av drapet på John Reier Martinsen skal vi reise problemstillinga som politiet aldri reiste: Kunne det ha vært flere enn siktede som var med på et komplott mot John Reier Martinsen denne kvelden?

    Per Gunnar Gabrielsen
    Klassekampen 05.03.1987

(Se også Om John Reier Martinsen, den prisvinnende radiodokumentaren fra P2 som forteller Niillas Aslaksen Sombi sin historie “svart hånd, hvit snø”, Wikpedias artikkel om John-Reier Martinsen. Erling Folkvord sin artikkel fra boka Rødt; Da norsk påtalemakt og rettsvesen sette standard for korleis ein skal behandla drap på ein sameaktivist)

Andre ting av Elling Fragatas

Related posts:



Leave a Reply