Ekspertene fastslår at etikk er spesielt viktig i profesjonsutdanningene, men hvor mye etikkundervisning studentene får er sterkt varierende.

PROBLEMATISK: Kjartan Koi, leder for Medisinsk studentutvalg (MSU), mener det er et problem at undervisningen i etikk vektlegges i begynnelsen av medisinstudiet, når behovet er størst mot slutten.
FOTO: Stéphane Lelarge

- Vi skylder profesjonsstudentene å fylle bagasjen deres, så de kan håndtere moralske konflikter i arbeidslivet, sier Johannes Brinkmann, professor i næringslivsetikk ved Senter for etikk og ledelse ved Handelshøyskolen BI.

Også Alexander Cappelen, professor i etikk og økonomi ved Norges Handelshøyskole, mener det er særlig viktig med etikk i profesjonsutdanningene.

- Profesjonsutdanninger utdanner beslutningstakere, og for å ta gode beslutninger må man kunne veie ulike hensyn og interesser opp mot hverandre.

Allikevel er det sterkt varierende hvor mye etikkundervisning det gis ved Universitetet i Oslos (UiO) og de vitenskapelige høgskolenes profesjonsutdanninger.

Teologi gir mest

Ved Det juridiske fakultet har studentene kun åtte timer obligatorisk etikkundervisning pluss ex. fac-varianten for jus. Ved Det Teologiske fakultet har studentene derimot egne emner i etikk, etikk integrert i mange av eksamenene og etikk i ex. fac-varianten for teologi. Iselin Flaten, leder for Teologisk Studentutvalg, mener da også at det er nok etikkfokus på teologi.

- I tillegg til faste emner har vi en del valgfag som dreier seg om etikk. Også det praktisk-teologiske seminaret, som er mer praktisk rettet, tar opp etiske emner. Personlig synes jeg etikkundervisningen er tilstrekkelig, sier teologistudenten.

Ane Hege Nøstvold, leder for Juridisk Studentutvalg, synes det kunne vært mer etikk i undervisningen ved Det juridiske fakultet.

- Vi har et diskusjonsbasert, obligatorisk kurs om etikk i fjerde avdeling hvor det hentes inn eksterne kursholdere. Det kunne vært noe mer etikk enn det som er i dag. Kurset kunne vært mer omfattende, og man kunne ha flettet etikk inn i forelesningene i større grad, sier hun.

Vil møte problemene

Det mangler ikke på etiske råd og utvalg i organisasjonene for arbeidstakere fra profesjonsutdanningene. Noen av dem er: Advokatforeningens etikkutvalg, Rådet for legeetikk og Den norske veterinærforeningens yrkesetiske råd.

- Et klassisk eksempel på et etisk dilemma en advokat kan komme opp i, er når advokaten skal forsvare en han selv mener er skyldig. Forsvarerens oppgave er å sørge for at det foregår en skikkelig prosess. Dilemmaet oppstår dersom advokatens personlige oppfatninger gjør at han ikke klarer å gi klienten det uavhengige forsvaret han har krav på. I så fall bør advokaten avstå fra å ta saken, sier Helge Tveit i Advokatforeningens etikkutvalg.

På medisinstudiet er etikk inkludert i to emner i første semester og i et emne i femte semester, ifølge UiOs egne nettsider. I 6.-12. semester er ikke etikk et tema.

Kjartan Koi, leder for Medisinsk studentutvalg (MSU), mener det er et problem at undervisningen i etikk vektlegges i begynnelsen av medisinstudiet, når behovet er størst mot slutten.

- Først mot slutten av studiet møter vi etiske dilemmaer. Nettopp når vi trenger oppfriskning og debatt rundt etiske problemstillinger, så er ikke tilbudet der. Dette er et paradoks. Det er ikke alt man husker fra undervisningen vi fikk om etikk på første året. Mye har falt ut.

