NYHETER & FEATURE

Stavern - by uten tvil

Av Cathrine Hill-Jensen 2007-04-28 kl. 12:00
Kategori(er): Kommentarer 

Stadig stilles spørsmålet – er Stavern en by eller ikke? Og er vi i tilfelle fortsatt Norges minste by?

Det skal ikke være nødvendig for oss Staværinger og stadig måtte forsvare og argumentere rundt dette spørsmålet: by eller ikke? Derfor vil jeg her forsøke å presentere en oppklaring. Det er kanskje ikke alle der ute som sitter inne med informasjon om hva som skjedde rundt kommunesammenslåingen i 1988 og i 1996 da Stavern fikk (eller skal vi si; rettmessig tok?) bystatusen tilbake.

Kommunesammenslåingen i 1988
Ved kommunesammenslåingen i 1988 ble 5 kommuner gjort om til en. En ikke-demokratisk prosess som gikk imot flertallet.  Den nye storkommunen fikk, etter manges mening, det misvisende navnet Larvik kommune. Å gi storkommunen navn etter en av byene i kommunen, må sies å være lite heldig.

Kommunen kunne for eksempel fått navnet Søndre Vestfold eller Farris (mulig det også er noe uheldig pga forveksling med fylket og et annet merkevare, men dog – et eksempel på noe annet) - et navn som er nøytralt og som forteller hvor kommunen ligger, og som ikke fremhever en av kommunens to byer.

image
Fra arbeidet med KDP Stavern
Foto: Tor Kristensen (arkiv)

Ikke Larvik, som både er misvisende og ødeleggende. Ødeleggende er det kanskje aller mest for Larvik by selv. Navnet ødelegger deres eget varemerke. Administrasjonen i Larvik snubler til en hver tid i sine mer eller mindre vellykkede forsøk på å omtale kommunen og byen om hverandre. Tungvint og frustrerende, mener mange. Og da hjelper det lite med alle mislykkede forsøk på å ”brande” Larvik som by.

I dette momentet, hvor storkommunen ble til, ble det også bestemt fra Larviks hold, at kommunen kun skulle ha en by, nemmelig Larvik. Stavern ble med ett fratatt sin bystatus – mot innbyggernes vilje.

Begrepsforvirringen i Larvik kommune ser ut til være total. På kommunens nettsider står det for eksempel ”Byplan for Stavern” om kommunedelsplanen for Stavern. Selv om Larvik kommune ikke har noe politisk vedtak på at Stavern er by, kaller de det altså by. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Frislipp
Tidligere var det slik at man søkte departementet om å få bystatus, og man fikk det kanskje innvilget. 1. januar 1996 ble det derimot fritt for alle kommuner å kalle seg by. Først i mars 1997 kom regelen om at det måtte være over 5000 innbyggere for at et sted skulle kunne kalle seg en by.

image
Erklæringen fra 1996 som sier at Stavern fungerer som en by, oppfattes som en by og betegnes som en by.
Foto: Arne Hill-Jensen

Frislippet i 1996 skapte et enormt lokalt engasjement, og som vanlig var ikke Staværingene sene om å ta tilbake bystatusen som ble fratatt dem ved ”tvang” i 1988. Lokale foreninger (som Venner av Gamle Stavern, Stag, Tordenskiolds soldater osv), næringsliv, politikere og privatpersoner gikk sammen om en søknad, og gleden var stor da søknaden raskt ble innvilget i 1996. Før kravet om innbyggerantallet kom. (I dag tilfredsstiller Stavern også regelen om over 5000 innbyggere.)

”Striden” omkring Stavern som by
På nettstedet kommunal-rapport.no står det å lese i en artikkel; ”21 nye byer i Norge” av Tone Holmquist (1997) at det blir karakterisert som en strid i Larvik kommune at Stavern kaller seg by, da den har under 5000 innbyggere. Men Staværingene var raskt frempå da frislippet ble gitt, så Stavern fikk bystatus før grensen på 5000 innbyggere kom. Kommunaldepartementet har slått fast at loven ikke har tilbakevirkende kraft, så bystatusen kan ikke tas fra oss.

