offentlig organ som skal fremme og finansiere forskning innenfor et avgrenset fagområde. De fleste forskningsråd har sitt hovedvirke knyttet til universitetsforskning og grunnforskning. Rådene fungerer her som en alternativ finansieringskanal basert på nasjonal konkurranse om midlene. Forskermiljøene har vanligvis stor innflytelse på tildelingen av pengemidler gjennom bedømmelse av forskningsprosjektenes faglige innhold.
Storbritannia fikk allerede 1916 to forskningsråd, ett for naturvitenskap og teknikk og ett for medisin. Ellers har forskningsrådsorganisasjonen i hovedsak fått innpass i de vestlige land etter den annen verdenskrig, da det offentlige for alvor startet en massiv utbygging av forskningen. Innslaget av forskere i rådsforsamlinger og utvalg er vanligvis stort som en følge av det tradisjonelle selvstyret som preger denne delen av forskningen. Større krav til forskningens relevans og ønske om større innflytelse på finansieringen av forskningen har i den senere tid ført til en del justeringer i dette opplegget. I noen land finnes også forskningsråd som er langt mer orientert mot anvendt forskning. De kan f.eks. være knyttet til landbruk, fiskeri, industri eller offentlig sektor. I slike råd og utvalg er forskerinnslaget mindre, og samfunnsrepresentanter og brukere kommer sterkere inn. I mange tilfeller ser man snarere på slike statlige støtteorganer som regulære deler av statens ytre etat, noe som bl.a. er tilfellet på industri- og teknologiområdet i de øvrige nordiske land.
I Norge ble det første forskningsrådet, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), opprettet 1946. I 1949 ble Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF) grunnlagt. Alle disse tre rådene fikk lenge de fleste av sine midler fra overskuddet fra Norsk Tipping A/S. I 1972 ble Norges fiskeriforskningsråd (NFFR) etablert, og i 1987 Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS), som særlig var rettet mot offentlig sektor. I 1993 ble disse fem rådene slått sammen til Norges forskningsråd (NFR).
Alle de øvrige nordiske land har forskningsråd som i hovedsak er rettet mot universitetene. Statens tekniske forskningsråd i Sverige ble opprettet allerede 1942, mens Danmark og Finland fikk forskningsråd noe senere enn Norge. Storbritannia har 6 forskningsråd. I Frankrike ble det største rådet, Centre national de la recherche scientifique (CNRS), etablert 1939. I Tyskland spiller Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG) en viktig rolle. I USA rår de to rådene National Science Foundation (NSF) og National Institutes of Health (NIH) over betydelige ressurser.