Søk etter løype:





 

Bergenske Kongeveg - nasjonalt verneverdig vegminne

Bergenske Kongeveg, "eventyrvegen over Krokskogen", er tilrettelagt som natur- og kultursti som følger den gamle kongevegen opp Krokkleiva, forbi Kleivstua og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. Vegen er ideell for fotturer og sykkel. Vegen ble opprinnelig bygget for å frakte trekøl til Bærums Verk. Rundt 1805 ble den oppgradert til “Kongeveg”, og i perioden 1826 til ca. 1860 var den hovedvegen mellom Christiania og Bergen. Parallelt med deler av kongevegen kan man følge Pilegrimsleden til Nidaros.
Løypeinformasjon
3
Til fots
14 km
Statens vegvesen, Hole kommune, Hole historielag og Vegforeningene for Bergenske Kongeveg
Buskerud
Hole

BERGENSKE KONGEVEG OG PILGRIMSLEDEN følger i hovedsak samme trase over Krokskogen. Begge løypene starter i bunnen av Krokkleiva. Rett oppe i bakken skiller løypene lag, for så å møtes igjen etter ca. 2 km.

NATUR OG KULTURHISTORISK STI Langs vegen er det satt opp hele 23 informasjonsposter med informasjon om vegen, naturen og livet på "Eventyrskogen". For kart klikk her. Informasjonen på postene er det samme som er lagt ut på dette nettstedet (se nedenfor). Bergenske Kongeveg er bomveg. Kjøring med bil er kun tillatt for grunneiere og andre med særskilt tillatelse.

LETT TILGJENGELIG LØYPE Det er enkelt å komme seg til startpunktene i hver ende av løypa.

Fra Hole-siden: Det går buss fra Oslo til Hønefoss (E16), som stopper på Sundvollen. Derfra er det kort å gå fram til utgangspunktet i bunnen av Krokkleiva. Ønsker man å sykle er det fullt mulig å ta bilvegen, Dronningeveien, oppover til Kleivstua (dette en bratt stigning, bompenger for biler). Når man kommer opp til Kleivstua treffer man på den Bergenske Kongeveien igjen. Ved Kleivstua er det parkering for de som ønsker å slippe å gå Krokkleiva.

Fra Bærum-siden: Buss 753 fra Sandvika til Lommedalen. Gå av ved Johnsrudgata. Bilparkering ved Bærums verk eller Lommedalen skole.

VERNEVERDIG KULTURMINNE Bergenske Kongeveg fremstår i dag som en svært godt bevart veg, typisk for begynnelsen av 1800-tallet bygd etter det franske prinsipp der vegen går i rette linjer, dvs. at den i stor grad følger terrenget opp og ned, stedvis oppbygd med fyllinger og tørrmurer. Krokkleiva ble fredet etter kulturminneloven allerede i 1957. Hele den 15 km lange vegen fra Sundvollen i Hole til Jonsrud i Bærum har nasjonal verdi som kulturminne, og er tatt med i Statens vegvesens “Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner”.

Prosjektet er et samarbeid mellom Hole historielag, Asker og Bærum historielag, Bærums Verk, vegforeningene for Bergenske Kongeveg, Hole kommune og Statens vegvesen.

KULTURMINNEÅRET 2009 Den 4.okt. 2009 ble det nasjonale kulturminneåret 2009 markert med et arrangement på den Bergenske Kongeveg. Les mer..

Kulturminner

Krokskogfestivalen

Krokskogfestivalen

Krokskogfestivalen ble arrangert den 20.-23. august 2009 etter en pause på noen år. Målet er at dette skal være en kulturfestival med høy kvalitet i alle ledd, og med en klar forankring i Krokskogens, Krokkleiva og distriktets historie.

Les mer...

Tavle 1: Veger over Krokskogen

Tavle 1: Veger over Krokskogen

“TJODVEGEN” Vegen over Krokskogen har røtter helt tilbake til middelalderen. Kong Magnus Lagabøte reiste i år 1276 fra Oslo til Ringerike gjennom et øde skogsområde kalt “Kroka skog”. Dette viser at det allerede på denne tiden var en “tjodveg” eller allfarveg gjennom skogen. Hvor denne gikk er vanskelig å si. Skiftende tider gjorde at vegens bruk og betydning endret seg over tid. Vi tar her med noen viktige milepeler i vegens historie:

Les mer...