I en annen artikkel; ”35 nye byer på fire år” av Tone Holmquist (2000) på det samme nettstedet (kommunal-rapport.no) blir Stavern karakterisert som en ”problemby.” Dette fordi Stavern er en by som kaller seg by, men ikke har alles velsignelse. Dvs at byen ikke har kommunens velsignelse.

I artikkelen blir dette utdypet videre; ”Stavern og dennes beboere mener selv de har fått tillatelse fra departementet til å kalle seg by, men i Larvik kommune finnes det ikke noe politisk vedtak for dette.” Videre står det at ”Staverns bystatus er en kinkig sak for kommunen. For turistnæringen i Stavern er det derimot viktig å kunne markedsføre seg som by, mens kommunen syntes det får være nok med en by i Larvik kommune.”

Hvorfor er det så viktig med denne bystatusen?
Forsker John Pløger sier at ”Bystatus er viktig for lokalisering av kultur, politikk og næringsliv” (”Nødvendig å bli by” av Tone Holmquist (2000)) ”Å definere seg som by skaper ny identitet og gir et samlingspunkt for befolkningen.”

Kulturen i Stavern har ikke tatt skade av at Larvik kommune ikke vil at Stavern skal ha bystatus. Kulturlivet i Stavern lever i beste velgående, med høstutstilling, julemarked, påskeutstilling, Glade Dager i Stavern, kammermusikkfestival, Stavernfestivalen og et uttallige antall små og store kulturarrangement, samt over 50 aktive lag og foreninger.

image
Fra borgertoget i Stavern hvor lag og foreninger setter sitt preg på nasjonaldagen
Foto: Tor Kristensen (arkiv)

Politisk er vi underlagt Larvik kommune. Mange Staværinger ser på dette som negativt, og mener at det er for få politikere som taler Staverns sak. Det er flere som ønsker seg et eget kommunedelsutvalg for Stavern, liknende bydelsutvalgene i for eksempel Oslo. Dette for å lettere kunne påvirke og være med på politiske beslutninger som gjelder nettopp vårt nærområde og vår by.

Næringslivsmessig ligger dessverre Stavern litt i bakevja. Nedleggelse av bedrifter og butikker har medført et noe uttynnet næringsliv. Heldigvis finnes det både noe næring og noen butikker igjen, men vi har et stykke å gå for å nå visjonen om ”Stavern hele året.” Et levedyktig sentrum hele året.

Videre sier Pløger at ”det er også nødvendig med bystatus om man skal ut på det nasjonale og internasjonale markedet for å konkurrere om etablering av bedrifter”

Også for Staverns del er dette viktig. Uten en bystatus er vi kanskje ikke et attraktivt sted for etablering. Og nyetablering trengs, særlig etter nedleggelsen av Forsvarets virksomhet i 2002. Nettopp i disse dager går diskusjonen om bruk av omstillingsmidlene (nærmere bestemt ca 1,5 millioner kroner) som skal brukes til omstillingstiltak i Stavern. Midlene skal brukes på tiltak som fører til direkte eller indirekte virkninger på sysselsettingen i Stavernsamfunnet – slik det er avgrenset i kommunedelsplanen for Stavern.

Mobilisering for stedets utvikling
”Å få bystatus kan gi en mobilisering for tettstedets utvikling” sier forfatter og journalist Erling Fossen i samme artikkel. ”En by er med på å skape romfølelse. Kommuner og fylker er bare grenser det ikke går an å forholde seg til” mener han.

Som by står vi kanskje sterkere enn som bare et tettsted. Det har stor betydning for innbyggernes identitet. En by er noe håndfast, en kommune- eller fylkes grense er noe diffust og fjernt - noe de færreste forholder seg til på samme måte som til bygrenser, jfr. diskusjonen om kommunens navn.

Det har blitt sagt at det bør være et offentlig rom og et offentlig liv hvor folk møtes og diskuteres i en by. Videre er det viktig at husene taler til hverandre og ikke bare til naturen.

Det offentlige liv i Stavern – hvor folk møtes og diskuterer - er et friskt og levende samfunn. Med over 50 foreninger og lag som engasjerer seg, har sine særområder og samarbeider om viktige saker for innbyggerne blir det offentlige liv ivaretatt.

