Juni

Juni

Du er her: Program » Munch-suite for fiolin

Munch-suite for fiolin

Munch-suite for fiolin

Vestfold Festspillene inviterer til en helt spesiell og eksklusiv konsertopplevelse når den nyskrevne Munch-suiten for solofiolin framføres under Haugar Vestfold Kunstmuseums utstilling: Kjærlighetens Strand, Edvard Munch og Åsgårdstrand. Femten komponister har fått tildelt hvert sitt maleri fra utstillingen som inspirasjon til en musikalsk tolkning av Munchs kunst.

Komponistene representerer ti forskjellige nasjonaliteter, og deres musikk gir et bredt internasjonalt speilbilde av Munchs kunstneriske verden. Stykkene er bestilt av Vestfold Festspillene og skrevet for Henning Kraggerud.

Kraggerud vil introdusere og framføre suitens enkelte satser ved de aktuelle maleriene.

Munch-suite for fiolin
Tønsberg. Haugar Vestfold Kunstmuseum. 5. 11. 12. 13. og 14. juni 18.00

Henning Kraggerud, fiolin

Avdeling 1.

1. Marcus Paus (1979): Damene på broen (Damene på broen)

2. Athanasia Tzanou (1971): Blick auf das Meer (To kvinner på stranden)

3. Peter Seabourne (1960): Møte (Møte)

4. Gabriel Kahane (1981): Etude Cobalt Cure (Badende kvinne og barn)

5. Maria Koval: Two people. The Lonely (To mennesker. De ensomme)

6. Olav Anton Thommessen (1946): Kyss på stranden i måneskinn (Kyss på stranden i måneskinn)

7. Aaron Jay Kernis (1960): A Dance of Life (Livets dans)


Avdeling 2.

8. Daniel Nelson (1965): Man och kvinna for violin solo (Mann og kvinne på stranden)

9. Ståle Kleiberg (1958): Aske (Aske)

10. Naji Hakim (1955): FANTASIA for violin (Unge mennesker på stranden)

11. Fabian Müller (1964): Munch’s Traum(a) for solo violin (Kvinnen)


Avdeling 3.

12. Ondrej Kukal (1964): Aftenstund (Aftenstund)

13. Rolf Martinsson (1956): Landscape (Strand)

14. Alissa Firsova (1986): Moonlight over the Sea, op. 21 for solo violin (Måneskinn over sjøen)

15. Laurent Petitgirard (1950): Trees on the beach (Trær ved stranden)

Bakgrunn

Marcus Paus (Damene på broen / Damene på broen)
Mange av mine verker er blitt til i møte med billedkunst (bl.a. er alle mine strykekvartetter tematisert efter forskjellige malere, således no. 1 over bilder av E. Munch). Det var derfor noe uvanlig "hjemmevant" ved Henning Kraggerud og Vestfold Festspillenes utfordring.
Det første jeg ser efter når jeg foretar en slik musikalsk lesning av et bilde, er karakter. Hvordan skal dette bildet klinge? ”Damene på broen” er en lys, solfylt og konverserende småbyidyll, et elegant søndagsmaleri fritt for angst og weltschmertz. Det neste jeg ser på, er det formale. "Damene på broen" er fra Munchs side ganske strengt motivisk utført: Hatten i forgrunnen, som lyser opp bildet og fungerer som solens stedfortreder, forplanter seg formmessig først i klyngen av hvitkledde kvinner, dernest i det store treet til venstre, og til slutt i hustakene i bakgrunnen.
På en lignende måte har jeg valgt å bygge mitt stykke rundt et gjentagende motiv, gjenkjennelig i form, men foranderlig i innhold. Dette kontrasteres av en prangende fanfarefigur, fargerike virtuospassasjer og en svalere og mer introvert lyrisk episode.
Jeg håper jeg har klart å fange noe av Munchs koloristiske ekspressivitet og skjønnhet,
for slik å kunne gjøre meg fortjent til Henning Kraggeruds fantastiske musikalitet og fortolkningsevne. Marcus Paus

Athanasia Tzanou (Blick auf das Meer / To kvinner på stranden)
”Blick auf das Meer” er inspirert av Edvard Munchs ”To kvinner på stranden”. Det musikalske materialet (sjø og sol, svart og hvitt, de to kvinnene) er sammenvevd av melodiske elementer som er nye for dette stykket og med stoff som er hentet fra mine tidligere komposisjoner, men tilpasset nye forhold for musikalsk uttrykk, og utarbeidet med en passende teknikk. Det er musikk; vill, patetisk, lidenskapelig … atmosfære og lys … enkelhet og strenghet … Athanasia Tzanou

