980 535

– Borgarløn er ei sterk fellesskapsløysing og ubyråkratisk, og fortener ei skikkeleg utgreiing, seier Solveig Schytz, leiar i Akershus Venstre. Foto: Venstre
ABCNyheter
ABCNyheter AS Kirkegata 17 Oslo 0153
22 80 85 80 tips@abcnyheter.no
true penger akershus,borgerlønn,NAV,penger,Politikk,unge venstre,Venstre,Norge,Økonomi,nyheter
Tor Strand Tor Strand er redaktør i ABC Nyheter. 90548980 tor@abcnyheter.no

Kjempar for borgarløn i Venstre

I mange år har Venstre gått inn for å gi alle borgarløn i Noreg. No går ein samla programkomite inn for å sløyfa borgarløn frå partiprogrammet. Det er langt frå alle samde i.

Fakta:

I programmet for 2009-2013 skriv Venstre at dei har ein visjon om ein gjennomgripande velferdsreform med borgarløn som garantert minsteinntekt til alle norske statsborgarar over 18 år. Borgarløna skal vera på 2 G og skal reknast som skattbar inntekt, og eventuell kommunal bustøtte kjem i tillegg. Partiet meiner at borgarløn må bli samkøyrt med dei standardiserte ytelingane frå folketrygda.

Her ser du utkastet til nytt program!

– I praksis er det ganske utfordrande med borgarløn, seier Sveinung Rotevatn, leiar i Unge Venstre og medlem i programkomiteen til Venstre.

I programmet for 2009-2013 føreslår Venstre ei borgarløn tilsvarande kring 160.000 kroner. Dette er ei minsteinntekt alle skal få - sjølv om ein ikkje jobbar. Meininga er å erstatta dei mange ulike trygdeordningane med borgarløn.

Programkomiteen har no moderert seg kraftig i spørsmålet om borgarløn, og nemner ikkje borgarløn med eitt ord i forslaget til nytt partiprogram.

I fjor fekk Venstre utgreiingsseksjonen til Stortinget til å rekna ut at borgarløn vil kosta 600 milliardar kroner ved ei utbetaling på to gonger grunnbeløpet til Folketrygda. Viss ein trekte frå alderspensjon, sjukepengar, dagpengar og alt anna som blir erstatta av borgarløn kosta det 100 milliardar kroner. Mellom anna ville ein spara løna til mange av dei kring 19.000 som jobbar i Nav.

Les også: Vil gi alle minst 160.000 i året

– Må løna seg å jobba

Sveinung Rotevatn seier han har problem med at ein utan vilkår skal få pengar utan nokon form for innsats sjølv.

– Eg ser ein god del gode argument for borgarløn òg, men det er ikkje verdas beste ide i dagens Noreg, held Rotevatn fast. På 90-talet var Unge Venstre i fremste rekkje i kampen for borgarløn. No har dei endra syn.

Unge Venstre-leiar Sveinung Rotevatn er redd færre vil jobba med borgarløn. Foto: Venstre [Klikk på biletet for større versjon]Unge Venstre-leiar Sveinung Rotevatn er redd færre vil jobba med borgarløn. Foto: Venstre [Klikk på biletet for større versjon]

– Eg meiner prinsipielt at det heile tida må løna seg å jobba, seier Unge Venstre-leiaren og er redd for at borgarløn utan krav vil føra til meir «naving» og gjera at færre er interesserte i å jobba.

Ina Roll Spinnangr frå Sør-Trøndelag Venstre seier òg at ho har problem med å halda fram borgarløn i programmet.

– Det er ein del praktiske utfordringar med dagens formulering. Eg er òg usikker på behovet for borgarløn, men eg er open for veldig gode argument. Slik det står no kjem eg ikkje til å kjempa for det, seier ho.

– Synd

Akershus Venstre står fast på å halda på borgarløn i storingsprogrammet dei neste fire åra. Fylkesleiar Solveig Schytz seier ho synest det er synd at programkomiteen ikkje vil halda på borgarløn i programmet.

