Romania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 45°N 24°Ø

România
Romania

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over România

Innbyggernavn Rumener, rumensk
Hovedstad București
Tidssone UTC+2
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 81
237 500[a] km²
3 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 52
22 181 287[b]
Bef.tetthet 93,39 innb./km²
HDI 0,781 (rangert som nr. 50)
Styreform Republikk
President Traian Băsescu
Statsminister Victor Ponta
Offisielt språk Rumensk
Uavhengighet fra Det osmanske riket
9. mai 1877
Valuta Rumensk leu (RON)
Nasjonaldag 1. desember
Nasjonalsang Deșteaptă-te române
ISO 3166-kode RO
Toppnivådomene .ro
Kart over Romania
Kart over Romania

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Romania (rumensk: România) er et land i det sørøstlige Mellom-Europa som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan. Det gjennomskjæres av elven Donaus nedre løp og av fjellkjeden Karpatene. Det grenser til Svartehavet i øst, Bulgaria i sør, Serbia og Ungarn i vest, Ukraina i nord (og ved Donaus utløp) og Moldova i nordøst.

Det moderne Romania oppstod i 1859 som en union mellom fyrstedømmene Moldavia og Valakia. Den tredje hoveddelen av Romania, Transilvania, ble avstått av Ungarn ved Trianon-traktaten etter første verdenskrig. Romanias hovedstad og største by er București. I 2004 ble Romania medlem i NATO, og i 2007 gikk landet inn i EU.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Romanias geografi

Romania er et stort land med mye fjell og har derfor et variert klima. Landet har et temperert innlandsklima med store temperaturforskjeller mellom dag og natt, og mellom sommer og vinter. Dette kommer av at det nesten ikke er temperaturutjevnende effekt fra havet.

Romania har sine største temperatursvingninger mellom årstidene i Transilvania, der det går fra -5°C i januar og 20°C i juli. Her er det også mest snø om vinteren, da fjellene har lavere temperaturer enn lavlandet i sør. Kysten ved Svartehavet får 400 mm nedbør i året, mens det i innlandet kommer 500-700 mm. Oppe i fjellene faller det 800-1500 mm.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Under folketellingen i 2011 hadde Romania et innbyggertall på 19 599 506.

Språk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rumensk

Hovedspråket i Romania er rumensk, verdens femte største romanske språk. Ungarsk og romanes er de største minoritetsspråkene. Frem til kommunismens fall var også tysk et viktig minoritetsspråk, men de senere årene er flesteparten av tyskerne emigrert til Tyskland. De viktigste fremmedspråkene er fransk og engelsk. Tradisjonelt sett har fransk vært det dominerende fremmedspråket i skolen, men dette er i ferd med å endre seg.

Religion[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Religion i Romania

Det er ingen statsreligion i Romania. Flesteparten av rumenerne er ortodokse (86,7 %), mens 4,7 % er romersk-katolske og 3,7 % protestanter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Romanias historie

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Det området som i dag utgjør Romania, har vært befolket fra forhistorisk tid. Et av fossilene som er funnet er et kjeveben fra en voksen mann, og regnes for å være mellom 34 000 og 36 000 år gammelt, noe som gjør dette til det eldste fossil av moderne mennesker som er funnet i Europa.[1] I 513 f. Kr. ble de dakiske stammene sør for Donau bekjempet av den persiske erobreren Dareios den Store som et ledd i det store felttoget mot skyterne. Mer enn et halvt millenium senere ble Dakia erobret av romerne under Trajan i perioden 101-106, noe som gjorde at dagens Romania ble en romersk provins. Gotiske og karpiske invasjoner gjorde imidlertid at romerne måtte trekke seg tilbake til sydsiden av Donau i perioden fra 238 til 269.

Goterne fortsatte ekspansjonen, og i 271 eller 275 forlot romerne Dakia. Goterne bodde i området frem til det fjerde århundre, da hunerne også invaderte Dakia. Folkevandringstiden førte til ytterligere innvandring, og gepiderne og avarerne slo seg ned i Transilvania, der de beholdt makten frem til 700-tallet. Dakia ble så innlemmet i Bulgaria. Det var i denne perioden bulgarerne ble kristnet, og de gikk etterhvert over til kirkeslavisk som liturgisk språk. Dette fikk også konsekvenser for rumenerne, som benyttet slavisk som kirkespråk frem til sekstenhundretallet, da de gikk over til rumensk. De fortsatte også å skrive rumensk språk med kyrilliske bokstaver til midten av 1800-tallet.