Peter Seabourne (Møte / Møte)
I ”Møte” tar Munch opp et av sine stadig tilbakevendende motiver: Menn og kvinner i to atskilte grupper på en strand, i lød og tone klare motsetninger. Tross nærheten er de isolert fra hverandre – øyekontakt finnes ikke og de er vendt i ulike retninger.
”Møte” er langt fra noe troverdig realistisk bilde. Snarere maner det fram en drømmeaktig, allegorisk fantasi eller ”assemblage” av psykologiske tilstander og ”ikoniske” objekter.
Temaer som attrå, lengsel, atskillelse, angst og søken etter selvforståelse gjennomsyrer visjonen. Farger og penselføring er tilsvarende klart metaforisk; den røde strandkanten (kun her) mellom de to gruppene av skikkelser, for eksempel.
Her kontrasteres flyt og stillstand, intense følelser og åndsfraværelse. Den fjerne, tidløse, likegyldige roen over båtene står i kontrast til, og kommenterer, strandlinjens drama, og antyder kanskje at en løsning er umulig. ”Atskilte motsetninger” preger alle nivåer i verket.

I mitt eget stykke, ”Møte”, har jeg forsøkt å mane fram ”et stort lerret på et lite”, for med begrensede midler å skape et komplett drama som fanger inn ”dette frosne øyeblikksbildet av flytende intensitet”. Mitt verk er mannens sang, lyrisk til slutt, men bare etter å ha stirret lenge og uforstående. Etter en hastig blomstring oppløses det i det gåtefulle, ensomme rom hvor det oppsto.
Mitt eget forråd av personlig symbolikk, toneleie, gester, materiale og tekstur avlegges en visitt her. På samme måte som Munch ble drevet til stadig å utforske sin egen tvangsmessige billedverden, hjemsøkes også jeg. Peter Seabourne

Gabriel Kahane (Etude Cobalt Cure / Badende kvinne og barn)
”Cobalt Cure” er basert på en forestilling om at fragmenter av funksjonell harmoni kan utledes ved å anvende tradisjonell harmonisering på en tolvtonerekke. I tillegg til denne harmoniske idéen, oppfordrer stykket utøveren til å finne måter å bruke pauser med ulik lengde for å skape dramatiske effekter. Tittelen ”Cobalt Cure”, og stykkets litt trege karakter, referer til vannets dyp blå farge som maleriets objekt bader i. Gabriel Kahane

Maria Koval (Two people. The Lonely / To mennesker. De ensomme)
Musikken vil tilføre bildet følelser, men her vil hver enkelt tilskuer/lytter oppleve bildet og musikken forskjellig. Å oppleve at man er alene, når man er to, det er mer enn ensomhet, det er dyp fortvilelse og tragedie. For rundt dem er det masse liv og farger, men i deres ensomhet ser de ingenting, de er ikke lenger i bevegelse. Deres ensomhet er uten håp … Maria Koval

Olav Anton Thommessen (Kyss på stranden i måneskinn / Kyss på stranden i måneskinn)
Det er natt. Månen skinner og etterlater seg et stripet spor i vannet bak. To elskere omfavner hverandre i en nordisk natt, som dufter av trærnes sevje. Et stemningsbilde i lyd. Olav Anton Thommessen

Aaron Jay Kernis (A Dance of Life / Livets dans)
”A Dance of Life” – jeg valgte å fokusere på den følelsesmessige turbulens som finnes i kjernen i dette rike og spøkelsesaktige maleriet: Sammenstille kontraster av kromatisk virvel og stillstand som bølger oppover fra tynne meloditråder til ekstremiteter i uttrykk og fart. Min varme takk til Vestfold Festspillene og virtuosen Henning Kraggerud for at de spurte meg om å delta i dette fascinerende prosjektet! Aaron Jay Kernis

Daniel Nelson (Man och kvinna for violin solo / Mann og kvinne på stranden)
”Man and women for solo violin” er i hovedsak en dialog jeg ser for meg mellom de to personene som er avbildet i Munchs maleri ”Mann og kvinne på stranden”. Mannen i bildet er antakelig fåmælt og kanskje preget av fortvilelse og en følelse av håpløshet. Hans bidrag til samtalen er forherdet og ensformig. Først forsøker kvinnen å smigre ham, men mannen forblir taus og urokkelig. Så forsøker hun å trygle ham, men han er fortsatt taus og urokkelig. Kvinnens frustrasjon topper seg mot komposisjonens høydepunkt, der hun endelig mister beherskelsen og skriker ut hans egne argumenter og kaster dem tilbake på ham selv. Selv dette følelsesutbruddet endrer imidlertid ingen ting ved denne mannens taushet og ubøyelige natur. Til slutt faller den nå motløse kvinnen tilbake til å smigre mannen, og komposisjonen ender i melankoli. Daniel Nelson

Ståle Kleiberg (Aske / Aske)
Det kjente Munch-motivet ”Aske” bærer preg av innadvendte emosjoner som resignasjon og melankoli, samtidig som det gir uttrykk for utadvendt fortvilelse. Denne motsetningen dreier seg ikke om vesensforskjellige følelser. Det er snarere slik at de to skikkelsene i bildet uttrykker fasetter av samme tilgrunnliggende emosjon, og at ytterligere nyanser er tilført med koloristiske og andre formale virkemidler.
Målet har vært å gjøre det samme med musikk. Kontrasten mellom melankolsk resignasjon og fortvilede utbrudd kan nok enkelt spores i musikken. Forhåpentligvis gjelder det også for de øvrige nyansene av det emosjonelle landskapet jeg har forsøkt å fange i dette stykket. Ståle Kleiberg

Naji Hakim (FANTASIA for violin / Unge mennesker på stranden)
”FANTASIA for violin” over Edvard Munchs ”Unge mennesker på stranden” – Edvard Munchs maleri gjengir en fredelig melankolsk weekend-kveld med tenksomme, ensomme unge mennesker på stranden. I midten av bildet sitter en rødhåret pike med hvit kjole og en lystig rød hatt og en barnevogn. Til venstre; rolig sjø med kalde blålige farger og til høyre; grønne og livlige farger.
Bildets atmosfære inspirerte meg til en nostalgisk fantasi for fiolin. Den melodiske utviklingen med sin kontrasterende karakter, avslører hentydninger til de dansk-norske folketonene ”Det var en lørdag aften” og ”Per Spelmann”. De avsluttende taktene siterer Maurice Ravels ostinat-motiv fra ”Prélude á la Nuit”. Naji Hakim

Fabian Müller (Munch’s Traum(a) / Kvinnen)
“Munch’s *Traum(a) for solo violin” av Fabian Müller – stykket er basert på Munchs maleri ”Kvinnen” og fremstiller et av Munchs yndlingsmotiver; de tre kvinnene som ung/uskyldig, moden og gammel. Motivet behandler menneskets flyktighet og forgjengelighet, og viser Munchs livslange ambivalente forhold til kvinner. Frykten for å ødelegge den urørte uskyld, frykten for å være maktesløs overfor seksuelle tilnærmelser fra den modne kvinnen, og endelig frykten for falmende og visnende skjønnhet. En skyldbetynget mann (Munch selv) står i bildets skyggefulle høyre side.
I stykket ønsker jeg musikalsk og stemningsmessig å uttrykke Munchs psykologi slik den kommer fram i maleriet. Min komposisjon har også tre deler:
Stykket begynner med den vareste hvisking, etterfulgt av tilsynekomsten av uskyldige folkemusikkaktige motiver, som om vinden har brakt dem hit fra langt unna. Dette etterfølges av en innadvendt melodi (som kan forstås som Munchs refleksjon), som eksploderer før den forsvinner i vinden.
Den andre delen begynner med forførende musikk med kunstige harmonier, og etterfølges av en økende pågående dramatisk del. Musikken eksploderer plutselig, før den synker inn i sin egen innadvendte konklusjon.
Den tredje delen åpner med en melodi som fungerer som en epilog til den foregående eksplosive delen. Rester av den første delen framstår som skygger, og gradvis sprer de seg inn i beroligende lyder før de forsvinner for godt. Til ordspillet i tittelen ”Munchs Traum(a)”: Det tyske ordet Traum betyr drøm. Det tyske ordet Trauma betyr på norsk traume, sår eller skade. Fabian Müller

