 |
|
|
 |
|
|
|
|
|
Tyske glassblåsere
Det første glassverket i Norge ble anlagt på Nøstetangen på Hokksund i Eiker i 1741. Det var på denne tiden ingen tradisjon for glassproduksjon her i landet og vi måtte derfor hente inn fagfolk fra utlandet. Denne ekspertisen ble i stor grad hentet inn fra Tyskland. I løpet av 1700-tallet kom i alt sju glassverk i drift, deriblant Aas grønne glasshytte i Sandsvær (1748) og Hadeland glassverk (1762).
Glassblåserne levde i relativt lukkede samfunn i glasshytter på glassverkene. De beholdt sine egne skikker fra hjemlandet, hadde egne skoler, egen kirke, sitt eget rettssystem osv. De giftet seg også ofte inne egne rekker. Man regner med at det tok tre generasjoner før man kunne begynne å snakke om integrering i det norske samfunn.
Aas grønne glasshytte hadde navn etter glasset som ble laget der, simplere glassorter av grønt glass som alminnelige bouteiller, sylteglass, "Cantineflasker" mm.
|
|
|
Hans Baltzer Wentzel
I 1753 kom en mann i sin beste alder, i underkant av førti år, Hans Baltzer Wentzel, til Aas grønne glasshytte i Sandsvær. Han kom fra Tyskland hvor han hadde hustru og to barn. Hustru og datter ble igjen i Tyskland, den 18 år gamle sønnen, Hans Heinrich Wentzel, var med ham.
Hans Baltzer var glassblåser fra Mecklenburg i Tyskland. Kanskje hadde han blitt bedt om å komme til Norge for å stille sine kunnskaper om glassblåsing til disposisjon, kanskje hadde han hørt rykter om at det var godt betalt arbeid å få i Norge. Sønnen Hans Heinrich hadde han med seg for at han skulle bli glasputser som sin far. Glassblåsing var et yrke som gikk i arv fra far til sønn, og Hans Heinrich skulle ikke være noe unntak.
Hans Baltzer underskrev kontrakten med Aas grønne glasshytte 19. september 1753. Han gjorde en bra jobb på Aas, og det varte ikke lenge før han var hyttemester. I 1765 ble imidlertid Aas glasshytte nedlagt og Hans Baltzer ble overført til Hadeland glassverk som var satt i drift samme året.
Hans Baltzer giftet (?) seg med Kirsten Magdalena Moeseie ganske snart etter han kom til Norge, og allerde året etter han kom hit, fikk de sitt første barn. De skulle i alt få ti barn sammen.
Hans Baltzer var glassblåser på Hadeland glassverk til han døde i 1788, rundt 73 år gammel.
|
|
|
Hans Heinrich Wentzel
Hans Heinrich Wentzel kom til Norge sammen med sin far fra Mecklenburg i Tyskland i 1753, og han skrev under kontrakten som hjelpegutt på Aas grønne glasshytte på samme dag som sin far, 19. september 1753. Han skulle også være på Aas til glasshytta ble nedlagt, og han flyttet over til Hadeland glassverk samtidlig med sin far, sammen med sin familie.
Hans Heinrich ble født i Tyskland i 1735, og han giftet seg i Efteløv kirke med Maria Larsdatter 1. januar 1757. De skulle få fire barn, Hans Lars, Hans Heinrich, Anne Catharina og Baltzer Jacob.
Det sies at Hans Heinrich ikke var noen enkel mann å ha i arbeid. Han hadde et voldsomt temperament og kom ofte opp i bråk. I 1769 fortelles det at det kom til diskusjon mellom Hans Heinrich og bestyreren Chr. Brandt. Diskusjonen endte med at Hans Heinrich slo i stykker en mengde buteljer som lå ferdig i kjøleovnen og forlot arbeidet. Hytteretten bestemte at Wentzel skulle be om tilgivelse og betale med trekk i lønna. Han godtok dette og fikk forlenget arbeidskontrakten med fem nye år.
|
|
|
Baltzer Jacob Wentzel
Baltzer Jacob Wentzel var tredje generasjons innvandrer fra Tyskland. Som hans far og bestefar, var han også glassblåser. Han var født på Aas grønne glasshytte, men vokste opp på Hadeland glassverk.
Baltzer Jacob ble båret til dåpen 23. juni 1765. Hans mor var Maria Larsdatter, hans far Hans Heinrich Wentzel. Han giftet seg 12. september 1789 med Anne Gundersdatter. De skulle få syv barn, Hans Heinrich, Inger Marie, Berte Maria, Frantz Baltzer, Johan Jørgen, Frantz Baltzer og Maren Dorothea. Baltzer Jacob var oldefar til maleren Gustav Wentzel.
På Hadeland glassverk var Baltzer Jacob flaskeglassblåser da det den gang ikke ble laget finere krystallglass der. En tid jobbet han ved glassverket på Hurum, men da dette måtte instille driften en periode dro han trolig til et glassverk i Holland (Friesland), Mackoms glasshytte.
Av en eller annen grunn var Baltzer Jacob en ikke veldig populær mann. Da han var i Mackoms glasshytte, var han ikke ønsket tilbake til Norge. Han hadde gjort ett eller annet som gjorde ham uønsket. Dette vet vi fordi han ble nevnt i et brev til to andre glassblåsere som var i Friesland på samme tid. I brevet, datert 5.4.1788, sto det:" Lyckes dem at faae nogen, maa det ikke være Baltzer Wentzel, thi vi antage ham aldeeles ikke, lad ham ey en gang viide vores Correspondence med dem, om de skulle treffes inden Afrejsen". Til tross for at han var uønsket av kompaniet, kom han tilbake til Norge og fikk ansettelse ved Hadeland glassverk.
Baltzer Jacob gikk av med pensjon i 1817. I 1819 var pensjonen på 2 spd. pr. hyttemåned. Som pensjonist bodde han sammen med sønnen Frantz i en arbeiderbolig på glassverket.
Baltzer Jacob døde 24. mars 1835, to år etter sin hustru.
|
|
|
|
Maren Dorothea Baltzersdatter Wentzel
Maren Dorothea Wentzel, Odds tippoldemor, ble født i 1804 på Hadeland glassverk. Dåpen fant sted 1.4.1804 i Jevnaker kirke. Faren var Baltzer Jacob Wentzel, moren Anne Gundersdatter.
Maren giftet seg med Engelbreth Colberg i Christiania Domkirke 27.10.1835.
Maren var fadder til Frithiof Waldemar Wentzel, bror til Gustav Wentzel, i Oslo Domkirke 26.april 1863. Hun var grandtante til maleren Gustav Wentzel. Dette var sønnesønnene til hennes bror Frantz Baltzer Wentzel.
Maren og Engelbreth fikk fire sønner, Christian Bernhard Colberg, født 29.8.1836, Johan Wilhelm Colberg, født 27.9.1837, Anton Colberg, født 18.9.1839 og Lorentz Emil Colberg, født 19.2.1843 (se Colberg-slekta)
Johan Wilhelm utvandret til Amerika, til Chicago, i 1870. Han ble en kjent dirigent.
Maren Dorothea Wentzel døde 5.3.1883.
|
|
|
|
|
|
|
|