Etter middelalderriket Bulgarias fall ble Romania politisk fragmentert. Transilvania ble en del av kongeriket Ungarn, som tidvis også behersket andre deler av det nåværende Romania. Trusselen fra osmanerne på trettenhundretallet gjorde at fyrstedømmene Moldavia og Valakia oppsto som mer sentraliserte politiske enheter. Osmanerne var imidlertid ikke til å stoppe, og på midten av femtenhundretallet var mesteparten av Balkan under tyrkernes herredømme. Moldavia, Valakia og Transilvania kom under osmansk suverenitet, men beholdt indre selvstyre.

Habsburgernes seier over tyrkerne i 1699 gjorde at Transilvania ble tilbakeført til Ungarn som en del av Habsburgmonarkiet. I 1718 ble også den vestlige delen av Valakia erobret, men ble senere gitt tilbake igjen. I 1775 ble det vestlige Moldavia (Bukovina) innlemmet i Østerrike, samtidig som Russland tok over den østre halvdelen (Bessarabia).

Nasjonal oppvåkning og et uavhengig Romania[rediger | rediger kilde]

På andre halvdel av attenhundretallet så Romania en nasjonal oppvåkning. Nasjonalromantiske kunstnere støttet kampen for uavhengighet. Bildet viser maleriet România revoluționară av C.D. Rosenthal
Kongeriket Romania, 1939
Romania1941.png

I revolusjonsåret 1848 kom det også til opprør mot den bestående orden i Romania, etter at den rumenske nasjonalfølelsen var blitt vekket av et mislykket opprør ledet av Tudor Vladimirescu 27 år tidligere. Revolusjonen var mislykket, men ideen om uavhengighet ble ikke lagt død. I 1859 valgte både Valakia og Moldavia Alexandru Ioan Cuza til fyrste, og Donaufyrstedømmene ble dermed forent i en personalunion.

Den tyske prinsen Karl av Hohenzollern-Sigmaringen ble i 1866 utpekt til fyrste i det forente fyrstedømmet Romania. I 1877 erklærte Romania full uavhengighet fra Det osmanske riket, og ved Traktaten i Berlin ble dette internasjonalt anerkjent. Bessarabia tilfalt imidlertid Russland, og Transilvania var fortsatt en del av Østerrike-Ungarn. I 1881 ble Karl utropt til konge av Romania under navnet Carol I.

Den nye nasjonen orienterte seg nå mot Vest-Europa, og spesielt mot Frankrike for inspirasjon. Calea Victoria i hovedstaden stod ikke tilbake for Champs Elysées, og București fikk gatebelysning før Wien. Den første elektriske gatebelysningen fikk București i 1882, lenge før mange vesteuropéiske byer.[2] Under første verdenskrig gikk Romania inn på Ententens side i 1916 etter løfter om å få Transilvania, men krigslykken gikk dårlig, og landet ble etterhvert okkupert av Sentralmaktene. Romania ble tvunget til å slutte separatfred i 1918, men Sentralmaktenes sammenbrudd senere på året gjorde at rumenerne kunne gå inn i krigen igjen. Seieren førte til at Transilvania, Bessarabia og Bukovina ble innlemmet i Romania.

Mellomkrigstidens Romania er kjent som România Mare (Stor-Romania), siden alle etniske rumenere nå var samlet i ett rike. Samtidig hadde landet store minoriteter, da 28 % av befolkningen besto av tyskere, ungarere, jøder og ukrainere. Frem til 1938 var Romania et liberalt, konstitusjonelt monarki, men landet ble så et diktatur. Kong Carol II ble diktator, men konsekvensene av Molotov–Ribbentrop-pakten gjorde at han måtte abdisere til fordel for sønnen Mihai. General Ion Antonescu grep imidlertid makten og innførte et autoritært tyskvennlig styre med støtte fra fascistene i Jerngarden. Under tysk press ble den nordlige delen av Transilvania, med en stor ungarsk minoritet, avstått til Ungarn i 1940. Under andre verdenskrig var Romania alliert med Tyskland, men i 1944 gjorde Mikael med støtte fra anti-fascistiske kretser statskupp og førte Romania over på de alliertes side. Den nærmest allierte makten Sovjetunionen rykket frem gjennom Romania under sluttoppgjøret mot Tyskland og beholdt okkupasjonsstyrker i landet også etter fredsslutningen. Andre verdenskrig førte til territoriale tap for Romania, som måtte avstå Bukovina og Bessarabia til Sovjetunionen (det senere uavhengige landet Moldova) og det Sør-Dobrudsja til Bulgaria. Men Ungarn måtte i 1944 gi tilbake det nordlige Transilvania til Romania.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Sovjetisk press førte til at Romania ble omdannet til en kommunistisk folkerepublikk, og kong Mihai I ble sendt i eksil. Romanias sterke mann i perioden 1948 til 1965 var Gheorghe Gheorghiu-Dej. I 1965 tok Nicolae Ceaușescu over ledelsen av landet, og begynte å føre en mer uavhengig utenrikspolitikk. Innenrikspolitisk var imidlertid regimet svært brutalt, og sikkerhetspolitiet Securitate brukte harde metoder for å undertrykke opposisjonen. Ceaușescu dannet en personkult rundt seg selv, og et besøk i Nord-Korea gjorde at han ble svært inspirert av Juche-ideologien. Dette førte til en serie med feilslåtte reformer, og åttitallet ble en eneste lang økonomisk nedgangstid. Rumenere måtte nøye seg med 40 Watts lyspærer hjemme, slik at strøm kunne eksporteres til Tyskland og Italia. Kjøtt, sukker, mel, smør og egg var blant fødevarer som ble rasjonert. Folk ble pålagt obligatorisk arbeid for det offentlige på søndager og i ferier (det som ble kalt hovtjeneste i livegenskapens tid og corvée i det før-revolusjonære Frankrike). Forbruket av bensin ble satt ned til et minimum, og i 1986 iverksatte man et program for hesteavl for å sette inn hester som erstatning for motorkjøretøyer.[3]

