Det finnes mange gode forskere som ikke blir sitert mye.

Ifølge en oversikt utarbeidet av Dag W. Aksnes (Ikke roten til alt godt) er professor Ueland direkte kreditert 1290 ganger i perioden 1995–2004, mens artiklene han har vært forfatter eller medforfatter av er sitert 7000 ganger. Ueland har blant annet studert sammenhengen mellom vitamin B og homocystein, som er en risikofaktor for både hjerte- og karsykdommer, kognitive forstyrrelser og graviditetsproblemer.

Professor Per Magne Ueland: Norges mest siterte forsker de siste ti årene. (Foto: Eli Gunnvor Grønsdahl, Helse Bergen)

– Det generelle inntrykket er at ingen dårlige forskere blir sitert mye, men det finnes mange gode forskere som ikke blir sitert mye. Det kan også ta lang tid før en ung og dyktig forsker kommer i gang med siteringene, påpeker Ueland.

Det er viktig å ha minst én virkelig fin og estetisk grafisk fremstilling i hver artikkel.

Han og kollegene tenker bevisst på mulighetene for siteringer når de skriver vitenskapelige artikler. – For det første «polerer» vi artiklene språklig, med opptil 16–17 revisjoner før vi er fornøyd. I tillegg er det viktig å ha minst én virkelig fin og estetisk grafisk fremstilling i hver artikkel. Deretter er det viktig å velge den rette journalen for publisering. Men alt dette er jo fåfengt hvis ikke den vitenskapelige substansen er på plass, sier Ueland.

Det eneste objektive målet

Professor Trygve Helgaker: Norges mest siterte kjemiker de siste ti årene. (Foto: Simen Reine, UiO)

– Det finnes argumenter både for og mot siteringer som kvalitetsmål i forskningen. Men det finnes ingen andre indikatorer som er like objektive og målbare, sier Trygve Helgaker. Han er professor ved Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo og Norges mest siterte kjemiker de siste ti årene.

Professor Helgaker har fått kreditert 750 siteringer de siste ti årene, og artiklene hvor han har vært forfatter eller medforfatter er sitert vel 3000 ganger. Artiklene hans handler om kvantemekaniske beregninger, simuleringer av molekylers elektronstruktur, og matematisk modellering av kjemiske systemer.

Siteringer er i alle fall harde tall. Jeg vet ikke om noen andre indikatorer som er like objektive.

Ifølge Helgaker har siteringsmålinger en verdi i kraft av at det er snakk om objektive målinger. – I et land kan man få inntrykk av at den og den profilerte forskeren er betydningsfull, men en slik synlighet kan ofte være nokså intern, og kanskje avhengig av hvilke nettverk forskeren har bygd opp. Siteringer er i alle fall harde tall. Jeg vet ikke om noen andre indikatorer som er like objektive, sier Helgaker.

Ett av kvalitetskriteriene

Professor Nils Chr. Stenseth: Norges mest siterte biolog de siste ti årene. (Foto: Ståle Skogstad, UiO)

– Siteringer bør være ett av kvalitetskriteriene. Men slett ikke det eneste, sier professor Nils Chr. Stenseth. Han er Norges mest siterte biolog de siste årene, med 850 direktesiteringer og 2800 artikkelsiteringer.

– Har jeg virkelig havnet på siteringstoppen? Det var veldig hyggelig. Man driver jo med dette for å bidra i fagfeltet, og det er kun én måte man kan bidra på. Det er ved å bli plukket opp og sitert i den internasjonale fagdebatten, sier Stenseth, som er professor ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo og leder for det nordiske forskningssenteret CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis).

Det er kun én måte man kan bidra på. Det er ved å bli plukket opp og sitert i den internasjonale fagdebatten.

– Man publiserer fordi man ønsker å bli lest. Jeg tolker siteringene som en indikasjon og en bekreftelse på at min forskning virkelig er blitt lest og har inspirert andre forskere, sier Stenseth.

Han tenker ikke målrettet på siteringer når han skriver en artikkel. – Men det mine kolleger og jeg tenker på, er hvor vi skal publisere våre arbeider på en slik måte at de blir mest mulig sett. Da ser vi naturligvis etter de tidsskriftene som har høyest impact factor, forklarer han.

– Vi legger nok merke til hvilke kolleger som refereres ofte, og vi går oftere tilbake til de arbeidene som er mye referert. Det grunnleggende er at vi legger merke til hvem som er aktive i feltet, og siteringer er en mekanisme for å måle det. Derfor bør siteringer avgjort være ett av kvalitetskriteriene.

– Men jeg ville være negativ til å bruke siteringer som det eneste eller tyngste verktøyet ved vurdering av prosjektsøknader. Det er først og fremst to forhold som da bør være viktige. Det ene er at det bør foreligge en prosjektformulering som er overbevisende, interessant og gjennomførbar. Det andre forholdet er hva forskeren har vist tidligere, og der er siteringer et mål, sier Stenseth.

Norsk forskning blir mer sitert

Den hyppigst
siterte norske artikkelen gjennom tidene stammer fra 1968.

De siste 20 årene har norsk forskning, målt etter siteringsindikatorer, ligget langt bak Sverige, Finland og Danmark. – Men siden 1996 har Norge nærmet seg Sveriges og Finlands nivå, og tallene fra 2002 viser en kraftig økning, forteller Dag W. Aksnes.

Professor Per Brandtzæg ved Rikshospitalet er Norges mest siterte forsker de siste 20 årene. (Foto: Tor Richardsen/Scanpix) Arne Bøyum ved Forsvarets forskningsinstitutt er Norges mest siterte forsker gjennom tidene. (Foto: Eva Brænd)

Den hyppigst siterte norske artikkelen gjennom tidene stammer fra 1968 og ble skrevet av Arne Bøyum ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Artikkelen omhandlet en metode for separasjon av hvite blodlegemer og er nå sitert mer enn 14000 ganger. Bøyum har også skrevet flere andre populære artikler som bringer ham opp i totalt over 20000 siteringer. Professor Per Brandtzæg ved Rikshospitalet er for øvrig Norges mest siterte forsker de siste 20 årene.

Professor Helga Refsum: Norges mest siterte kvinnelige forsker de siste ti årene. (Foto: Jan Tomas Espedal/Scanpix)

Det er mest menn på siteringstoppen. Norges mest siterte kvinnelige forsker de siste ti årene er professor Helga Refsum, nå ved Universitetet i Oxford. Hun er registrert med 1080 direktesiteringer, mens publikasjonene hun har vært forfatter/medforfatter av er sitert vel 6000 ganger.

Professor Johan P. Olsen: Mye sitert norsk samfunnsforsker (Foto: Johnny Syversen/Scanpix)

Den mest siterte tidsskriftartikkelen av en norsk samfunnsviter er Finn E. Kydland og Edward C. Prescotts nobelprisarbeid Rules rather than discretion – inconsistency of optimal plans fra 1977, sitert 870 ganger. Like bak følger A garbage can model of organizational choice av M.D. Cohen, J.G. March og Johan P. Olsen fra 1972. Artikkelen er hittil sitert 850 ganger.

Professor Fredrik Barth: Mye sitert norsk samfunnsforsker. (Foto: Olav Hasselknippe/Scanpix)

Det er også mulig indirekte å beregne siteringstall for bøker. Da viser det seg at det er i alle fall én bok som har oppnådd enda høyere siteringstall, nemlig antologien Ethnic Groups and Boundaries redigert av Fredrik Barth.

Verdensrekorden i siteringer tilhører den amerikanske biokjemikeren O.H. Lowry, som publiserte en metodeartikkel om måling av proteiner i Journal of BiologicalChemistry i 1951. Ved siste telling var denne artikkelen sitert mer enn 250 000 ganger.