Ondej Kukal (Aftenstund / Aftenstund)
Etter et beroligende blikk på horisonten, fester øyet seg ved et par unge mennesker. Hva er galt med dem? Hva er poenget? Vi føler en viss spenning, tristhet, men vi kan ikke utelukke en søken etter noe positivt. Vi ønsker også å oppmuntre dem på avstand. Dette er mine tanker når jeg ser på dette maleriet. Ondrej Kukal

Rolf Martinsson (Landscape / Strand)
”Landscape” – Edvard Munchs maleri ”Strand” (1904), inspirerte meg når jeg skrev ”Landscape for violin”. Verkets form tilsvarer det man ser når man lar blikket gli over maleriet fra venstre mot høyre.
Innledningen preges av bølgebevegelsene ved stranden. Myke dønninger ruller inn mot land og atter ut i havet. Etter hvert leter blikket seg oppover bakken og finner huset. I huset finnes to vidt forskjellige temperamenter som strider mot hverandre. Det rolige temperamentet drives av det hissige, skritt for skritt mot et utbrudd. Det hissige temperamentet derimot, avtar i intensitet parallelt med at det rolige temperamentet blir mer og mer opprørt og dominerende. Et crescendo møter et diminuendo i intensitet og kraft. Det rolige temperamentet dominerer til slutt helt og holdent det hissige. Sluttaktene skildrer igjen bølgene som upåvirket av dramatikken inne i huset ruller inn mot land og atter ut i havet. Rolf Martinsson

Alissa Firsova (Moonlight over the Sea / Måneskinn over sjøen)
"Moonlight over the Sea", op. 21 for solo violin. Dedicated to Henning Kraggerud – jeg har lenge ønsket å skrive for Henning Kraggerud, og allerede en stund før jeg mottok bestillingen var jeg sterkt inspirert av hans fantastiske innspilling av Ysayes sonater. Jeg ble veldig glad da jeg fikk tildelt Edvard Munchs bilde ”Måneskinn over sjøen”, fordi så mye av min musikk er skrevet over liknende temaer. Jeg har skrevet om månen i både klaverstykket ”Lune Rouge”, op. 13, og i strykekvartetten over Dantes ”Paradiso”, op. 18.
Jeg ble også inspirert til dette stykket av en drøm jeg hadde en morgen: Jeg tenkte det ville være naturlig å bli inspirert av en av de største komponistene som har skrevet for solo fiolin, og i drømmen spurte jeg Henning om han kunne spille Bach for meg. Jeg nøt hans spill og den fantastiske musikken, men våknet plutselig og hørte umiddelbart begynnelsen på mitt stykke ”Moonlight over the Sea”!
Stykket er basert på Munchs maleri og jeg forsøker å beskrive det i musikken. Det begynner med steinene i den nedre halvdelen av bildet; de er meget dramatiske og karakteristiske, og dette er reflektert i musikken. Et distinkt springende glissandomotiv tegner refleksjonen fra månen i bildets senter, som om det var en forbindelse mellom steinene og opp til månen. Senere kommer en høy kromatisk tremolo som tegner sjøen, men som til slutt beveger seg mot selve månen. Et melankolsk reflekterende, langsomt motiv representerer månen. Dette danner coda’en i stykket. En pizzicato repeterer temaet og er som en refleksjon av vannet. Oppadgående harmonier som forvinner i ingenting avslutter stykket, slik at stykkets form er som å se på maleriet fra de nederste steinene, gjennom sjøen til månen og så opp til den evige himmel. Alissa Firsova

Laurent Petitgirard (Trees on the Beach / Trær på stranden)
Det framstår som logisk at en komposisjon inspirert av Edvard Munchs ”Trær ved stranden” ville være en form for hyrdeaktig musikk. Men jeg ble faktisk mer interessert i konflikten mellom trærne og sjøen, hva gjelder deres størrelse og farger. Dette er grunnen til at stykket i stor utstrekning bruker kontrasten mellom det høye og det lave registret på fiolinen. Laurent Petitgirard
 

 

 

Arrangementinfo

Søndag 5. juni 2011 kl. 18.00
Tønsberg, Haugar Vestfold Kunstmuseum
300 kr
Kjøp billett her
Vestfoldfestspillene
Boks 500 - 3101 Tønsberg
Tlf: +47 33 30 88 50
Email: info@vestfoldfestspillene.no
Webpublisering og webdesign med Siteman CMS