Tavle 2 a: Velkommen til Krokskogen

Tavle 2 a: Velkommen til Krokskogen

EVENTYRSKOGEN Du står nå ved Kleivstua, i kanten av eventyrskogen. Her ligger Krokskogen med historier om kølakjøring, skogsdrift, seterliv og ikke minst eventyrene til Asbjørnsen og Moe.

Les mer...

Tavle 2 b: Kleivstua

Tavle 2 b: Kleivstua

GAMMEL SKYSSTASJON Da vegen over Krokskogen ble lagt om rundt 1800, ble toppen av Sørkleiva et viktig punkt på allfarvegen mellom Oslo og Ringerike. Den første kleivstua, ei lita stue med torvtak og blyglassvinduer, ble bygget tidlig på 1800-tallet, for akkurat her var det naturlig med en stopp både for hest og mennesker enten de skulle ned, eller akkurat var kommet opp den bratte kleiva. På Kleivstua har dermed turister og andre reisende fått hvile og mat i over 200 år.

Les mer...

Tavle 2 c: Geologi

Tavle 2 c: Geologi

Bergenske Kongeveg over Krokskogen går gjennom ulike landskapstyper. Fra starten i Krokkleiva følger vegen den bratte kanten opp fra Ringerikssiden. Videre bukter vegen seg over de høye åstraktene på Krokskogen ned mot Lommedalen i Bærum. Området hører til det geologisk berømte Oslofeltet som strekker seg i et ca. 60 kilometer bredt belte fra Langesund i ytre Oslofjord opp til nordenden av Mjøsa. Oslofeltet er berømt for sitt mangfold av geologiske prosesser, fossiler og den sjeldne vulkanske bergarten rombeporfyr.

Les mer...

Tavle 3: Flora

Tavle 3: Flora

Plantelivet langs den Bergenske Kongeveg over Krokskogen er rikt og variert, mer variert enn i en vanlig dyp granskog. Hvorfor får du vite her:

Les mer...

Tavle 4: Skogsdrift i gamle dager

Tavle 4: Skogsdrift i gamle dager

FRA ØKS TIL SAG Fra midten av 1600-tallet begynte skogen å stige i verdi. Tømmeret kunne selges som virke til sagbruk og gi fortjeneste. Dette skaffet mange arbeid.

Les mer...

Tavle 5: Fugleliv, jakt og fiske

Tavle 5: Fugleliv, jakt og fiske

Fuglene i Norge kan grovt sett deles i standfugler og trekkfugler. Standfuglene lever i området hele året. Trekkfuglene kommer om våren, bygger reir, legger egg og får unger som trekker til sørlige Europa og Afrika før vinteren kommer.

Les mer...

Tavle 6: Middelaldervegen

Tavle 6: Middelaldervegen

MIDDELALDERVEGEN Hvordan var og hvordan fungerte allfarvegene i middelalderen? Vi vet at større veger ble kalt tjodveg eller tjodleid. Det var rideveger, for kjøretøy med hjul ble tatt i bruk langt seinere. Om sommeren fraktet de varer med kløv eller slep, om vinteren brukte de sleder. Over myrer og våtmark ble det lagt bruer. Det kunne være bru av stein, jord, ris eller kavler. På Krokskogen har det trolig vært jord- og kavlebruer ved Langebru og Bruløkka. Det forteller navnene om.

Les mer...

Tavle 7: Bruløkka

Tavle 7: Bruløkka

Den gamle brua i bunnen av bakken har gitt stedet navn. Brua skal være nevnt så tidlig som i 1745. Stedet er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene.

Les mer...

Tavle 8: Eventyrskogen

Tavle 8: Eventyrskogen

Eventyrsamler og natur­forsker Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) må ha gått den gamle Kongevegen over Krokskogen mange ganger. Som 15-åring ble Peter sendt til Norderhov prestegård for å ta artium hos kapellan Chr. Støren, og det var der han i 1827 møtte 14 år gamle Jørgen Moe (1813-1882). Peter og Jørgen ble så gode venner at de bestemte seg for å bli blodsbrødre, en gammel skikk der to personer kutter seg i bryst eller armer, blander blodet og drikker det.

Les mer...

