Kampdag

Fram til 1919 var kravet om en lovfestet normalarbeidsdag på 8 timer 1. mai-feiringens fremste, om ikke eneste, krav. Kravets popularitet lå i at det både var et konkret krav om kortere arbeidstid og et symbolsk krav, slagkraftig formulert i den berømte tredelingen "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile", slik det sto på det første norske 1. mai-merket i 1892.

Den viktigste sosialdemokratiske begrunnelsen for 8-timersdagen var ikke "8 timers arbeid" eller "8 timers hvile", men "8 timers fritid". Økt fritid var en forutsetning for utvikling av individet og det organiserte arbeidet for sosialismen. 8-timersdagen vil i større grad enn noe annet bidra til å lette "adgangen til oplysning og dannelse og derved berede veien for arbeidernes fuldstændige frigjørelse," sa typograf G.A. Olsen Berg 1. mai i Skien i 1894. Igjen og igjen ble dette framhevet. "... faar arbeiderne rimelig arbeidsdag faar de trang til edlere nydelser end at sitte paa kneiperne. Derfor kræver vi 8-timers arbeidsdag," uttalte LO-formannen Ole O. Lian i sin 1. mai-tale i Bergen i 1913.

Under første verdenskrig vant 8-timersdagen innpass i en rekke fag gjennom tariffavtalene, mens Stortinget i 1915 vedtok en lov om en gjennomsnittlig arbeidstid på 9 timer. Samtidig gjennomgikk arbeiderbevegelsen en radikalisering. Inspirert av rådsbevegelsen i Europa opprettet også norske sosialister arbeiderråd. Rådsbevegelsen hadde 8-timersdagen som en av sine fremste kampsaker, men ville ikke vente på lovvedtak i Stortinget. Flere steder "tok" arbeiderne 8-timersdagen, og en forkortelse av arbeidstiden til 8 timer kom med i mange av tariffavtalene som ble inngått i 1918. I juni 1919 vedtok Stortinget endelig at arbeidstiden skulle begrenses til 48 timer pr. uke og 8,5 timer pr. dag. Maidagens samlende krav var dermed innfridd. Selv om man også tidligere hadde demonstrert for andre krav, åpnet dette for en utvikling mot det mangfold av krav og paroler som har kjennetegnet de siste ti-årenes demonstrasjonstog.




Neste side



1. mai - arbeiderbevegelsens internasjonale mønstringsdag
17. mai demonstrasjoner
Maidagens grunnlag
1. mai 1890
Symbol
Kampdag
Festdag

Litteratur om 1. mai-feiringens historie






©Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek