Digitalfoto gir juksemakere nye muligheter, men fotofikling er gammelt nytt.

(Dagbladet.no): De siste par ukene har ikke vært gode for medienes troverdighet. Først ble journalist Bjørn Benkows fingerte kjendisintervjuer med Bill Gates, Oprah Winfrey, Michael Schumacher og andre omtalt i medier over hele verden .

VIRKELIGHET: Adnan Hajjs bilde fra Beirut i originalutgave. Foto: Adnan Hajj

VIRKELIGHET: Adnan Hajjs bilde fra Beirut i originalutgave. Foto: Adnan Hajj

FIKSJON: Adnan Hajjs bilde etter fotografens «forbedring». Manipulert foto: Adnan Hajj

FIKSJON: Adnan Hajjs bilde etter fotografens «forbedring». Manipulert foto: Adnan Hajj

MER JUKS: På dette bildet la Hajj til minst én, trolig flere og kanskje alle bombene. Manipulert foto: Adnan Hajj

MER JUKS: På dette bildet la Hajj til minst én, trolig flere og kanskje alle bombene. Manipulert foto: Adnan Hajj

QANA 1: Bildet som gikk verden rundt, av en fortvilet libanesisk redningsarbeider med en død pike i Qana. Foto: AP/Scanpix

QANA 1: Bildet som gikk verden rundt, av en fortvilet libanesisk redningsarbeider med en død pike i Qana. Foto: AP/Scanpix

QANA 2: Her har redningsarbeideren fått av seg hjelm, skuddsikker vest og refleksvest - før han har plassert det døde barnet i ambulansen. Bevis på iscenesettelse, hevder bloggere. Foto: AP/Scanpix

QANA 2: Her har redningsarbeideren fått av seg hjelm, skuddsikker vest og refleksvest - før han har plassert det døde barnet i ambulansen. Bevis på iscenesettelse, hevder bloggere. Foto: AP/Scanpix

STALIN OG YEZHOV: Stalin og hans nære medarbeider Nikolai Yezhov i lykkeligere tider. Foto: Wikimedia Commons

STALIN OG YEZHOV: Stalin og hans nære medarbeider Nikolai Yezhov i lykkeligere tider. Foto: Wikimedia Commons

FARVEL, YEZHOV: Stalins nære medarbeider ble ikke bare skutt, men også forsøkt fjernet fra landets visuelle historie. Foto: Wikimedia Commons

FARVEL, YEZHOV: Stalins nære medarbeider ble ikke bare skutt, men også forsøkt fjernet fra landets visuelle historie. Foto: Wikimedia Commons

MÅTTE TISSE: Bildet av lappen president Bush skrev i FN ble bearbeidet i Photoshop for at teksten skulle være leselig. Foto: Reuters/Scanpix

MÅTTE TISSE: Bildet av lappen president Bush skrev i FN ble bearbeidet i Photoshop for at teksten skulle være leselig. Foto: Reuters/Scanpix

MUGSHOT 1: Politiets arrestbilde av O.J. Simpson ble gjort mørkere og skumlere på forsiden av Time.

MUGSHOT 1: Politiets arrestbilde av O.J. Simpson ble gjort mørkere og skumlere på forsiden av Time.

MUGSHOT 2: Politiets arrestbilde av O.J. Simpson ble vist som det var på forsiden av Newsweek.

MUGSHOT 2: Politiets arrestbilde av O.J. Simpson ble vist som det var på forsiden av Newsweek.

JUKS: Bildet av John Kerry og Fonda «sammen», var klippet sammen av to bilder fra ulike år og steder.

JUKS: Bildet av John Kerry og Fonda «sammen», var klippet sammen av to bilder fra ulike år og steder.

FONDA OG KERRY: Bildet som viser at Fonda og Kerry (bak, rett over Fondas hode) faktisk var på samme fredsmøte. Foto: Corbis/Scanpix

FONDA OG KERRY: Bildet som viser at Fonda og Kerry (bak, rett over Fondas hode) faktisk var på samme fredsmøte. Foto: Corbis/Scanpix

BILDE 1: Det første bildet i Brian Walskis Basra-serie.

BILDE 1: Det første bildet i Brian Walskis Basra-serie.

BILDE 2: Det andre bildet i Brian Walskis Basra-serie.

BILDE 2: Det andre bildet i Brian Walskis Basra-serie.

KLIPP OG LIM: Da Brian Walski kombinerte de to bildene digitalt i et nytt, tredje bilde, fikk han sparken.