Det er sagt at bystatus må gis innhold og at det urbane har en tiltrekning på folk. En by bør ha et hotell, butikker, bank/post og hyggelige uterom. Stavern har det, og vi vil beholde det. Vi ønsker oss flere butikker, og et levende sentrum hele året. I tillegg har vi nærhet til sjøen, brygge og gjestehavn. Vi tilfredsstiller til en stor grad både det praktiske og det psykologiske rundt det å være en by.

image
Fra gjestehavna i Stavern
Foto: Tor Kristensen (arkiv)

Spørsmålet om hvor urban byen er kan diskuteres. Stavern er en småby, og kan på ingen måte sammenliknes med større, urbane byer som Tønsberg og landets hovedstad Oslo. - Jeg oppfatter klart at Stavern har en mengde urbane kvaliteter og absolutt bør kalles en by, sier landskapsarkitekt Jan Reime Kristiansen. - Riktignok er det smått mye av det som er her, men det er her. Jeg hadde antakelig ikke villet bo her om ikke nettopp disse urbane kvalitetene var tilstede, mener han.

Å kalle Stavern en bygdeby, sidestilt med Nevlunghavn og Helgeroa, er også noe misforstått. Stavern var en bykommune før kommunesammenslåingen. Det var ikke Brunlanes. Og verken Nevlunghavn eller Helgeroa er for byer å betrakte.

Fortsatt Norges minste by?
I 1997 hadde Stavern 2700 innbyggere og var Norges minste by. Per 1. januar 2006 hadde Stavern 5611 innbyggere. Dette ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Svein Holm i Statistisk Sentralbyrå har denne forklaringen på hvorfor man ikke finner en oversikt over hva som er Norges minste by i deres statistikker. - SSB bruker ikke lenger begrepet “by”. Det har med endring/fjerning av bestemte lover som regulerte hva som skulle være by, forklarer han. - Bystatus var tidligere (inntil 1997) noe en kommune fikk tildelt av staten. Den siste kommunen som fikk bystatus var Stavern i 1948, tror jeg.

- Staten har ikke lenger lovgrunnlag for tildeling av slik bystatus. I stedet kan kommuner med minst 5000 innbyggere selv bestemme om hele kommunen eller ett eller flere tettsteder i kommunen skal få bystatus. Staten registrerer ikke hvilke kommuner som gjør slike vedtak, sier Holm. Og forsetter: - Ulempen med å bruke “by” i statistikken var at yttergrensene for en by var kommunegrensa. 

- SSB bruker derfor begrepet tettsted. Et tettsted er all sammenhengende bebyggelse der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter og at det bor minst 200 personer innenfor tettstedet. Et tettsted kan derfor vokse ut over kommunegrensen og inn i andre kommuner - se f.eks. Fredrikstad/Sarpsborg og Oslo.

- Hvilken “by” som er Norges minste vet vi ikke siden vi ikke lenger lager slik statistikk.

image
Traffikk kork inn til Stavern by
Foto: Tor Kristensen (arkiv)

Ved Larvik bibliotek er de i utgangspunktet heller ikke helt sikre på om Stavern er Norges minste by. - Etter å ha søkt på internett etter opplysninger om Stavern, og statusen som Norges minste by, har vi funnet følgende i nettleksikonet Wikipedia (et leksikon som er basert på frivillige redaktører):

”Stavern var egen kommune fram til 1988 da den sammen med kommunene Hedrum, Tjølling og Brunlanes ble en del av Larvik. Stavern var Norges minste by fram til sammenslåingen. Stavern har i ettertid fått tilbake bystatus da reglene for det ble liberalisert, men er ikke lenger Norges minste by. I 1999 bodde det 5514 mennesker i tettstedet Stavern. I tettstedet finnes 2 barneskoler (Jordet skole, Stavern skole og en ungdomsskole (Brunla ungdomsskole.) (Det er viktig her at begrepet tettsted tilsvarer SSBs begrep tettsted, red. anm.)