«Skjult» etikkundervisning

- Etikk griper inn i alt vi gjør som leger. Det gjelder alt fra å skrive legeerklæringer og resepter, til å vurdere grensen for livreddende behandling ved svært alvorlige skader. Vi må hele tiden veie vår forpliktelse overfor den enkelte pasient, opp mot forpliktelsen vi har til samfunnet, når det gjelder å unngå å belaste det med unødvendige, kostbare behandlinger og utredninger. Det er få grupper som har blitt tildelt så mye ansvar, og som har så stor tillit i samfunnet som leger. Det ligger en voldsom etisk forpliktelse i å forvalte denne tillitserklæringen og disse ressursene på en god måte, sier leder i Rådet for legeetikk, Trond Markestad.

Leder i Norsk medisinstudentforening Lars Henrik Mariero mener etikk har en større plass enn det som kommer frem av timeantallet som angis for etikkundervisningen på medisin.

- Det er mye etikk i den kliniske undervisningen som ikke måles i rene etikkforelesninger. Jeg mener det handler mer om holdning enn timeantall. Forelesningsformatet er ikke optimalt, det er bedre å ha etikk integrert i undervisningen gjennom arbeid i små grupper, sier Mariero.

Heller ikke Koi i MSU klager på etikkmengden.

- Personlig har jeg ikke savnet mer undervisning i etikk. Undervisningen vi får er brukbar, men det kan være ønskelig med mer faglige diskusjoner om aktuelle etiske temaer, mot slutten av studiet, sier han.

Etikk til økonomene

Også ekspertene er enige i at det er behov for en større vektlegging av etiske temaer i profesjonsutdanningen.

- Behovet er nok større enn etterspørselen. Det beste ville vært en gyllen middelvei. Det bør reflekteres mest mulig rundt etiske problemstillinger knyttet til profesjonen, uten å slite ut temaet ved å moralisere alt mulig, sier Brinkmann ved BI.

- Det har vært økt fokus på etikk i alle profesjonsstudiene de siste årene. Men å inkludere et etikkurs i det obligatoriske opplegget er ikke tilstrekkelig. Den store utfordringen ligger i å integrere etikken også i de øvrige fagene, sier Cappelen ved NHH.

Brinkmann er enig.

- Idealet er å ta opp etiske problemstillinger i alle fag, men dette kan være vanskelig å gjennomføre.

- Økonomer kommer ofte i situasjoner hvor for eksempel hensyn til eierens ønske om høy lønnsomhet, kommer i konflikt med hensynet til andre berørte parter. Man må være trenet for å håndtere slike dilemmaer, sier Cappelen.

- Etisk bevissthet i jobbsammenheng handler om å kunne reflektere over egne etiske standpunkter og grenser. Hvis du for eksempel blir bedt om å være med på å markedsføre et produkt som du vet kan ha farlig eller uheldig virkning, bør du være i stand til å argumentere for hvorfor du ikke vil være med på jobben, sier Brinkmann.

Profesjonsutdanninger ved UiO:

Jus:

• 4. avdeling er det et obligatorisk kurs i yrkesetikk. Dette er et 2 x 4 timers seminar.
• På ex.fac.-varianten for jus er det undervisning i profesjonsetikk. 4 timers forelesninger.
  
  Tannlege:
  
  
  • Har siste året tre forelesninger og to seminarer à to timer om etikk.
  • En del er også integrert i den kliniske undervisningen.
  
  
  Teologi:
  
  
  • Etikk ligger innbakt i opptil flere av emnene i det seksårige løpet, men har også egne etikkemner. Ex.fac-varianten på teologi har også mye etikk.
  • I teologistudentenes fordypningsoppgave på 30 studiepoeng er det også innbakt en del etikk. Det er det også i praksisdelen.
  
  
  Medisin (UiO):
  
  
  • Ca. 20 forelesningstimer til sammen. Det første året får legestudentene et 8-timerskurs i etikk.
  • Studentene kan velge å skrive prosjektoppgave om etikk på 30 sider.
  • Noe etikk er også knyttet til klinisk undervisning, og noe er knyttet til undervisning sammen med psykiater.
  