KLIPP OG LIM: Da Brian Walski kombinerte de to bildene digitalt i et nytt, tredje bilde, fikk han sparken.

SMALE PYRAMIDER: National Geographic flyttet pyramidene i Giza.

SMALE PYRAMIDER: National Geographic flyttet pyramidene i Giza.

TREHOLT: Ole John Aandal plasser seg selv inn i et av norsk pressehistories mest kjente fotografier. Manipulert foto: Ole John Aandal

TREHOLT: Ole John Aandal plasser seg selv inn i et av norsk pressehistories mest kjente fotografier. Manipulert foto: Ole John Aandal

MICHAEL: Her har Aandal tatt digitalt plass i bilen med Michael Jackson og Omar Bhatti. Manipulert foto: Ole John Aandal

MICHAEL: Her har Aandal tatt digitalt plass i bilen med Michael Jackson og Omar Bhatti. Manipulert foto: Ole John Aandal

FAKTA

 


Så var det en fotograf som ble tatt med buksene nede. Den libanesiske frilansfotografen Adnan Hajj hadde manipulert et bilde av et røykfylt Beirut etter israelske bombeangrep.

Ingen røyk uten ild
Hajj hadde brukt bildebehandlings-programmet Photoshop til å gjøre røykutviklingen på bildet mørkere og mer omfattende enn den var i virkeligheten. Manipulasjonen var påfallende amatørmessig utført, trolig ved hjelp av et verktøy i Photoshop som kalles klonestempel. Med dette kan man duplisere informasjon fra et område i bildet til et annet.

Da fotofiklingen ble kjent, ble bildet trukket tilbake og Hajj sparket som fotograf for Reuters. Men det stanset ikke der.

Det gikk ikke mange timer før bloggere kunne avsløre at også et Hajj-bilde av en israelsk jagerbomber var kraftig manipulert i Photoshop. Hajj hadde lagt til en eller flere av rakettene og lysbombene som angivelig falt fra flyet. I løpet av kort tid ble alle Hajj-bilder i Reuters portefølje trukket fra markedet.

Qana iscenesatt?
Få dager før Hajj-skandalen summet bloggosfæren med påstander om en annen, påstått fotobløff. Denne gang var det ikke snakk om digitalt manipulerte bilder, men om et angivelig iscenesatt motiv.

Du har sikkert sett bildene: Den fortvilte redningsarbeideren som bærer et dødt pikebarn ut av ruinene etter massakren i Qana. Aftenposten brukte et av dem til å illustrere Jostein Gaarders omstridte kronikk, som selve bildebeviset på de hjerteskjærende følgene av Israels krigføring.

Men en blogger mente å kunne dokumentere at det døde barnet muligens var fraktet til stedet og ble båret rundt i lengre tid som makaber, iscenesatt photo opportunity for pressefotografene.

Ifølge bloggeren, som blant annet publiserte en rekke av bildene som ble tatt på stedet, ble den døde jenta båret over urimelig store avstander av minst to menn, lagt på båre og tatt av båren igjen, som et slags dobbelt offer i et grotesk mediestunt i Hizbollah-regi.

Bloggeren, Richard North, er kjent for sin Israelsympati. Flere medieanalytikere, deriblant Washington Posts kommentator Jefferson Morley, avviste påstandene som en konspirasjonsteori uten rot i virkeligheten.

Men ikke alle var like overbevist. Det tyske magasinet Bild har blant annet funnet fram et ti år gammelt bilde av den samme mannen som bar den døde jenta i Qana i forrige uke. På bildet fra 1996 holder han et dødt spebarn, som han løfter fram mot fotografene.

De konspirativt anlagte mener dette beviser at mannen, av bloggere døpt til «green helmet guy» eller «Qana guy», er en slags dødens PR-agent for Hizbollah. Andre mener bildene ikke beviser annet enn at den stakkars mannen har måttet bære døde barn ut av ruinene i hjembyen sin to ganger på ti år.

Men avsløringene og spekulasjonene de siste ukene avføder uansett et mer grunnleggende spørsmål: Kan vi tro bildene vi ser i avisene og på nettet?

Stalin retusjerte
Ikke nødvendigvis. Fotomanipulasjonens historie er like lang som fotografiets. Før digitalfotografiets tidsalder ble manipulasjonen gjennomført med blyant, tusj og airbrush-maling, dobbelteksponering og andre mørkeromsteknikker, eller ved å klippe opp og sette sammen deler av flere eksponeringer.

