MASSIV / NORGES STØRSTE GRATIS LIVSSTILSMAGASIN

 
 
 
 
Et slags monster - Metallica blir smågutter når det kommer til indre konflikter. Nå snakker Paul Waaktaar-Savoy om vanskelighetene rundt a-has siste albuminnspilling.

Et slags monster

Metallica blir smågutter når det kommer til indre konflikter. Nå snakker Paul Waaktaar-Savoy om vanskelighetene rundt a-has siste albuminnspilling.

MASSIV - Redaksjonen
Magnus S. Rønningen
magnus@massiv.no
 

Følg MASSIV på Facebook


Tekst: Magnus S. Rønningen

Foto: Sigve Aspelund

Styling og make-up: Helene Sverdrup

Fotoassistent: Christian Aas

Retusj: Jørgen Ødegaarden

At vi fikk en Topp ti-låt i England igjen med singelen "Analogue" fra den forrige platen, var en opptur for meg. Det hadde som vanlig tatt lang tid å spille inn selve albumet, men akkurat den låta ble unnagjort på fem dager inkludert miks, noe som føltes utrolig deilig. Jeg kjente at alt var lett igjen. Derfor ble mange av låtene på "Foot of the Mountain" unnfanget i halvåret etter at det skjedde. "Nothing is Keeping You Here" kom først. Så mange av de andre. Flere ble skrevet under turneer, og også på reiser rundt i Statene. Etter hvert ga det en følelse av å kunne bli et album.

- Men hvordan fungerer det. Hvem tar opp telefonen og sier: ”Nå lager vi ny skive”.
- Det er et comeback hver gang for oss. Etter hvert album tenker vi at "nå orker vi i hvert fall ikke mer". Men så begynner det å gro seg litt til igjen etter hvert. Det tok ganske lang tid før denne kom. Både Morten og Magne gjorde soloalbum. Men så begynte vi å spille inn albumet sist september.

- Skriver dere alltid hver for dere?  
- Det har vi gjort fra day one. Hvis vi skriver sammen er det som regel to låter som vi syr sammen til en - whatever works.

- Hva er temaet for denne skiva?
- Greier jeg å si det med en linje, da? Jeg er i hvert fall ganske fornøyd med det som er på denne plata. Jeg synes kanskje de to foregående var noe sprikete i materialet. Her er det mer en rød tråd som går gjennom det hele. Låtene snakker med hverandre. Og det er første gang jeg har greid å skrive tekstene samtidig med melodien. Vanligvis bruker jeg månedsvis på å tilpasse tekstene. Det er en ny bølge. Jeg føler egentlig vi har ganske mye å komme med. Hver enkelt låt har fått sitt eget ansikt. Vi har greid å gjøre det personlig uten å utelukke noen.  

- Men altså, hvordan blir det en skive i det hele tatt. Er det du som ringer Magne?
- Jo, altså. Vi lager demoer. Noen skisser som spilles på kassegitar for Morten, og vi får høre hvordan han høres ut. Og om han er keen på å synge de eller ikke. Jeg er jo ofte i Norge i sommermånedene, og da hadde vi  for eksempel en session og spilte inn seks-syv demoer. Hvem som ringte hvem husker jeg ikke.  

- Og rent kranglemessig?
- Der var vi oppe på god gammel standard. Vi har jo litt å forsvare på den fronten. Men det viktigste er at vi endte opp et sted hvor alle er fornøyd med det som er på albumet. Sånn cirka i hvert fall.  

- Hvordan var innspillingen?
- Todelt. Første utkast ble spilt inn i New York med Mark Saunders. Det er første gang på lang tid vi har leid inn et studio i to måneder med en produsent. Vi gjorde det old school, slik som på de fem første albumene. Det tror jeg alle satte pris på. Men så ble vi ikke helt ferdige. Saunders er en kul produsent som har gjort The Cure og mye kul musikk, men kanskje ikke så mye singel-greier. Vi følte at vi ikke hadde førstesingelen klar. Så ble albumet delt opp med mellom Steve Osborne som har gjort New Order, Starsailor og Happy Mondays og Roland Spremberg som gjorde "Minor Earth Major Sky"-platen vår. Albumet er en blanding av de tre produsentene. Sluttgjøringsfasen var nok den kjipeste perioden. Da satt produsentene i hvert sitt land, Magne og Morten i Oslo, og jeg i New York. Det var ikke ideelt.  

- Si meg, ler dere av all kranglingen den dagen albumet er ferdig og dere ikke kan få gjort noe mer med det?
- Hmmmm. Tja. Jeg vil si at vi rister det av oss etterpå. Det har vi gjort i mange år. Det har liksom alltid vært et problem med det bandet her. Fordi vi ikke har bass og trommer kan vi ikke gå i studio og spille oss fram til et resultat alle liker. Det er mye jobb og slit vi ville unngått om vi kunne spilt sammen.