For å tvinge opp fødselstallene forbød Ceaușescu i 1966 abort for kvinner under førti, om de hadde mindre enn fire barn. I 1986 ble denne aldersgrensen hevet til førtifem år. I 1984 ble minimum giftealder for kvinner satt ned til femten år. For å hindre illegale aborter ble det innført tvungen månedlig underlivsundersøkelse av alle kvinner i fruktbar alder. Abort kunne bare innvilges i nærvær av en representant for partiet. Følgelig steg barnedødeligheten slik at en fødsel etter 1985 først registreres når barnet har overlevd de første fire ukene. Da Ceaucescu ble styrtet, var dødsraten for nyfødte 25 pr. 1 000, og det fantes bortimot 100 000 barn etterlatt på institusjoner. Frem mot år 2000 gikk en fjerdedel av budsjettet i Constanțas østlige bydeler til å sørge for forlatte, underernærte og syke barn.[4] Gjennomsnittlig levetid for rumenske menn var i 2008 bare 66 år, lavere enn i 1989, og ti år lavere enn EU-gjennomsnittet, som er 76 år for menn.

Sammen med kommunismens fall i resten av Øst-Europa ble også Ceaușescu-regimet styrtet, etter en revolusjon som oppstod i Timișoara. I en skinnrettssak ble Ceaușescu funnet skyldig i en lang rekke forbrytelser, og straks henrettet.

Kommunisten Ion Iliescu overtok så makten, samtidig som restriksjonene på andre partier ble hevet. I desember 1991 fikk Romania ny grunnlov, og i 1995 ble Emil Constantinescu valgt til president. Romania etter kommunismens fall har vært preget av stadig skiftende maktforhold, der også eks-kommunistene har hatt en viss innflytelse. I 2004 ble Traian Băsescu valgt til president, etter at Iliescu igjen hadde fått sjansen en periode.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Romanias politiske system

Romania er en demokratisk republikk. Den lovgivende forsamlingen består at to kamre, Senatet (Senate), som har 137 medlemmer (2005) og Deputertkammeret, (Camera Deputaților) som har 332 medlemmer (2004). Representantene blir valgt hvert fjerde år.

Presidenten, som innehar den utøvende makt, blir også valgt ved direkte valg som avholdes hvert femte år. Presidenten utpeker en statsminister, som leder regjeringen og utpeker regjeringens medlemmer. Regjeringen skal godkjennes av den lovgivende forsamlingen.

Fra 1. januar 2007 ble landet tatt opp som EUs medlemsland nummer 26 etter først å ha fått avslag på EU-medlemskap. To og et halvt år etter den store utvidelsen i 2004 hvor EU ble utvidet med ti nye land, var landet kvalifisert til medlemskap.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Kart som viser Romanias 41 fylker. De historiske regionene er også inntegnet; Transilvania er i grønt, Moldova i rødt, Valakia i blått og Dobrudsja i gult

Utdypende artikkel: Romanias geografiske inndeling

Romania kan deles inn i fire historiske regioner. Disse er Transilvania, Valakia, Moldova (ikke å forveksle med republikken Moldova) og Dobrudsja.

Romania har 41 fylker (rumensk județe). Disse styres av et fylkesråd (consiliu județean), samt en utpekt, upolitisk leder for administrasjonen.

Landet er inndelt i 2686 kommuner (comună), og 265 byer. Kommunene og byene har lokalt selvstyre, og ledes av en borgermester (primar). De største byene har status som municipiu, og har større lokalt selvstyre.