Tavle 9: Seterdrift

Tavle 9: Seterdrift

På Krokskogen har bønder i Hole hatt setre helt siden middelalderen - ja, kanskje i mer enn 1000 år. På Retthella er det funnet et spinnehjul som er minst 500 år gammelt. Ei seterbudeie kan ha mistet spinnehjulet.

Les mer...

Tavle 10: Krig 1940-45

Tavle 10: Krig 1940-45

“GUTTA PÅ SKAUEN” Mannskaper fra Milorg holdt til på Krokskogen fra ettersommeren 1944 og fram til frigjøringen 8. mai 1945. Navnet Milorg er en forkortelse av Militærorganisasjon, en organisasjon som utgjorde den militære delen av hjemmefronten i Norge under verdenskrigen 1940-1945.

Les mer...

Tavle 11: Finnene på Krokskogen

Tavle 11: Finnene på Krokskogen

GAMMEL FINNEMARK Krokskogen er gammel finnemark. For 400 år siden, rundt 1600, var det uår og krig i Finland. For å overleve vandret mange finnefamilier fra de store skogene i Midt-Finland og vestover til Sverige. Mange slo seg ned i store og ubebodde skoger i Värmland, i grensestrøkene mot Norge. Etter 1620 flyttet mange videre vestover, til skogene øst og sør i Hedmark fylke, i dag kalt Finnskogene. Rundt 1650 regner vi med at de første finnene hadde slått seg ned på Krokskogen.

Les mer...

Tavle 12: Midtskogen

Tavle 12: Midtskogen

MIDT PÅ SKOGEN har fått navn på grunn av beliggenheten «midt på skogen», dvs midt mellom Jonsrud i Lommedalen og Kleivstua. På 1700-tallet var det seter på Midtskogen, men i 1820 er det blitt småbruk, for da bor Maren og Ole der med mange barn. Det heter at husa var små og tarvelige med torvtak og blyglassvinduer.

Les mer...

Tavle 13 a: Midtskoggrana

Tavle 13 a: Midtskoggrana

Storgrana øst for vegen er den største grana i Hole, Ringerike og Bærum. Treet er uvanlig tykt nederst, diameteren ved brysthøyde er 116 cm, dvs. en omkrets på 3,7 m. Høyden er 30,5 m.

Les mer...

Tavle 13 b: Fremmede treslag

Tavle 13 b: Fremmede treslag

Omkring Midtskogen er det mange fremmede bartrær. De fleste ble plantet i 1930-årene av daværende eier av Midtskogen, forstkandidat Guttorm Andrésen.

Les mer...

Tavle 14: Benteplassen

Tavle 14: Benteplassen

KARI OG BENT Benteplassen har fått navn etter Bent Aslesen som bodde her på 1700-tallet. Bent var gift med Kari Rasmusdatter, og det er en lang tradisjon om at de var innvandrere fra Finland. Men nå viser kirkebøker og tingbøker at Kari og Bent trolig kom fra Tyristrand. Farsnavnene Asle og Rasmus tyder heller ikke på finsk herkomst.

Les mer...

Tavle 15: Stedsnavn på Krokskogen

Tavle 15: Stedsnavn på Krokskogen

STEDSNAVN FORTELLER HISTORIE Vi kjenner i dag nesten 350 stedsnavn på Holes del av Krokskogen, og samlet forteller disse mye om Krokskogens historie. Noen navn ble brukt av seterfolkene og fastboende på skauen, andre navn ble brukt av jegere og fiskere, av skogsarbeidere, kølabrennere og kølakjørere, og noen navn ble bare brukt av dem som var på gjennomreise. Alle trengte de navn for å fortelle hvor de hadde vært eller hvor de skulle.

Les mer...

Tavle 16: Steinsvollen og Kjaglidalen

Tavle 16: Steinsvollen og Kjaglidalen

STEINSVOLLEN har fått navn etter den gamle kongsgården Stein i Hole. Vi vet ikke når Stein begynte med setring her, men navnet tyder på at det kan være flere hundre år siden. På Steinsvollen var det et stort størhus (seterhus) med kjøkken, sovekammers, mjølkebu og gang.

Les mer...

