Forhandlinger om avtalen startet i juni 2008 og forventes å være sluttført i løpet av 2010.
Følgende parter deltar i forhandlingenen: USA, EU, Australia, Canada, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør Korea, Singapore og Sveits.
Norge vil måtte beslutte om vil slutte oss til ACTA-avtalen eller ikke.
Personvernet vil kunne påvirkes av en eventuell ACTA-avtale. Spesielt vil en håndhevelse av opphavsrett på Internett kunne fremtvinge økt overvåking av aktiviteten på nettet.
Kritikk for manglende åpenhet
Siden forhandlingene startet i 2008 har det blitt gjennomført åtte forhandlingsrunder, alle bak lukkede dører og uten demokratisk innsyn. Dette har blitt sterkt kritisert fra flere:
- 22. februar 2010 vedtok European Data Protection Supervisior (EDPS) en uttalelse om ACTA der de blant annet etterlyste større åpenhet om forhandlingene og advarte mot personvernkrenkende tiltak mot ulovlig fildeling.
Les uttalelsen til EDPS her (EDPS' hjemmesider)
- 10. mars 2010 vedtok Europaparlamentet en politisk erklæring som uttrykte bekymring over manglende åpenhet og parlamentarisk kontroll med de pågående ACTA-forhandlingene. Europaparlamentet frykter blant annet at ACTA vil resultere i EU-lovgivning som gir nasjonale myndigheter mulighet til å frata en familie internettilgangen dersom et medlem i familien har lastet ned en opphavsrettbeskyttet sang eller film. En slik politikk vil kreve omfattende overvåking av borgernes Internettbruk.
Les erklæringen fra Europaparlamentet (nytt vindu)
Utkast til ACTA-avtale offentliggjort
Den massive kritikken mot de lukkede forhandlingene resulterte i at ACTA-landene den 20.april 2010 offentliggjorde et foreløpig avtaleutkast.
Les utkast til ACTA-avtale (pdf, nytt vindu)
Tekst som står i klammer er tekst som det er uenigheter om.
Nye krav fra Europaparlamentet?
Europaparlamentet arbeider med en politisk erklæring. Foreløpig frist ble satt til 17. juni, senere utvidet til 8. juli. Om erklæringen blir vedtatt vil den ikke være juridisk bindende for EU. Likevel vil den være et sterkt signal fra Europaparlament til EU-kommisjonen og Rådet i den videre prosessen med ACTA-forhandlingene. Forslaget sier blant annet at Europaparlamentet krever ytterligere åpenhet rundt forhandlingene, at ACTA-avtalen ikke bør svekke rettssikkerhet, ytringsfrihet og personvern og at nettilbydere ikke skal bære ansvar for hva kundene gjør på Internett.
Les hele forslaget til politisk erklæring (pdf, nytt vindu)
Er ACTA relevant for Norge?
ACTA har blitt tatt opp to ganger i Stortinget de siste par årene, begge ganger i form av skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til regjeringen:
Spørsmål 11.mai 2009: Hvordan blir Norge berørt av ACTA-avtalen og hva gjør regjeringen for å påvirke innholdet?
Svar 18. Mai 2009: Dersom forhandlingene ender med at det kommer i stand en avtale, vil det være opp til Norge å velge om man ønsker å slutte seg til denne.
17. mars 2010: Hvordan følger regjeringen opp de pågående ACTA-forhandlingene?
Svar 25. mars 2010: Dersom partene i forhandlingene kommer til enighet om en avtale, er det grunn til å tro at avtalen vil være åpen for tilslutning også fra stater som ikke har deltatt i forhandlingene. Regjeringen vil i så fall vurdere om den skal gå inn for at Norge skal slutte seg til avtalen.
Om ACTA i norske medier:
- Hemmelighet skal nettet strupes (Sven Egil Omdal 13.03.2010)
http://www.aftenbladet.no/debatt/1174479/I_hemmelighetskal_nettet_strupes.htm
- Ingenting er ditt (Ingebjørn Bleie, 07.07.2010)
http://www.bt.no/meninger/kronikk/Ingenting-er-ditt-1098170.html
- Vil forby å frata deg Internett (Magnus Blaker 09.03.2010)
http://www.nettavisen.no/it/article2854190.ece