– Tanken om å ha ei basisordning slik at folk slepp å stå med lua i handa må framleis forfølgjast. Borgarløn er ei sterk fellesskapsløysing og ubyråkratisk, og fortener ei skikkeleg utgreiing, seier ho.

Fylkeslaget vil kjempa for å halda på ei formulering om borgarløn lik dagens, men Solveig Schytz innser at det kan vera vanskeleg å få heile landsmøtet på ei så detaljert formulering som dagens. Ho vil difor be om at landsmøtet stemmer punkt for punkt over forslaget deira.

– Borgarløn er viktig for Venstre sin velferdspolitikk, seier Schytz.

Les også:- Bør berre jobba fem timar om dagen

– Veldig synd

Alf Helge Greaker meiner borgarløn vil vera meir demokratisk. Foto: Venstre [Klikk på biletet for større versjon]Alf Helge Greaker meiner borgarløn vil vera meir demokratisk. Foto: Venstre [Klikk på biletet for større versjon]

Alf Helge Greaker er med i delegasjonen til Hordaland på landsmøtet. Delegasjonen frå Hordaland støttar forslaget frå Akershus om å halda på borgarløna. Greaker synest det er veldig synd om partiet no skal gi opp kampen for borgarløn.

Han meiner det er problematiske sider med utrekningane om kostnadene ved innføring av borgarløn, tilbakeviser at alle er så friske som reknestykket tek som utgangspunkt.

– Dessutan må ein ta med gode som fritid som eit samfunnsgode. Det er ikkje prisa i det heile i den utgreiinga som er gjort, seier Greaker.

– Bør det ikkje løna seg å jobba?

– Jo, det skal det framleis gjera. Men er det parti som verkeleg skal ha visjonar for å ta velferdsstaten vidare, så bør det vera Venstre, seier han.

Han meiner borgarløn vil vera meir demokratisk.

– I dag er det så mange skjema at det berre er dei mest ressurssterke som klarar å forhalda seg til desse. Berre det er eit sjølvstendig argument for borgarløn, seier Alf Helge Greaker.

Les saka:Vil at du skal jobbe 100 timar meir i året

Kva synest du om borgarløn? Er det ein god ide? Kva ville du gjera om du fekk 160-200.000 kroner i året?

Lesernes kommentarer

2013-04-10T08:04:58

King kong King Kong

10. april 2013 - 8:04

Det er jo supert!

Da kan alle få den super lønna som de uføre har.
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2592884.ece

Staten bruker i 2013 61 milliarder kroner på å lønne de rundt 312.700 nordmennene som er uføre. Jeg har ingen kalkulator her men finner fort ut med litt rask hodergning at det blir litt over 200 000 pr snute.
2013-04-10T08:10:44

Robin Andersen Robin Andersen

10. april 2013 - 8:10

Nå kan ikke jeg lese grotmål

Men jeg mener og klare og tyde dette rare språket slik, at venstre vill ha kommunisme?

Det som tydligvis er viktigere, er og kjempe for at norsk skal bli det språket som brukes i norge. Er ikke det normalt at når man leser nyheter i norge, så burde de være på norsk?
2013-05-08T09:59:36

Nils-Petter Olsen Nils-Petter Olsen

8. mai 2013 - 9:59

i fjor var det byråkrati som

i fjor var det byråkrati som var "kommunisme", nå er det nedbygging av byråkrati som er kommunisme?
2013-04-10T17:56:25

Jane Synnøve Lund Hoff Jane Synnøve Lund Hoff

10. april 2013 - 17:56

BEHOVSPRØVET BORGERLØNN.

