Borrehaugene - Vestfold fylkeskommune
Hopp til innhold Hopp til meny

  • Del
  • Google+
  • RSS
  • http://twitter.com/vestfoldfylke https://www.facebook.com/vestfoldfylkeskommune http://plus.google.com
  • Terje Gansum
  • 16. apr. 2013
  • 20. des. 2013
  • Kulturarv

Borrehaugene

Borrehaugene har lenge vært sett på som minner fra rikssamlingen og vikingtidens kongemakt.

Oseberghaugen, Gokstadhaugen og Borrehaugene søkes inn på UNESCOs verdensarvliste.

Her finner du Borrehaugene i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no). Selve gravfeltet og et stort område rundt det er fredet.

Her finner du vedtekter for bruk av Borreparken og Borrehaugene (vfk.no).

Snorre skrev at Ynglingeætten ligger begravet på Borre. Ny DNA-forskning viser derimot at flere slekter kan ha lagt sine døde herskere her. Tegning: Christian KroghFlere kongeslekter

Før var man sikre på at det var Ynglingeætten som begravde sine døde herskere på Borre. Men nyere DNA-forskning i Sverige viser at det ligger folk fra forskjellige slekter på store gravfelt som dette.

I årene 600-900 e.Kr. ble det bygget ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. Storhaugene vitner om politisk makt uttrykt i de monumentale symbolene. Dette var nok rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.

Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden. Haugene skulle eksponeres mot fjorden.

Kunstneren Johannes Flintoe var den første til å tegne gravfeltet på Borre. Det skjedde i 1832. Stikket ble publisert i Jacob Aalls Snorre Sturlesons norske Kongers Sagaer, bind 1, s. 36. Skipshaugen ligger lengst til høyre. I 1852 ble den fjernet og brukt som fylling i en vei. Tegning: Johannes Flintoe, 1832. Eies i dag av Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.Få utgravninger

Vekstforskjeller i dyrket mark avslører restene av Skipshaugen. Foto: Per Hernæs.

Bare én av storhaugene er fullstendig utgravd. Det skjedde i 1852, og det er fra denne praktfunnene kommer. Skipshaugen ble ukyndig gravd ut, og mye kunnskap gikk tapt. Funnene i denne graven sto sannsynligvis ikke tilbake for skipsgravene fra Tune og Gokstad.

I 1927 ble to studenter sendt ut for å undersøke åtte av de mindre haugene. Undersøkelsene resulterte i meget få gjenstandsfunn. Det skulle gå hele 51 år før neste arkeologiske undersøkelse av Borrefeltet fant sted. 

På 1990-tallet gravde arkeologene små sjakter i to av storhaugene. De fant smale kullstriper med trekull og noen brente bein. Flere av de andre haugene er ikke undersøkt så grundig, men det er tatt ut trekull fra mange av dem. Naturvitenskaplige dateringer av kullet viser at det ble bygd én haug per generasjon. På 900-tallet ble det trolig nye graver satt ned i de eksisterende haugene. Studentene Bjørn Hougen og Eivind Engelstad undersøkte åtte mindre hauger i 1927. Den gang sto skogen tett omkring haugene. Foto: Bjørn Hougen.

Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var kornåkrer da gravfeltet ble anlagt. Og haugene består av mye gammel åkerjord.

Borrehaugene. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren.

Kongesetet

Mellom gravene i Borreparken og sjøen ligger restene av en havn med store bryggefundamenter fra vikingtid. Og litt høyere i terrenget enn gravhaugene er det funnet rester av høvdingens festhaller og gård. Gravmonumentene, festhallene, gården og havnen gir et nesten komplett bilde av kongesetet Borre i vikingtid.

Gravfeltet ligger i den åpne skogen som strekker seg ned mot sjøen. Til venstre skimtes Borre kirke og Borre prestegård. Mellom prestegården og gravfeltet ligger restene av kongsgården og festhallene. Bukta foran til høyre er vikingtidens havn. De to tangene er bryggefundamenter. Horten i bakgrunnen. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Besøk Borrehaugene

Gravfeltet og Midgard historisk senter med utstillinger og kafé ligger rett sør for Horten sentrum og ca 15 minutters kjøring fra Tønsberg. Du finner lenker nederst på siden.