Du er her: Norsk Presseforbund / Saker / Sak 107/11

Sak 107/11

Den norske Helsingforskomité mot NRK Brennpunkt.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren, Den norske Helsingforskomité, mener NRK brøt normene for god presseskikk i og med sendingen av dokumentarfilmen «Byen som kunne ofres» i april 2011. Filmen omhandler bakgrunnen og opptakten til massakrene i den bosniske byen Srebrenica i juli 1995, karakterisert som det verste folkemordet i Europa etter den 2. verdenskrig. Klageren kaller filmen en historieforfalskning og anfører at den forteller en annen og uakseptabel historie enn den som er fastslått blant annet i en rekke dommer i krigsforbryterdomstolen i Haag. 

 NRK avviser klagen og kaller den en kronikk og en meningsytring. Det vises til at det er journalistikkens oppgave å frambringe nye opplysninger og at krigsforbryterdomstolene ikke kan være unntatt fra mulig indirekte kritikk. Så langt NRK kan se, har ikke klageren frambrakt informasjon i sin klage og tilsvar som skulle gi noen grunn til å endre filmens innhold.

Pressens Faglige Utvalg vil, på generelt grunnlag, å minne om Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, om pressens rett til å fremme samfunnskritikk, der det også fremgår at mediene har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Utvalget viser også til punkt 1.4, om pressens rett til å informere og å avdekke kritikkverdige forhold. Å stille spørsmål ved etablerte sannheter er en høyst relevant oppgave for en uavhengig presse. Klageren er for øvrig helt enig i dette.

Utvalget konstaterer at klagen stiller relevante spørsmål til hvor ensidig og «alternativ» en dokumentarfilm kan være. Slik utvalget ser det, kan det umulig lages generelle normer for dette, men utvalget vil likevel mene at den innklagede filmen som prosjekt  ikke kan anses å være i strid med god presseskikk.

 Det er forståelig at filmen, sett i lys av dens alvorlige tema som berører mange også i vårt eget land, har skapt meget sterke reaksjoner i land der den er blitt vist. I et presseetisk perspektiv påligger det naturligvis NRK også å ha dette i tankene i forbindelse med publiseringen. Dette vil gjelde både påstander, bildebruk, språkbruk og andre virkemidler, som til sammen danner et 58 minutter langt budskap om hendelser som preger en lang rekke mennesker for resten av livet. Men reaksjonene alene kan ikke tillegges avgjørende vekt i den presseetiske vurderingen.
 
 Det er hevet over enhver tvil at serbiske militære og paramilitære styrker sto bak det som er blitt kalt et folkemord i og rundt Srebrenica i løpet av noen få dager i juli 1995. Utvalget mener klageren tar feil når den anklager NRK for å ha skapt et inntrykk av at det ikke dreide seg om et folkemord, men utvalget vil likevel anføre at NRK med fordel kunne synliggjort at domsstolene i Haag har dømt flere serbiske krigsforbrytere for dette, knyttet til Srebrenica-massakrene. NRKs mulige manglende bruk av begrepet folkemord kan neppe i seg selv være i strid med god presseskikk.

NRK fortjener honnør for å ha påvist at det under krigen i Bosnia ble begått krigsforbrytelser, plyndring og kriminalitet på begge sider i konflikten. Krig er, som Tolstoj har formulert det, ikke skjønnhet, orden og formasjon, men blod, lidelse og død. Det er også i denne konflikten åpenbart blitt handlet med territorier, og NRK kan ikke bebreides for å ha satt et kritisk søkelys på splittelsen i den bosnisk-muslimske ledelsen. Tvert imot.

 Utvalget forstår at det i en dokumentarfilm om en kompleks historie som skal fortelles på en visuelt interessant måte, er vanskelig å fortelle alt. Det konstateres at grunnlaget for påstanden om den bosniske ledelsens svik mot innbyggerne og flyktningene i Srebrenica delvis klargjøres i den omfattende tilsvarsrunden. Men, som utvalget har understreket i en rekke uttalelser, er kravet til etterrettelighet fundamentalt i all journalistikk. Det må også gjelde for en dokumentar som har som uttalt hensikt å fortelle en alternativ historie, ikke minst når det handler om et av de mest grufulle kapitler i Europas historie etter Den andre verdenskrig.

Etter utvalgets mening underslår, overser eller utelater filmen noen basale kjensgjerninger som hører med i enhver fortelling om krigen i Bosnia. Særlig finner utvalget det presseetisk uakseptabelt at programmet ikke nevner dommene ved krigsforbryterdomstolene i Haag, ICJ og ICTY. Rettsprosessene har etter gjennomgang av et omfattende bevismateriale slått fast at det eksisterte en plan om å rense landet for ikke-serbere, en plan som, som ifølge domstolene kulminerte med massakrene i Srebrenica, et av de kanskje best dokumentere folkemord i historien, med mer enn 8000 drepte. Flere kontroversielle kilder står fram i programmet uten at deres påstander veies opp mot konklusjoner fra rettsprosessene som disse kildene i praksis argumenterer imot.

Utvalget viser her til pkt. 3.2 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

På dette punkt mener utvalgets flertall at NRK har brutt god presseskikk. 

Lillehammer, 20. oktober, 2011

Hilde Haugsgjerd, Alf Bjarne Johnsen, Øyvind Brigg, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse

Utvalgets mindretall mener det må legges avgjørende vekt på behovet for vide rammer i den kritiske dokumentarjournalistikken. Dette omfatter også reportasjer som er subjektive, kontroversielle eller som inngår i en løpende politisk eller historisk debatt. NRKs Brennpunkt-reportasje har svakheter, bl.a. når det gjelder kildebredde, men disse er ikke av en slik karakter at de i dette tilfellet representerer brudd på normene for god presseskikk.

Lillehammer, 20. oktober, 2011

John Olav Egeland, Georg Apenes