Søsterorganisasjonen til Kunnskapssenteret i Sverige, SBU, la i desember frem sin gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen for borreliosebehandling. Målet med rapporten var å undersøke om det kan dokumenteres at langvarig behandling med antibiotika er mer effektiv enn 10-14 dager, som er praksis i Sverige i dag.

Rapporten konkluderer med at det ikke finnes bevis for at den omstridte behandlingen nytter. Rapporten kan heller ikke utelukke at det nytter, men etterlyser mer forskning på temaet.

Trengs mer forskning
«Vi trenger bedre forskning på riktig behandlingstid. Fordeler og risiko må sammenlignes i gode studier», heter det i rapporten.

Rapporten støtter dermed norske retningslinjer som ikke tillater mer enn tre uker antibiotikabehandling ved borreliose.

– Rapporten bekrefter det vi vet fra før. Men den setter søkelyset på noe viktig. Vi trenger mer forskning både på diagnostikk og behandling. Selv om vi etter hvert vet ganske mye om borreliose, er det fremdeles kunnskapshull, sier Randi Eikeland, nevrolog og forsker på flåttbarne sykdommer ved Sørlandet sykehus.

En lignende gjennomgang av behandlingsstudier ble også gjort i Norge i 2013 da man laget de nye behandlingsretningslinjene for borreliose i allmennpraksis og på sykehus.

– Gjennomgangen i Sverige og Norge er gjort på to ulike måter. I Sverige spør man om det nytter med langvarig behandling, mens man i Norge undersøkte om det finnes bevis for at behandlingen ikke virker. Konklusjonen er uansett den samme; det er ikke anbefalt å gi langvarig antibiotikabehandling verken i Norge eller Sverige, sier Eikeland.

Fare for komplikasjoner
Mens det mangler dokumentasjon på effekt av behandlingen, slår rapporten fast at det er bevist at langvarig antibiotikabehandling medfører risiko for alvorlige komplikasjoner. Det er viktig å gi saklig informasjon til pasienter som etterspør slik behandling, understreker rapporten.

– Behandlingen gir potensielt farlige komplikasjoner og bivirkninger både for den enkelte, og for samfunnet ved at bakterier utvikler resistens mot antibiotika. For pasienter er det påvist bivirkninger som diaré, allergiske reaksjoner, hodeverk og mer alvorlige komplikasjoner som ødeleggelse av røde blodlegemer, blødninger i mage- og tarmkanal, samt lever- og gallapåvirkning. Det er også påvist et par dødsfall, sier Eikeland.

Ulike studier har registrert alt fra at 7-40 prosent av pasientene opplevde komplikasjoner.

Maks tre uker
De norske retningslinjene anbefaler i dag to uker penicillinkur ved utslett etter borreliainfeksjon. Ved spredning til nervesystem, ledd og hud er det vanlig med tabletter i to-tre uker.

– Hvis man er veldig syk og har fått det inn i sentralnervesystemet, noe som er veldig uvanlig, gir man intravenøs behandling i to uker. Ingen av våre retningslinjer gir behandling utover tre uker, opplyser Eikeland.

I fjor høst ble en lege fratatt sin autorisasjon etter å ha gitt en MS-pasient langvarig antibiotikabehandling for borreliose, i strid med retningslinjene.