| |
Intervju med
Agnes Nilsen
Kvalsund
Opptak: 1999-06-19
Intervjuer: Jan Eidi
Fotograf: Bård S. Hansen
Gruppe: Motstandsfolk
Fylke: Finnmark
Yrke: Strikkerske
Manus: Rolf de Graaf |
|
|
Agnes Nilsen (f.1924) fra Kvalsund er født i Talvik i Alta kommune. Faren var russisk. Han var mye syk og moren, sammen med de to eldste barna, måtte forsørge familien med fiske og litt jordbruk. Agnes var nest eldst i barneflokken på fem. Her minnes hun barne- og ungdomsår og forteller sin historie om evakueringen av Finnmark i 1944.
|
"Vi bodde på Stjernøya, midt mellom to naboer som ikke kunne norsk. Den ene av naboene hadde vært med og fraktet rein fra Finnmark til Alaska. Vi kalt henne bare for "Alaska-Berit". Min mor kunne en del samisk og kommuniserte med dem. Selv lærte jeg å lese samisk. Jeg gikk på skole i Korsvik og bodde på internat under hele skolegangen. Min første jobb før krigen var som hushjelp tvers overfor der vi bodde og jeg tjente 20,- kr. måneden. I 1943 fikk jeg huspost hos handelsmannen i Kvalsund. Der traff jeg også min tilkommende ektemann. Det var få lokalbåter som gikk til Hammerfest, så folk ble med fiskeskøytene når de skulle gjøre innkjøp. Min mann hadde fiskeskøyte og vi ble kjent med hverandre da jeg var med båten hans til Hammerfest for å handle. Vi giftet oss i Domkirken i Tromsø i 1945. Bryllupsfesten holdt vi om bord i båten. Vi fikk tre sønner. Den ene av dem døde som nyfødt. I 1955 ble min mann syk og vi måtte selge både bruket og båten for å ha noe å leve av. Vi fikk bygget to campinghytter som vi leide ut, og vi leide også ut rom til skoleelever. Vi var unge og sterke den gangen, men i ettertid har jeg forstått at vi hadde det ganske hardt. Da uførepensjonen ble gjennomført ble alt lettere for oss. Jeg var i Kvalsund i 1944. Meningen var at vi skulle gifte oss om høsten, men så kom det beskjed og oppslag om evakuering. Jeg samlet sammen de få klesplaggene jeg eide. Bror til min mann hadde noen sauer. Disse ble slaktet, saltet i tønner og brakt om bord i båten til min mann før vi evakuerte til Hammerfest. Herfra skulle vi dra til Dyrøya i Sør-Troms, men da vi kom til Hammerfest nektet tyskerne oss å reise sørover. Vi ble liggende ved kaia med båten til langt ut i januar. En morgen våknet vi av en enorm ildsprut. Husene rundt kaiområdet sto i brann. Omsider ga tyskerne oss tillatelse til å forlate Hammerfest med båten. Reisen til Dyrøya tok flere døgn. Her hadde bror til min mann et stort hus hvor vi tok inn og ble værende i tiden framover."
"Jeg er med i Sanitetsforeningen og har vært med i Redningsselskapet i over 50 år. Og selv om jeg aldri har gått på ski er jeg æresmedlem av Skiforeningen her i Kvalsund." |
|