  
  Psykologi:
  
  
  • Ex.fac-varianten på psykologi tar for seg etikk og psykologrollen.
  • Har ett fem studiepoengs emne som er et rent etikkfag i 11. semester.
  
  
  Lektor- og adjunkt programmet:
  
  
  • Litt etikk på Ex.phil., ex.fac. og senere på PPU som er obligatorisk i utdanningen (se under).
  • Ellers ingen obligatoriske fag som omhandler etikk. Eleven har stor valgfrihet på hvilke emner man skal ta, så da blir det opp til studenten.
  
  
  Praktisk- pedagogisk utdanning (PPU):
  
  
  • Det er ikke en egen yrkesetikk, men litt om etikk på ex.ped.
  • Lærerprofesjonalitet og yrkesetikk er oppført som viktige temaer i pedagogikkdelen av faget. Har to dobbeltforelesninger og to seminarer i etikk, moral og lærerprofesjonalitet.
  
  
  Andre profesjonsutdanninger:
  
  Høgskolen i Oslo:
  
  
  • Førskolelærerutdanningen ved HiO legger stor vekt på undervisningen i etikk. Gjennom tre uker i løpet av det siste året har de sammenhengende forelesninger som tematiserer profesjonsutøvelse og etikk.
  • Allmennlærerutdanningen fokuserer på undervisning i etikk på andre året, og har tverrfaglig undervisning om etikk i en uke med påfølgende diskusjonsseminar.
  
  
  Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:
  
  
  • Ikke etikk som eget fag eller integrert i forelesninger, men i prosjektoppgaver.
  • Studentene har mange prosjektoppgaver hvor de diskuterer etiske temaer.
  
  
  Norges veterinærhøgskole:
  
  
  • Ikke et eget fag som omhandler etikk, men etiske problemstillinger. Diskusjoner rundt dette er innbakt i flere av fagene.
  • Etiske problemstillinger inngår indirekte i fagene.
  
  
  Norges musikkhøgskole:
  
  
  • I doktorgradsutdanningen er forskningsetikk innlemmet som en del av undervisningen.
  • På musikkpedagogikk, musikkterapi, musikk og helse inngår etikk som et tema, og det diskuteres etiske problemstillinger.
  • Det er utarbeidet etiske retningslinjer for undervisning og formidling.
  
  
  Norges idrettshøyskole:
  
  
  • På lærerstudiet er et av de sentrale temaene yrkesetikk. Det reflekteres også mye rundt forskjellige etiske dilemmaer man kan møte på i forbindelse med lærerrollen og idrett.
  • Etikk er inkorporert i studiet hele veien, men det er også egne undervisningstilbud som går på dette.
  
  
  Kunsthøgskolen i Oslo:
  
  
  • Utdanner til et kunstfelt der kollektive prosesser dominerer og yrkesetikk står sentralt. Det etiske perspektivet er hele veien en integrert del av undervisningen, både i teknikk, trening og i sceniske prosjekter.
  • I tillegg undervises det i etikk og moralfilosofi som del av fagblokken Kunst og samfunn.
  
  
  BI:
  
  
  • Etikk undervises ved BI både i form av flere selvstendige kurs og er også direkte integrert i ulike fag. BI har ikke ett kurs i etikk, men mange forskjellige etikk-kurs som er tilpasset de ulike studiene og nivåene.
  • Etikkundervisningen foregår integrert i de ulike fagene på de forskjellige studiene.
  
  
  Profesjonsstudiet i teologi ved Menighetsfakultetet:
  
  
  • Fire studiepoeng i etikk som del av et emne på grunnstudiet.
  • Seks studiepoeng på høyere nivå, som del av hovedemnet i systematisk teologi.
  • En case i fakultetsteologi.
  • Det diskuteres etikk på kirke- og religionsmøter.
  
  
  
  Tweet

  Fakta