CURLINGFORELDRE: Mamma Marianne Rørvik og pappa Torger Nergård er begge på landslaget i curling, her med Thale (8 mnd) og Karine (3 1/2). (Foto: Kristin Haga/Norges Curlingforbund)

Trenger kanskje barnevakt under OL

Både mamma Marianne Rørvik og pappa Torger Nergård er på landslaget. Men det gjenstår å se om de vil koste like energisk foran barna sine som de gjør på curlingbanen.

KOSTER: Gode til å koste er gutta, fra venstre Håvard Vad Peterssonog Torger Nergård. (Foto: Norges Curlingforbund)

SKJERMYE: Ingeniør, landslagsspiller og bleieskiftarbeider Torger Nergård med lille Thale. (Foto: Kristin Tufte Haga)

LANDSLAGET: Herrelandslaget i curling; fra venstre Thomas Ulsrud, Torger Nergård, Christoffer Svae og Håvard Vad Petersson. (Foto: Norges Curlingforbund)

KJELSÅS: Det var den danske barnepsykologen Bent Hougaard som tok i bruk begrepet «curlingforeldre», om mødre og fedre som koster foran barna, slik at ungene lett og kjapt kan ta seg frem i livet. Men barna til de to landslagsspillerne i curling, Marianne Rørvik (30) og Torger Nergård (39), er bare 8 måneder og 3 1/2 år. Så mye kosting foran lille Thale og Karine kan det ikke ha blitt.

Facebook-knapp kommer her

– He he, ja, vi er i hvert fall curlingforeldre, men det har nok så langt vært mest kosting foran curlingsteinene. Nå trener vi stort sett hver dag, i anlegget på Snarøya. Så får vi se om vi begge kommer oss til OL i Sochi i februar, sier Marianne og Torger, som avisen treffer hjemme i huset på Kjelsås.

For selv om Torger og resten av herrelandslaget for lengst er klare for OL, med sølvmedalje i EM på hjemmebane som siste meritt, så skal kvinnelandslaget med «skip» Marianne neste helg kjempe mot seks andre land om den siste OL-plassen for kvinner.

– Selv om det blir mer enn en smule logistikkutfordring at vi begge eventuelt drar til OL, med to små barn og så videre, så håper vi selvsagt at vi begge får delta. Heldigvis har vi besteforeldre som er greie og stiller opp når det trengs, forteller curlingforeldrene.

Dratt med av fedrene

Og det var nettopp fedrene til Marianne og Torger, som i tidlig alder dro med seg barna på curlingbanen, og da var det gjort.

Kanskje blir lille Thale og Karine også bitt av curlingbasillen – selvfølgelig har foreldrene sørget for at barnehagen til Karine har curlingsteiner klare, til stor glede på naboisen for alle ungene. 

– Nå som jeg er i permisjon, er Thale med meg når jeg trener. Hun følger med fra sidelinjen, og ser ut til å like det hun ser, ifølge mamman som ellers arbeider i Nærings- og handelsdepartementet.

Veldig gammel idrett

Det er mye mange ikke vet om curling. Kanskje for eksempel at granittsteinene veier opp mot hele 20 kilo, men det finnes også lettere «barnesteiner». Billige er de heller ikke, flere tusen kroner koster de blanke runde steinene.

Kanskje heller ikke så mange som vet at curling faktisk er en veldig gammel idrett, ifølge Wikipedia muligens helt tilbake til 1500-tallet i Skottland og kanskje også fra Nederland, og selvsagt spilte man da ute på is.

Idretten spredte seg videre verden over – Norges første klubber var ifølge Wikipedia Oppdal Curlingklubb og Oslo Curlingklubb, begge stiftet i 1954, tett fulgt av Trondheim og Lillehammer som fikk sine klubber i 1957. Sporten drives i omkring 40 land, hvorav Canada er størst med omkring en million aktive curlere.

Alle fire spillerne på laget «slipper» to steiner hver, og så kostes det energisk for å justere farten på steinen på vei inn «boet» - eller de opptegnede rundingene på isen. Skip’en – eller lagkapteinen – står ved boet og gir instruksjoner til de andre. Det spilles 8 – 10 omganger, og det slippes 16 steiner i hver omgang.

Krevende

– Curling er en krevende idrett, og som kan gå hardt utover knærne. I tillegg varer en kamp kanskje 2 – 3 timer, så det gjelder å ha god nok kondis for å holde konsentrasjonen gjennom hele kampen, forteller Torger, som til daglig arbeider som ingeniør.

– Foreløpig er det ikke mulig å leve av sporten i Norge, slik det er i flere andre land. For eksempel i Sverige er det utøvere som kan leve av idretten på heltid. Men jeg tror at det på sikt blir slik i Norge også, sier Torger.

Curlingsesongen er lang, så man skal være god til å planlegge når både mor og far er på landslaget. 

– Men det er jo en utrolig spennende idrett, vi har det mye morsomt og sosialt. Man blir jo veldig godt kjent med de andre på laget. For herrelandslaget er neste turnering i Skottland en helg på nyåret, i midten av januar er curling i Las Vegas – der Nord Amerika skal spille mot resten av verden. Så blir det precamp i  Sveits før OL, forteller Torger. 

Rumlelyden

Hvem frykter herrelandslaget mest i OL?

– Vi tror på sju land som kan få medalje. Norge selvsagt, Sverige, Danmark, Sveits, Skottland, Canada og Kina. Andre som eventuelt tar medalje blir overraskelser, ifølge Torger.

Klærne til curlinggutta har vært mye omdiskutert. Hva blir det i OL.

– Vi venter også i spenning. Men det blir sikkert noe fargerikt, smiler Torger.

– Men hva betyr egentlig «curling»?

– Det har med lyden fra steinen å gjøre. 

– Lyd?

– Ja – det er en egen «rumlelyd» når steinen suser av gårde, kan Torger fortelle.

Her kan du lese mer om alle curlingmerittene Torger har vært med på å sikre.

God rekruttering

Generelsekretær i Norges Curlingforbund, Pål Trulsen, kan fortelle om en positiv utvikling når det gjelder rekruttering. 

– Per 1. januar 2013 hadde vi 4141 medlemmer, antallet har sakte, men sikkert steget fra rundt 3000 i 2002, men med stor overvekt av menn i alderen 30 pluss. I tillegg har vi bedriftsserier i de fleste hallene, disse er ikke med i nevnte tall. I fjor i anlegget på Snarøya var det rundt 25000 personer innom på bedrifts events, vennegjenger og så videre, forteller Trulsen. 
 

 

På forsiden nå