Motivet
Beltespenna er laget av forgylt sølv, bronse og edelsteiner. Dette er et mesterstykke av et smedarbeid. Spenna viser en mann med bart under noe som ligner en krone. Foruten barten, er han barbert. Håret hans er gredd fint til hver side. Mannen er kledd i langbukse og langarmet overdel. Han skræver med beina, og har et villsvin ved hver fot. Over
hode hans er det fire ørnehoder med krumt nebb. Samtlige av disse har edelstein som øyne. Mannen holder hendene opp for å verne seg mot rovfuglene. Belteringen, der remmen har gått gjennom, dannes av to lange og bøyde fuglehalser.
Åkerfunnet
Det oppsiktsvekkende funnet, eller rettere sagt funnene, er blitt gjort ved markarbeid. Fra 1868 til 1912, ble det i alt levert inn 15 oldsaker med høystatuspreg til Universitetets Oldsaksamling. Foruten den figurerte 11 cm lang beltepenna, ble det det funnet rester av et rikt dekorerte skjoldbeslag, en skjoldbule, en overhjalte av bronse til et ringsverd med innlagt sølvdekor, diverse stempelornerte beslag og et par forgylte bronsespenner fra forskjellig remutstyr. Noen av beslagene kan være kantbeslag til skjoldet.
Beltespenna, sverdet og skjoldet er prestisjegjenstander som savner sidestykke i merovingertidens Norge. Utstyret har høy symbolverdi både sosialt, religiøst, politisk og økonomisk. Gjenstandene er av arkeologer blitt satt i sammenheng med et skandinavisk/kontinentalt ledersjikt. Denne ledereliten har trolig hatt mange partnere i et vidstrakt kontaktsystem.
I 1992 ble det funnet 15 nye gjenstander som tilhører Åkerfunnet. Et av de nye funnene passet sammen med det gamle skjoldbeslaget som ble innlevert i 1889!
Funnet på Smørkollen
Åkerfunnet ble gjort på Smørkollen, en kolle som ligger bare en halv km nord for Åker gård. Kollen strekker seg i retning nord-sør, og i vest skråner terrenget mot Flakstadelva. Oppe på Smørkollen er det en gravhaug og rester etter nok en gravhaug. I dag er området rundt Smørkollen igjenbygd av boliger.
Gravfunn eller offerfunn
Et flertall av forskere og arkeologer mener at Åkerfunnet er et gravfunn, og at oldsakene stammer fra jord som ble fjernet fra gravhaugen for å gi plass til dyrkbar mark. Gjenstandene er da tolket å være gravgaver og personlig utstyr til den avdøde høvdingen. Gravhaugen ble i sin tid aldri arkeologisk undersøkt av fagfolk. Den helt sikre funnsammenhengen er derfor gått tapt, og flere funnopplysninger er uklare. Enkelte forskere hevder at gjenstandene kan ha vært ofret og lagt i et depo. Ved å legge gjenstandene på en hellig plass, skulle fruktbarheten til åker og eng, mennesker og dyr sikres. Åkerfunnet kan på denne bakgrunn sammenlignes med de danske myrofferfunnene.
Knapt maken!
I Norden og på kontinentet finnes det ikke maken til dette funnet. Det eneste funn som ligner er fra den svært rike Sutton Hoo graven i Wales. I en anglosaksisk skipsgrav fullstappet med utstyr, er en høvding gravlagt med en spenne med lik form. Denne spennen mangler manns- og dyrefigurene.
Mytologi?
Historien bak Åkerspenna er dessverre tapt for alltid, men arkeologer og religionshistorikere antar at motivet kan kobles til mytogiske hendelser. I merovingertidens nord-europa var dessuten sjels- og dødsforestiller nært knyttet til dyr. Uansett viser motivet en nærhet mellom mennesket, dyr og rovfugl.
På museum i Oslo
I dag er Åkerspenna utstilt på Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo. Åkerfunnene har fått sin egen monter og er en viktig del av rommet "Skattkammeret". Om du skulle få ledig tid i hovedstaden, anbefales en tur til den forhistoriske utstillingen der.
Åkerfunnets monter: Foto Hedmark fylkeskommune