- På nettstedet til Nord-Trøndelag fylkeskommune opplyses det “Kolvereid som forøvrig er Norges minste by. Noe som underbygger opplysningene fra Wikipedia om at Stavern ikke er Norges minste by.

- Det har ikke lykkes oss å oppspore noen verifisert kilde på dette, men det tyder altså på at Stavern ikke lenger er Norges minste by, men at Kolvereid har overtatt den statusen, tror de ved Larvik Bibliotek.

Hvor mange byer har Larvik kommune?
På spørsmål til Larvik kommunes ordfører, Øyvind Riise Jensen, på om hvor mange byer Larvik kommune har, er svaret; – Larvik kommune har to byer; Larvik og Stavern, sier sekretær Bjørg Engum ved ordførerens kontor.

Andre politikere jeg har vært i kontakt med har noe ulikt syn på dette spørsmålet. Hallstein Bast (V) svarer at det selvsagt er to byer i Larvik kommune: Larvik og Stavern. På spørsmålet om det stemmer at det ikke finnes noe politisk vedtak i Larvik kommune på at Stavern er by sier han; - Det er riktig at det ikke finnes politisk vedtak på Stavern som by - fordi det ikke var/er nødvendig. Dette ble avklart med departementet den gang jeg jobbet med saken (1996, red. anm). Vi fikk en liste over byer i Norge i sin tid. Jeg har faksen og der står Stavern listet opp. Ingen tvil, svarer Hallstein Bast.

image
Hallstein Bast er ikke i tvil: - Stavern er by!
Foto: Tor Kristensen (arkiv)

Videre vil Bast understreke følgende: - Det er et lite poeng at Stavern fikk gjenopprettet status så vidt før 1996. Vi hadde en måned på oss før det var nødvendig med folketall og kommunestyrevedtak. Det vet kanskje ikke kommunestyret i Larvik, undrer han.

Tom Kristensen (SV) har dette svaret på spørsmålet om hvor mange byer det er i Larvik kommune: - De formelle forskjellene på bykommuner og landkommuner er borte, så det har liten/ingen betydning om Larvik formelt kaller seg det ene eller det andre. Som kjent har Larvik kommunestyre og ikke bystyre, sikkert for ikke å irritere på seg de store landkommunene som blei tvangsinnlemma mot egen vilje ved sammenslåinga, tror Kristensen.

- Vi kan godt si at Larvik består av to byer, basert på de to tidligere bykommunene i Larvik (stor)kommune. Men det geografiske området vil da være forskjellig fra de gamle kommunegrensene; de eser utover.

Stemmer det at det ikke finnes noe politisk vedtak i Larvik kommune på
at Stavern er by? - Jeg kjenner ikke til noe vedtak. Og hva skulle et sånt vedtak basere seg på? Så lenge vi har en kommune, kan ikke kommunestyret utbasunere annet enn at denne kommunen skal være en bykommune, mener Tom Kristensen. - Stavern kan godt kalles by, markedsføres som by og hva-det-nå-skal-være som by. Bybegrepet har liten eller ingen betydning, mener han.

Ved Servicesenteret i Larvik Kommune er derimot også svaret klart. - Det er to byer i Larvik kommune - nemlig Larvik og Stavern, svarer Vigdis Moe Sannes.

image
Stavern - en av kommunens to byer
Foto: Vidar Askland

På spørsmål til Staverns innbyggere om Stavern er by er svaret klart ja. På spørsmål til Staværingene om hvor mange byer kommunen har, er svaret to.

Identitet
Avslutningsvis; til dem som måtte tro noe annet; Jeg er fra STAVERN BY. Jeg er Staværing og Stavernsjente. Det kunne ikke falt meg inn å si at jeg er, kommer fra eller bor i Larvik. Min identitet kan ikke tas fra meg ved - verken ved kommunesammenslåing, ved misvisende navn eller ved manglende politiske vedtak i Larvik kommune.

Med denne kommentaren håper jeg diskusjonen om Stavern har bystatus eller ikke, kan stilne i påvente av en flott sommersesong i Norges smilehull.

- Cathrine Hill-Jensen (tekst)

Del en kobling til denne artikkelen:

Digg Favicon Facebook Favicon LinkedIn Favicon
cyberguru