Bedre sent enn aldri heter et gammelt ordtak. Eller at det sannelig er på høy tid at den kommunistiske Osvald-gruppa, NKPs mest effektive sabotasjegruppe under den andre verdenskrig blir hedret skikkelig vil nok også mange si!

UANSETT, SÅ VAR det en gladmelding for alle nordmenn som virkelig har verdsatt innsatsen til den norske motstandsbevegelsen under den andre verdenskrig som kom fra årets LO kongress.

DET VAR TAKTFASTE tramp i gulvet av glede da LO i Norge på sin nylig avholdte 33 ordinære kongress i mai mnd. vedtok å bevilge en halv million kroner til et monument over den største kommunistisk ledete motstandsgruppen i Norge under 2. verdenskrig, Osvald gruppa. Monumentet skal reises på Jernbanetorget i Oslo og forberedelsene til dette har vært i gang lenge. Begeistringen ble ikke mindre i salen da Jan Davidsen, leder i offentlig ansattes forbund, Fagforbundet, gikk på talerstolen og lovte at forbundet også ville gi 500.000 kroner til dette formålet. Den samlede pris for monumentet er beregnet til to millioner kroner, og det forlydes at Oslo kommune, og den norske stat sannsynligvis også vil bidra med pengemidler til dette prosjektet. Den omtalte sabotasjegruppen som nå endelig skal få sitt monument, bar navnet Osvald-gruppa etter det fiktive dekknavnet på lederen, den meget effektive NKPeren Asbjørn Sunde. Denne gruppa var en fortsettelse av den europeiske kommunistiske sabotasjegruppen, Wollweber- organisasjonen som allerede tidlig på 1930- tallet startet med en meget effektiv sabotasje med sprenging av tyske transportskip. Etter at lederen Wollweber ble arrestert og fengslet i Sverige i 1941 ble den norske kommunisten, sjømannen og kjemperen fra de Internasjonale Brigader i Spania, Asbjørn Sunde denne organisasjonens nye leder. Osvald var et av Sundes mange dekknavn og han var NKPs sabotasjeleder 1942 – 44. Noen av denne gruppas mest effektive aksjoner var sprengingen av Statspolitiets hovedkvarter 21. august 1942 og sprengingen av Oslo Arbeidskontor 20. april 1943. Osvald gruppa gjennomførte over 100 aksjoner i tidsrommet 1941 – 44 med særlig vekt på industrianlegg og jernbanesabotasje, og var desidert Norges mest aktive og effektive motstandsgruppe. På grunn av gruppas revolusjonære holdninger og tilknytning til Norges Kommunistiske Parti fikk den aldri noen annerkjennelse fra norske myndigheter etter krigen, og medlemmene fikk skammelig nok heller ikke den norske deltakermedaljen. Det tok faktisk et halvt århundre før Osvald gruppa fikk noen annerkjennelse for innsatsen under den 2.verdenskrig, og det skjedde ved at fagbevegelsen i Oslo hedret gruppa med avduking av en minneplate på den gamle Østbanestasjonen i mai 1995. Men nå ser det altså ut for at Osvald gruppa endelig skal få et skikkelig og stort minnesmerke i form av et monument midt i Oslo sentrum. Dette minnesmerket er meget fortjent da ingen andre motstandsgrupper i Norge under krigen nådde opp til denne gruppa i effektivitet og antall aksjoner. De nærmeste måtte i så fall være Pellegruppa, ledet av den dyktige NKPeren Ragnar Sollie, men denne gruppa hadde ikke på langt nær så mange vellykkede aksjoner som Osvald-gruppa selv om de bl.a. klarte å senke veldig mye tysk tonnasje på Oslo havn. (Et monument over Pellegruppa er også under realisering som kommunalt prosjekt og den bør utvilsomt reises på en hedersplass på Aker brygge!) Begge gruppene mistet dessverre mange av sine menn i motstandskampen, men nye kom til og kampene fortsatte til landet ble fri de tyske okkupantene og det norske flagget igjen kunne vaie over hus og hjem. Aksjonene til den mye opphøyde og filmatiserte Max Manus og hans karer blekner fullstendig i sammenligning til disse kommunistledete gruppene og deres store innsats og betydning under krigen. Det er derfor en betydelig annerkjennelse som blir gitt Osvald-gruppa når dette monumentet nå kommer på en sentral plass i landets hovedstad. (For de som er interessert i mere opplysninger og fakta om Osvald-gruppas innsats under krigen anbefales sterkt Asbjørn Sundes egen biografi om sin gruppe, og de mange sabotasjeaksjonene og viktige hendelsene under den tyske okkupasjonen, den meget gode og spennende boka ¨Menn i mørket¨)

Kilder: LO kongressen 2013. NRK og NOU 1998