-Jeg angrer på at jeg skreiv for mye negativt om borgerlønn. Det negative vil vel oppstå hvis borgerlønn blir for omfattende. Men det er flere forhold en slik ordning kan passe for. Det er når ungdom eller andre er under utdanning. Også når kvinner har barn som de har ansvar for og oppdrar. OPPDRAGELSE/ -FOSTRING ER VERDENS VIKTIGSTE JOBB. Det gjelder også for kvinner som lever i helt uakseptable ekteskaplige forhold. Mange prøver å holde ut til ungene blir konfirmert, med livet som innsats. En borgerlønn ville gi reelle valgmuligheter (og kanskje mindre juling og/ eller kan også gi frykt for at hun har råd til å stikke av, og dermed senke voldsnivået).
- Borgerlønn kan også gi bedre muligheter for et liv hver for seg etter en skilsmisse.
- Borgerlønn gir muligheter for ungdom i omsorg-/ samfunnstjeneste, i kombinasjon med utdannelse til hjelpepleier, og/ eller samfunns-/ militærtjeneste.
- Tidligere gratis frivillighetsarbeid/ dugnad/ idretts- og fritidshjelpere kan også passe for borgerlønn. Også aktiviteter etter skoletid. Å basere samfunnet på gratisarbeid, må en forvente å være på vei ut.
- Mer fleksibel arbeidstid og 5 timers arbeidsdag er også positivt. Nå gir vi for mye av vår tid og liv i statens tjeneste. I en jobb med fastlåst arbeidstid, gir mindre muligheter for selvrealisering og fritidssysler.
- Tid er penger, det er ikke til å komme forbi. Det må også gå an å gi borgerlønn i tillegg, hvis noen tar på seg et borgeroppdrag i tillegg til den vanlige jobben for kortere eller lengre tid.
- Men IKKE start en "verdens-omspennende" økonomisk revolusjon.! Se på EU- konstruksjonen, og forstå hvorfor det gikk så aldeles galt der.
2013-04-10T20:48:56

Jorunn Lauvstad Jorunn Lauvstad

10. april 2013 - 20:48

Utprøving

Ingen kan vite hva konsekvensene vil bli av borgerlønn hvis den ikke prøves ut i praksis. Lag et pilotprosjekt i en mindre kommune, og la dyktige forskere analysere resultatene.
2013-04-11T19:48:13

Jane Synnøve Lund Hoff Jane Synnøve Lund Hoff

11. april 2013 - 19:48

Svar til Jorunn Lauvstad: Utprøving.

Utprøving er sikkert nødvendig. Da kan man kanskje prøve med kombinert utdannelse og praksis til hjelpepleiere med borgerlønn for ungdom fra 18- åringer og oppover.
- Det har tidligere også vært arrangert ettårige kurs som gir kompetanse som hjelpepleiere for voksne med lang praksis i slike stillinger.
- Både 18- åringer og voksne med lang praksis kan passe bra til en slik utprøving. Det er også grupper det er stort behov for.
2013-04-11T19:01:15

Jane Synnøve Lund Hoff Jane Synnøve Lund Hoff

11. april 2013 - 19:01

JEG TROR IKKE AT BORGERLØNN PASSER I EU.

Da jeg leste Unge Venstre's Rotevatn positive omtale av EU, ble jeg bekymret for at jeg kanskje kan forlede noen til å misforstå, og tro at en sånn modell med borgerlønn kan passe for EU, men fordi mange land der er på konkursens rand, så går det ikke.
- Da EU sannsynligvis ikke greide å kontrollere alt for alle, lot EU og bankene folk og stater få låne nærmest ubegrenset. Men lån skal betales tilbake, og de fleste land hadde ikke ordnet seg med nok varer å selge eller nok arbeidsplasser til innbyggerne.
- Derfor har ikke landene penger å betale tilbake lånene med. Da må man låne for å leve og det hjelper bare en stund. Nå får flere land ikke låne mer. Men de får låne penger til krisepakke, på betingelse av at de må spare og spare og spare, og ingen vet hvordan dette ender,og det ender sannsynligvis ikke godt. Derfor var det viktig å skrive dette.