Må svare

UKORREKT - Sylfest Lomheim i Språkrådet er kritisk til at enkelte mediebedrifter opererer med egne ordlister for begreper. Selv får Lomheim og Språkrådet kritikk for tolkningene av begrepet «nordmann».

Foto: Trond Sørås

03.11.2006 00:00 – Av Sigri Sandberg Meløy

[språk] Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har raskt tatt affære og i all hast skrevet et brev til Språkrådet hvor de formulerer en rekke spørsmål. Bakgrunnen er at Ny Tid i forrige nummer skrev om Språkrådets likestilling av begrepene «nordmann» og «etnisk norsk». Språkrådet har fått sterk kritikk for uttalelsen om at en pakistaner aldri kan bli nordmann, selv om personen får norsk statsborgerskap.

– Vi stusser på Språkrådets opptreden i denne saken, og ønsker et svar. Debatten som har blusset opp er viktig og nyttig. For hvem er vi? Dette er et spørsmål om hvordan vi tenker om inkludering og fellesskap, sier avdelingsleder Arnfinn Andersen til Ny Tid.

I brevet spør LDO blant annet om: «På hvilket grunnlag blir man en nordmann i dag i lys av at denne nasjonen historisk er blitt formet av personer som ikke er født i landet?» LDO spør også Språkrådet om personer med europeisk bakgrunn lettere vil oppfattes som norsk – og brevet avsluttes med følgende spørsmål: «Er det ikke på tide med en mer åpen tilnærming til hvordan begrepet nordmann defineres i dag i lys av at vi lever i et flerkulturelt samfunn?». Andersen i LDO vil ikke utdype kritikken mot Språkrådet noe nærmere før de har fått svar fra Språkrådet.

Flere medier opererer med egne lister for hvilke ord som duger og ikke på trykk og i eteren. Språkrådets Sylfest Lomheim sier til Ny Tid at han er svært skeptisk til at mediene og NRK utarbeider ordlister der bestemte ord ikke skal brukes. Dagbladet har for eksempel forbudt bruken av ordet «neger», mens NRK har sin egen «svarteliste» hvor de problematiserer og anbefaler ulike begreper, så som for eksempel «innvandrer», «fremmedkulturell» og «asylsøker».

– Den slags språklig aktivitet minner om samfunn som vi ellers ikke liker å sammenligne oss med, sier Lomheim og mener mediene, som et minstemål, bør konferere med Språkrådet først.

Distriksredakør Per Arne Kalbakk i Østlandssendingen forsvarer listen og bryr seg ikke om hva Språkrådet mener om den.

– Språkrådet er hjertelig velkommen til å diskutere den, men vi har vårt utgangspunkt og de har sitt. Jeg er ikke veldig enig i deres definisjon av en nordmann, for å si det forsiktig. De er ikke den eneste autoriteten på dette feltet, sier Kalbakk.

Han understreker at Språkrådet må tåle at andre har ulike oppfatninger.

– Spesielt når de uttaler seg såpass kontroversielt, sier han.

Mot egne vedtekter

[vedtekter ] Språkrådet definerte i forrige utgave av Ny Tid begrepet «nordmann» som en som tilhører gruppen som tradisjonelt har bodd i landet. Den definisjonen står i strid med Språkrådets egne vedtekter. I paragraf 1 står det følgende: «Språkrådet skal også ta omsyn til den totale språksituasjonen i landet, slik denne kjem til uttrykk gjennom dei språklege interessene til nordmenn med samisk eller minoritetsspråkleg bakgrunn eller tilknyting» (vår utheving).