Det vanligste var å retusjere bilder ved hjelp av blyant og pensel. Retusjering var nærmest en egen kunstart, en meget krevende sådan. Ettersom arbeidet skjedde på den ferdig fremkalte bildet, var det lang vei å gå hvis resultatet ble mislykket.

Retusjering er blant annet blitt flittig brukt av mektige menn som vil pynte på fremstillingen av historien. Josef Stalin fikk retusjert bort sin bitre fiende Trotsky på et bilde av ham sammen med Lenin. Etter at han fikk sin tidligere nære medarbeider Nikolai Yezhov skutt i 1940, sørget Stalin også for å fjerne arme Yezhov fra alle offisielle fotografier av de to sammen.

I USA har de en hang til å fjerne sigaretter. Eldre bilder av Franklin D. Roosevelt, bluesgitaristen Robert Johnson og kunstmaleren Jackson Pollock er alle blitt gjort røykfrie av av frykt for å støte helsefanatikere.

Kerry og Fonda

I vår tid er det vanligere å legge mennesker til på bilder, enn å fjerne dem. Under presidentvalgkampen i 2004 ble det kjent at demokratenes presidentkandidat John Kerry og skuespiller Jane Fonda begge hadde vært tilstede under en fredsdemonstrasjon i 1970.

Men bildet av de to sammen på demonstrasjonen, som blant annet ble distribuert av nyhetsbyrået Associated Press, var juks. Det var satt sammen av et bilde av Kerry fra 1971 og et av Fonda et helt annet sted fra 1972. Et annet bilde, som dukket opp etter debatten om det forfalskede bildet, viser imidlertid at de to faktisk var på samme møte.

Denne typen fusk er utredt i kjendispressen.  Det finnes flere eksempler på at kjendisblader har «spleiset» påståtte eller reelle kjendispar ved å klippe og lime dem sammen fra hvert sitt bilde, som da Star Magazine konstruerte bildet de ikke klarte å ta av Brad og Angelina.

Skal vi tro Terje Bringedal, VG-fotograf og leder i Pressfotografenes Klubb, er Se og Hør en klar versting på dette feltet i Norge. Bladet er felt to ganger i Pressens Faglige Utvalg (PFU) på 1990-tallet for å ha «spleiset» kronprinsen med sine daværende, angivelige kjærester.

- De er desidert verst i klassen. Første gang Madonna fikk barn, hadde de klippet sammen tre bilder til ett. VG fikk tilbud om de tre bildene, men sa nei. Se og Hør kjøpte dem og klippet dem sammen. Dermed ble det Madonna som bar barnet, og ikke barnepiken.

Oftere i krig
Manipulasjon forekommer ofte i krigssoner og katastrofeområder, blir det hevdet. Fotografene arbeider under stort deadlinepress, ofte i livsfare, og i knallhard konkurranse med kolleger. Da kan fristelsen fort bli for stor.

Da L.A. Times-fotograf Brian Walski tok PCen fatt for og kombinerte elementer fra to bilder av en britisk soldat og sivile flyktninger i Basra i Irak, til et tredje bilde han mente var bedre, var det tilstrekkelig til at han fikk sparken. Senere innrømmet veteranen Walski at han hadde trådt over en grense man som fotograf ikke kan trå over.


Da O.J. ble mørk i ansiktet
Da Time hadde O.J. Simpson på omslaget etter at han ble arrestert, ble originalbildet, et «mugshot» tatt av politiet atter arrestasjonen, manipulert slik at Simpson fremsto mørkere i huden og mer truende enn han egentlig var. Dette ble spesielt tydelig - og spesielt pinlig for Time - fordi magasinet Newsweek kjørte det samme bildet på omslaget samme uke, uten «fargejusteringer».

Da magasinet National Geographic i 1982 skulle ha et bilde av pyramidene i Giza på omslaget, ble fotograf Tom Kennedys bilde i breddeformat «skviset» for å passe magasinets høydeformat, slik at pyramidene kom langt nærmere hverandre enn de er i virkeligheten. Slikt er ikke bra for et magasin som er kjent nettopp for sin fotojournalistikk.

Tissepause
Andre ganger er manipulasjonen mindre graverende. Husker du bildet av lappen president George W. Bush skrev til en assistent under et FN-besøk, med teksten «I think I may need a bathroom break. Is this possible?». Bildet gikk verden over, men for at teksten på lappen skulle fremstå tydeligere, var lys, kontrast og skarphet i bildet så kraftig justert at både fotografen og bildebyrået Reuters fikk kritikk.