- Har du sett den Metallica-dokumentaren "Some Kind of Monster" hvor de krangler så innmari?
- Vi slår dem langt ned i støvlene.

- Gjør dere det?
- Ja.

- Seriøst?
- På vårt vis, ja. Vi har ingen Lars Ulrich eller James Hetfield. De har sine egne ting å slite med. Men vi slår dem på kranglingen. Likevel, vi spilte nylig for alle radiofolka i England, og da var det en som sa at vi har verdensrekorden for den trioen som har holdt lengst sammen. Sånn sett tåler vi nok veldig mye bank. Og den gylne regelen er at hvis vi føler at albumet er verdt det, så vil det komme flere.  

- Så nå er dere venner igjen?
- Nå er det bare sjarmøretappen igjen. Spille. Turneene er booka og det er veldig kult å gjøre turneer med a-ha. Vi spiller for et vidt spekter av tilskuere i alle aldre. Og vi gjør stort sett arenaer over alt. I november gjør vi Oslo Spektrum her hjemme to dager på rad.  

- Kan du beskrive Magne og Morten?
- Jeg har ikke så veldig lyst til å gå der. Du, jeg tror jeg avstår fra den.

- Jeg fant en gammel avisartikkel hvor journalisten hadde omtalt dere slik: "De er sterke personligheter med klare oppfatninger om det meste. Morten er plutselig inne i en grundig diskusjon om forskjellene mellom norsk protestantisme og jødisk tro. Pål forhører seg nysgjerrig om leveskikk og livsvilkår - eller trekker seg tilbake til instrumenter og til sin kjære følgesvenn tegneboken. Egne skisser, utkast til nye tekster, inntrykk - alt samles. Magne tar seg nok en heisatur i svømmebassenget." Stemte det den gang?
- Stemmer slike beskrivelser noen gang? Jeg kan strekke meg til at det er et snev av korrekthet.

- God gammeldags klisjé - er dette den beste skiva deres?
- Jeg vet ikke. Jeg er veldig happy med den. De to forrige platene kom rett etter et Savoy-album, så jeg hadde litt skrivepress. Denne gangen har jeg sanket av et overskuddslager.  

- Det er du som har skrevet mest?
- Jeg har skrevet ganske mye.

- Hva skjer forresten med Savoy?
- Jeg har ikke hatt tid til å tenke på det de siste to årene. Men det er mye på gang. Jeg har lyst til å prøve noe nytt.

- Med Lauren?
- Hun jobber mye med film om dagen. Men vi jobber alltid sammen. Vi er sammen, alltid.

- Når du sier at du ikke har hatt tid til å tenke på Savoy, er det på grunn av det nye a-ha-
albumet?
- Ja, man går og koker på det hele tiden. Tenker på det. Det jobbes også mye med flere låter enn de som faktisk ender opp på albumet.  

- Skriver du alle låter med tanke på a-ha?
- Låtene kommer fordi jeg synes de er kule. Jeg skriver låter, og de som passer for a-ha, bruker jeg på a-ha.  

- Skal du ikke flytte hjem snart?
- Det er vanskelig. Angie begynner i femte klasse, og trives veldig godt. New York er en vanskelig by å bli lei. Og jeg lever ikke noen a-ha-tilværelse der. Det er ingen som kjenner meg. Så kan jeg komme til Europa i blant og gå inn i den rollen. Det passer meg veldig bra.  

- Kjenner du Stargate-gutta?
- Ja. Det er en låt på albumet som heter "Shadowside." Jeg skrev den låten for en av deres artister, men så falt det prosjektet fra, og det passet egentlig veldig bra siden den funket så fint med Morten. Så uten Stargate hadde jeg ikke skrevet den låta. Jeg er ute etter sånne utfordringer, fordi jeg kommer opp med ting jeg ellers ikke ville skrevet. Jeg ser også mye til Sondre Lerche som også er ferdig med et album som blir veldig, veldig bra.

- Har du vært involvert der?
- Ja, han har lånt en mikrofon, hehe. Men albumet blir skikkelig kick-ass.

- Har du egentlig skrevet noe særlig for andre?
- Egentlig ikke.  

- Har du tenkt på det?
- Ja. Man får et litt annet press. Jeg går andre steder i meg selv og finner andre ting. Du vet, jeg ser på Tor Erik i Stargate, de dunker ut en ny låt hver dag. Jeg har lyst til å komme meg dit. At ikke alle låter må ta år og dag å lage.  

- Tor Erik i Stargate er en av Norges største Prince-fan, har dere snakket om albumet dere spilte inn i studioet til Prince?
- Jeg har fortalt han om det, ja. Men jeg tror nok han har vært nærmere Prince enn det vi har vært.