Tavle 17: Langebru

Tavle 17: Langebru

SETRING I MIDDELALDEREN I tidlig middelalder er det registrert sommersetring inne på Krok­skogen. Gårdene Vik- og Stein på Ringerike, og Haug gård i Lommedalen hadde setring på Langebru. Etter svartedauden midt på 1300-tallet lå mange gårder øde. Kun to gårder i Lommedalen var befolket etter denne katastrofen. På 1500-tallet begynte folk gradvis å drive gårdene igjen, setringen tok seg opp. Økt behov for tømmer fra sagbrukene og ved til kalkovnene skapte liv og virke på Krokskogen.

Les mer...

Tavle 18 a: Amtsbrua

Tavle 18 a: Amtsbrua

PEDER ANKER BYGGER VEG I forbindelse med kjøring av trekøl og annet skogsvirke fra Krokskogen, har det opp gjennom tidene vært benyttet mange typer veger og traseer. Vegene ble etter hvert viktige forbindelsesledd mellom Christiania og Ringerike. I 1791 besluttet Peder Anker å bygge strekningen Øvre Jonsrud i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Vegens trasé var stort sett slik vi kjenner i dag.

Les mer...

Tavle 18 b: Kølabrenning

Tavle 18 b: Kølabrenning

JERNVERKENE TRENGTE TREKØL Jernverkene rundt Oslo ble grunnlagt i årene rundt 1600. Det var Bærums Jernverk i Lommedalen, Fossum Verk ved Bogstadvannet i Bærum, Dikemark Verk i Asker og Hakadal Verk i Nittedal. Alle jernverkene trengte køl til smeltingen av jernet i masovnene. Hvert jernverk fikk en “cirkumferens”, et større skogsområde rundt verket der bøndene hadde plikt til å levere køl til verket mot betaling. Bærums Jernverk ble grunnlagt i 1610. Kølabrenning ble en viktig næringsveg for mange ringerikinger i over 250 år.

Les mer...

Tavle 19: Olavskilder og huldresagn

Tavle 19: Olavskilder og huldresagn

NORGES EVIGE KONGE, Olav den Hellige, ble kanskje født på Bønsnes i Hole i 995, og han ble drept på Stiklestad 29. juni 1030. Året etter sin død ble Olav kåret til helgen, og etter hvert ble han Nordens mest dyrkede helgen. Det er kjent i alt 340 kirker og kapeller i Nord-Europa som er vigslet til hellig Olav, og utallige sagn er knyttet til hans navn. Over hele landet fins såkalte Olavskilder der helgenkongen skal ha fått vannet til å velle fram fra harde fjellet. På Krokskogen kjenner vi tre Olavskilder, ei ved Midtskogen omtalt av biskop Jens Nilssøn i 1594, ei på Retthella omtalt av futen Iwer Wiel i 1743, og den tredje Olavskilda skal ha vært i Krokkleiva, men vi vet ikke nøyaktig hvor.

Les mer...

Tavle 20: Løytnantsbakken

Tavle 20: Løytnantsbakken

Alle stedsnavn har sin opprinnelse eller historie. Løytnantsbakken, som kommer skrått ned i dagens veg fra sørvest, har sitt navn fra krigen mellom Sverige og Danmark-Norge i 1788, den såkalte “Tyttebærkrigen”. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og lot det stå til utfor. I stor fart bar det ut av vegen nederst i bakken. Sterkt skadet ble løytnanten fraktet ned til Johnsrud der han døde to dager seinere.

Les mer...

Tavle 21: Øvre Jonsrud

Tavle 21: Øvre Jonsrud

SKYSSKIFTE OG POSTSTASJON Jonsrud er “den gård der ligger lengst innunder Krokskogen”, heter det fra Oslobispen Jens Nilssøns visitasreise i 1594. Gården var skysskifte og poststasjon på 1700-tallet til den nye Ringeriksvegen ble åpnet over Sollihøgda i 1859-1860.

Les mer...

Tavle 23: Bærums Verk

Tavle 23: Bærums Verk

BÆRUMS JERNVERK ble grunnlagt i 1610. I 1641 ble Verket flyttet hit hvor det ligger i dag. Du står nå ved begynnelsen på Gamlevegen, som tidligere var del av den gamle Bergenske Kongeveg mellom Christiania og Bergen.

Les mer...

Kart Bergenske Kongeveg fra Hole - Bærums Verk

Kart Bergenske Kongeveg fra Hole - Bærums Verk

Klikk på kartet for større målestokk.

Les mer...

Side-alternativer