Denne typen digital sminking av fotografier er alt annet enn uvanlig. I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 1. august skriver journalist og fotograf Øystein Lie at norske pressefotografer endrer virkeligheten ved å photoshoppe bildene i hjel. «Norske aviser er fulle av sminkede bilder», hevder Lie, og nevner eksempler:

«Adresseavisen bringer 26. juli et forsidebilde av RBK-trener Per-Mathias Høgmo. Han ser ut som en marsboer. Øynene er knallblå, og det hvite i øyet er trolig gjort enda lysere. Dagen etter er Smart Club-eier Atle Brynestad avbildet i Dagbladet. Brynestad ser ut som om han er skåret ut i papp og limt inn i bildet. Det grønne gresset virker alltid grønnere på bilder. Lørdag 29. juli satser VG Helg på MTV-vert Charlotte Thorstvedt. Er øynene hennes så blå og tennene så hvite som på bildet?», spør Øystein Lie retorisk.

Strengere i USA
I USA er reglene for hva som er tillatt av fotobearbeiding svært strenge. Patrick Schneider, fotograf  i avisen The Charlotte Observer, fikk sparken etter å ha endret fargen på himmelen i et fotografi av en brannmann.

Dagbladet-fotograf Ole C. H. Thomassen mener at en viss bearbeiding av bilder i Photoshop er akseptabel og nødvendig., men at grensene er ganske klare:

- Vårt hovedprinsipp er at du ikke skal gjøre mer i Photoshop enn du kunne gjort i mørkerommet. Samtidig er det viktig å skille mellom reportasjefotografiet og det mer arrangerte illustrasjons- eller portrettfotografiet som grenser mot «anvendt kunst». Der går det an å ta seg større friheter, sier Thomassen.

Lederen i Pressefotografenes Klubb tror ikke den nye teknologien har skapt mer juks.
 
- Digitaliseringa har ikke skapt flere juksemakere. Jukesmakere er juksemakere, uansett. De er ikke mange, men det burde ikke være noen, sier Terje Bringedal.

Han understreker at det rene, grove jukset ikke er det eneste problemet:

-  Det fjernes ofte ting fra bildene, for å gjøre dem renere. Det er også juks. Det samme er dypetsing, som er en utbredt og ganske stygg form for manipulasjon der motivet tas ut av sin sammenheng. Et annet, stort problem er at avisene ikke arkiverer de digitale originalfilene som tas. Det er det bearbeidede bildet som lagres, og dermed kan man ikke gå tilbake og se hva som egentlig ble fotografert.

Fotojuks som kunst
Fotomanipulasjonen har også en lang historie i kunsten. Norske kunstfotografer har brukt fotomanipulasjon både som kunstnerisk virkemiddel, og som kommentar til medievirkeligheten og massemedienes bildespråk.

Vibeke Tandbergs fascinerende iscenesettelser av seg selv er et kjent eksempel. I sin hovedoppgave fra 1994, «Samaritanen», plasserte fotograf Ole John Aandal seg selv inn i kjente bilder av berømte personer som Michael Jackson, Woody Allen og Arne Treholt.

Aandal påpeker at det finnes minst tre utbredte former for manipulasjon:

- Du har alle former for retusjering, du har iscenesettelse foran kamera, og så har du fotografens valg av øyeblikk. En arm på vei opp kan fryses til noe som ser ut som en nazihilsen, påpeker Aandal.

Høy bevissthet
Skal vi tro Jacques Hvistendahl, fotosjef i Dagbladet, skjer det ikke mye fotojuks i norsk presse. Verken han, eller andre Dagbladet.no har snakket med, kan komme på virkelig grove eksempler på fotofikling i norsk dagspresse. Hvistendahl tror heller ikke vi vil se noen med et første:

- De lærer masse om dette på høyskolen og andre utdanningsinstitusjoner, og bevisstheten er meget høy i redaksjonene. Folk vil ikke være med på dette.

Men en aldri så liten avsløring kan Hvistendahl bidra med:

- På 1970-tallet lå det ferdig utklipte fotballer i ulike størrelser rundt om på mørkerommene i norske aviser. De ble brukt når fotografene ikke hadde fått med ballen på bildet.

Kilder:
http://graphicssoft.about.com/od/digitalphotoethics/
http://www.cs.dartmouth.edu/farid/research/digitaltampering/
http://en.wikipedia.org/wiki/Photo_manipulation

 

TIPS OSSSMS/MMS: 2400  Tlf: 2400 00 00 2400@dagbladet.no

 





Les også

Søk i skattelistene