Facebook, 
Twitter og 
RSS
Facebook, Twitter og RSS
Friheten til å organisere seg etter eget valg er en grunnleggende og integrert del av et fritt og åpent samfunn. Retten til å organisere seg og handle kollektivt fremmer demokrati, anstendig arbeid og et rettferdig arbeidsmarket.
Arbeidstakere og arbeidsgivere står fritt til å danne og bli med i en fagforening. I mange tilfeller har disse organisasjonene spilt en betydelig rolle i retning mot demokrati og anstendig arbeid. Organisasjonsfrihet er derfor et vesentlig demokratisk prinsipp og blir som en del av ytringsfriheten regnet som en grunnleggende menneskerettighet, som igjen er en byggekloss for sosial og økonomisk fremgang.
Eksistensen av uavhengige fagforeninger for arbeidstakere og arbeidsgivere er grunnleggende for ILOs trepartstruktur, og deres involvering i ILOs virksomhet og politikk forsterker organisasjonsretten, direkte og indirekte. ILO fremmer organisasjonsretten gjennom å rådføre myndigheter om arbeidslovgivning, og gjennom utdanning og opplæring av fagforeninger og arbeidsgivergrupper.
I 1950 nedsatte ILO en egen komité for organisasjonsfrihet (The Commitee on Freedom of Association) for å se nærmere på brudd på arbeidstakeres og arbeidsgiveres organisasjonsrett. Bakgrunnen var et ønske om å få en rask og upolitisk behandling av klager om brudd på prinsippene. Komiteen består av ni medlemmer utpekt av styret. Regjeringene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne stiller med tre representanter hver. Komiteen har undersøkt mer enn 2300 tilfeller, inkludert påstander om drap, forsvinninger, fysiske angrep, arrestasjoner og tvangseksil av fagforeningsfunksjonærer. Komiteen er trepartssammensatt og behandler klager om brudd på organisasjonsretten enten medlemslandene har ratifisert ILOs kjernekonvensjoner om organisasjonsrett eller ikke.
Knyttet til dette er den effektive anerkjennelsen av retten til kollektive lønnsforhandlinger. Stemme og representasjon er en viktig del av anstendig arbeid.
Gjennom ILO-konvensjon nr. 87 er alle land forpliktet til å respektere arbeidstakeres og arbeidsgiveres rett til å organisere seg og til å danne og slutte seg til de organisasjoner de selv måtte ønske for å fremme og forsvare sine interesser. Retten skal kunne utøves fritt og gjelde alle uten unntak, men med respekt for medlemslandenes lovgivning.
ILO-konvensjonen nr. 98 pålegger staten å legge til rette for frivillige forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, slik at arbeidsvilkår kan reguleres ved hjelp av kollektive avtaler. Alle land er forpliktet til å sikre at fagorganisering ikke medfører at man blir oppsagt, forhindret i å søke arbeid eller lider skade på annen måte. Arbeidsgivere skal ikke kunne kreve at de som ansettes skal være uorganisert, eller at de skal melde seg ut av en fagorganisasjon.
English