- Jeg kom over en gammel artikkel om at Michael Jackson ville jobbe med dere?  
- Ja, det var en slags dialog der, men om hva husker jeg ikke. Han eier publishingselskapet som har rettighetene til en del av a-has låter. Vi gjorde også en konsert i Los Angeles hvor han satt på første rad sammen med Sophia Loren. Jeg husker at jeg følte meg spesielt stivbeint den kvelden.

- Wow! Snakket du med de etterpå? Holdt du blikket hennes?
- Nei. De snek seg inn etter at konserten hadde begynt og gikk før den var over, begge iført svære solbriller og Michael med en sånn kirurgmaske. Midtveis i konserten gikk Morten på snørra over en monitor og landet foran beina deres, så jeg er sikker på at vi gjode inntrykk på den ene eller andre måten.

- Michael Jackson skrev et brev til dere, har dere det fortsatt?
- I så fall har vår tidligere manager Terry Slater det, men mye fra den tiden har blitt borte.

- Apropos Slater, er dere fortsatt venner?
- Jada. Vi ses nå og da.

- Etter over 20 år som band, hva er drivkraften?
- Det er jo et veldig spennende liv. Vi har fått opplevd veldig mye, sett det meste. Vi møter folk fra alle verdens hjørner som har et forhold til musikken vår.

- At det er såpass mye penger involvert - er det en positiv eller negativ drivkraft?
- Vi dro til London for å bli berømte. a-ha er avhengig av at det nås et stort antall lyttere. Da "Memorial Beach" solgte mindre enn antatt, tok vi en syv års pause. Hadde det solgt mye, ville det neste albumet kommet ut tre år senere. Pengene spiller også sin rolle. Vi turnerte for eksempel aldri i Statene igjen etter første turnè, da det viste seg at vi kunne fylle større haller andre steder.

- Hvor mye har du tjent på a-ha?
- Har faxet over en bankutskrift. Fikk du den?

- Haha. Har det vært interne konflikter rundt pengefordelingen?
- Det har vært interne konflikter rundt det meste.

- Du, for alle oss som ikke var dere. Hvor vilt var det på slutten av 80-tallet? Jeg leste noen artikler hvor dere klagde på Duran Duran, sladret om Wham, fikk skryt av Elton John og Dianne Warwick ville bli tatt bilde av sammen med dere.
- Ja, det stemmer, vi tok et bilde med Dianne Warwick.

- Har dere gitt opp USA, eller lever drømmen videre?
- Planen er, som alltid, å turnere i USA neste år.

- Hva synes sønnen din Angie om de gamle musikkvideoene med a-ha?
- ”Oh daddy, you looked so cute!”

- Du ble døpt Pål Waaktaar Gamst. Er du i slekt med fotballstjernen Morten Gamst Pedersen?
- Å ja. Jeg snakket med faren min, han mente at vi var femmenning eller seksmenning. Sønnen min spør meg jevnlig: ”Er jeg virkelig i slekt med Morten Gamst Pedersen”?

- Sønnen din er fotballfan?
- Han blir det hver gang vi kommer til Norge.

- Det er for funny! Dette må jeg snakke med Morten Gamst om.

TI MINUTTER SENERE. RING. RING. RING.
- Hei det er Morten.

- Hei Morten. Alt vel? Er du i slekt med Paul Waaktaar-Savoy?
- Haha. Joda. Alt bra her. Jeg fikk meldingen din. Jeg er i 80-årsdagen til bestemuttern nå. Jeg spurte de her. De sier vi er i samme Gamst-slekt, men de vet ikke hvor nært slektskapet er.

- Har du møtt han?
- Jeg har møtt Harket og sett a-ha, men jeg tror ikke jeg har møtt Paul.

- Er du fan?
- a-ha er jo stort. Alle i England vet hvem a-ha er. Morten møtte jeg forresten på klesbutikken Voga i forrige uke, han skulle ha klær til en foto-shoot.

- Haha. Det var jo for oss!
- Stemmer det! Det var for MASSIV, ja. Haha.

 
Et slags monster -

PAUL WAAKTAAR-SAVOY (47)

Gitarist og hovedlåtskriver i Norges største band noensinne, a-ha. Gruppen har gitt ut ni album og toppet listene i en rekke land etter gjennombruddet med "Take on Me" i 1085. En singel som førte de til topps på listene i 14 land, blant annet USA. Det totale platesalget anslås til mellom 80 og 100 millioner eksemplarer. Har gitt ut fem album med bandet Savoy, som også inkluderer kona Lauren. Sammen har de sønnen True August. Q Magazine kåret ham til en av de beste ukjente låtskriverne i sin generasjon. Bor med familien i en loftsleilighet i Soho, New York.
Et slags monster -
Et slags monster - Bildet er fra en fridag i San Francisco på den første amerikanske turneen.
Bildet er fra en fridag i San Francisco på den første amerikanske turneen.
 
 

EMERIO MEDIA AS
NYDALEN ALLÉ 37 A
0484 OSLO
21 09 58 00

COPYRIGHT

©2009-2012
EMERIO MEDIA AS