Fylker[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over județer i Romania

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Det internasjonale pengefondet anslår BNP pr. innbygger til å være USD 10 661 i 2007.[5] Tilsvarende velstandsmål fra UNDP for 2005 var 4.540 US$, men justert for kjøpekraft (PPP) hele 9.208 US$ per innbygger. Romania har vært med i EU siden 1. januar 2007.

De første ti årene etter kommunistregimes fall var preget av dårlige økonomiske tider. Mange unge rumenere forlot i denne perioden landet for å søke lykken i Vest-Europa. Siden 2000 har imidlertid trenden snudd, og landet har lav arbeidsledighet med inflasjonen under kontroll. I 2006 hadde Romania en vekst i BNP på hele 7.7 %.[6] Arbeidsledigheten er på moderate 4,5 %.

Myntenheten i Romania er leŭ (flertall: lei). Denne utstedes av sentralbanken Banca Națională a României. Den rumenske regjeringen håper å kunne innføre Euro fra 2014.[7]


Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 121,6 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,10 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat) 6,0 % 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004 11,9 % 2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006 6,6 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet 8,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 2006 8,09 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Handelsbalanse -10,05 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -8,62 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,02 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 4.540 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Største byer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over byområder i Romania

București er Romanias største by og har vært hovedstad siden 1862
Brașov er med sin gamleby og fine beliggenhet ved inngangen til Karpatene en populær turistdestinasjon
By Fylke Innbyggertall
București - 1 628 426
Iași Iași 321 580
Cluj-Napoca Cluj 318 027
Timișoara Timiș 317 651
Constanța Constanța 310 526
Craiova Dolj 302 622
Galați Galați 298 584
Brașov Brașov 283 901
Ploiești Prahova 232 452
Brăila Brăila 216 929
Oradea Bihor 206 527
Bacău Bacău 175 921
Arad Arad 172 824
Pitești Argeș 168 756
Sibiu Sibiu 155 045
Stranden i Constanța gjør at byen er et populært feriested om sommeren

Kultur[rediger | rediger kilde]

Ion Creangă er en av Romanias mest kjente forfattere.

Romania har et rikt kulturliv, basert på at landet ligger i skjæringspunktet mellom Sentral-Europa, Øst-Europa og Balkan. Rumenerne er stolte av sin latinske kulturarv, og er blant annet med i Francophonie. Romanias kultur er også påvirket av landets slaviske naboer, den ottomanske perioden, samt ungarerne og tyskerne i Transilvania.

Unionen mellom Moldavia og Valakia i 1859 ble startskuddet til dannelsen av en nasjonal identitet, godt hjulpet av den kulturvennlige kongen Carol I. Miljøet rundt litteraturselskapet Junimea ble svært viktig for den unge nasjonen, med kulturstorheter som Titu Maiorescu, Ion Creangă, Ion Luca Caragiale og ikke minst Mihai Eminescu.

Første halvdel av nittenhundretallet blir sett på som rumensk kulturs gullalder. Kunstneren Constantin Brancusi var svært viktig i modernismens fremvekst. Perioden så også en kulturkamp mellom tradisjonalister som Lucian Blaga og folk som Eugen Lovinescu, som omfavnet vesteuropeisk kultur.

I etterkrigstiden førte kommunistregimet i landet til at flere rumenske kulturpersonligheter forlot Romania. Blant disse var Eugen Ionescu, som i eksil i Frankrike var en foregangsmann innen absurd teater. Andre kjente rumenere i etterkrigstiden var Sergiu Celibidache (dirigent for blant annet Berliner Philharmoniker) og filosofen Emil Cioran.

To rumenere har vunnet en nobelpris. George Emil Palade vant nobelprisen i medisin i 1974, og Elie Wiesel fikk Nobels fredspris i 1986.

I 2007 var byen Sibiu europeisk kulturhovedstad.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Human fossils set European record». BBC. 22. september 2003. Besøkt 21. juni 2007. 
  2. ^ Tony Judt: Reappraisals (s. 252), Penguin press, New York 2008, ISBN 978-1-59420-136-3
  3. ^ Tony Judt: Reappraisals (s. 260)
  4. ^ Tony Judt: Reappraisals (s. 259-60)
  5. ^ «Report for Selected Countries and Subjects». Det internasjonale pengefondet. 2007-04. Besøkt 19. juni 2007. 
  6. ^ «Produsul Intern Brut în anul 2006». Institutul National de Statistica. 6. mars 2007. Besøkt 19. juni 2007. 
  7. ^ «Romania hopes to introduce euro in 2014». HotNews.ro. 26. januar 2007. Besøkt 19. juni 2007. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Naterstad, Svanhild; Berg, Mikaela (foto) (2012). Romania. Oslo: Akademika. ISBN 9788232100064. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Romania – bilder, video eller lyd