Personnavn fra Lom og Vågå i tiden 1150-1350

Personnavn fra Lom og Vågå i tiden 1150-1350

Folk i middelalderen og på 1500-tallet, publisert av Norsk Slekshistorisk Forening. Forfattet av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1985-2002.


Forord
Denne artikkelen ble skrevet som Semesteremne i norrøn filologi - hjemmeeksamen 18. november - 2. desember 1985. Den tildelte oppgavetittelen var En systematisk oversikt over personnavnene i et diplommateriale fra et norsk distrikt (bygd, sokn). Materialet bør bestå av minst 50 diplomtekster. I denne foreliggende versjonen har jeg tatt hensyn til noen av merknadene til sensorene. Navnene i personfortegnelsen er ytterligere bearbeidet (utført vesentlig høsten 1986). Dette gjør at det har oppstått noen uheldige mindre uoverstemmelser i forhold til den øvrige teksten, bl.a. i forhold til de oppgitte tallstørrelsene.

Innhold
Kapittel 1. Innledning: Valget om studieområdet, Problemstillinger, Register over utvalget av brev fra Lom og Vågå, Merknader til personoversikten, De viktigste stedsnavn, Navnestandardiseringen

Kapittel 2. Alfabetisk personfortegnelse

Kapittel 3. Materialdrøfting: Tilnavneregister, Merknader om tilnavn, Kvinnenavn, Tabell over registrerte personer pr. tiår, Navnefrekvens. Mannsnavn, Kristne navn, Andre utenlandske navn, Sjeldne navn.

Kapittel 1. Innledning

Valg av studieområde
Lom og Vågå er valgt, fordi det finnes litt bevart kildemateriale fra distriktet slik at vi her har muligheten til å studere navnegivningen noe mere detaljert enn i de fleste andre områder. Den store kilderikdommen i disse bygdene er perioden ca. 1380-1470. Kildene fra tiden til og med 1367 er valgt ut med den hensikt å kartlegge status i personnavnene rundt år 1300 og tiden forut. Særlig har jeg ønsket å kartlegge innføringen av nye, kristne personnavn.

Arbeidet er lagt opp slik at kildene først sorteres kronologisk. Deretter ekserperer jeg alle personnavn i kronologisk rekkefølge. For å gjøre en videre navnesosiologisk undersøkelse lettere, har jeg tatt med en del biografiske opplysninger (mange flere finnes, men er utelatt, f.eks. godsforhold, makt- og avgjørelsesforhold samt rangering). Under arbeidet foretar jeg personidentifiseringer på grunnlag av et stort utvalg ikke her nærmere kommen- terte (genealogiske mv.) metoder. Etter hvert som arbeidet skrider frem, flyttes notisene frem til en persons eldste kildebelegg. Patronymikon skilles ut som egne oppslagsnavn og plasseres foran første kildebelagte barn. (For en god del menn bare kjent ved navn gjennom patronymikon, har vi tross alt mye annet personalia, f.eks. bosted og godsforhold). En persons ektefelle føres opp (flyttes frem) sammen med personen, slik at verdifull kunnskap kan fremkomme.

Det har ikke vært tid til systematisk å gjennomgå bevarte sigiller (bare et par notiser fra Norske Sigiller er med). E H Linds arbeider er heller ikke i nevneverdig grad utnyttet. Og sist men ikke minst: korrekturlesningen på gjengivelsene fra tekstutgavene er mangelfull. Det siste har ført til at jeg ikke har fått med meg forekomstene av bokstaven "ð". Mange er det ikke snakk om, men allikevel.

På de to følgende sider følger en tabell over antall kjente brev fra Gudbrandsdalen (medtatt enkelte brev utenifra dalen som gir verdifull eiendomshistorisk kunnskap) samt en tabell over disse brevenes geografiske distribusjon (hver dott markerer et arkiv).

Register over utvalget av brev fra Lom og Vågå

U = bare et utvalg av personene brevet nevner, er medtatt i personoversikten.

Ved proveniensopplysningene er det nevnt siste sted brevet befant seg på, før det kom inn til RA, dels der hvor det fremdeles befinner seg, dels der hvor det sist befant seg da beste tilgjengelige avskrift ble tatt. Gårdsnavnene er gårder i Nord-Gudbrandsdalen

Lom pa. = Lom prestearkiv (kirkearkiv), de fleste av dem til RA i 1847.

(1180-1202), RN I 100, DN III 185 (1336 7.5)

(1204-1220), RN I 174, DN II 4, RA 1333, Lom prestearkiv

1270 24.2, RN II 84, DN XXI 1, Garmo, Lom pa

(1263-1280), RN II (234)

(1284?), RN II 367a, DN I 287 (1343 14.10)

(1288-1304), RN III 170, DN I 90, RA, Lom pa.

1308 1.12, RN III 544, DN XXI 8, Garmo, Lom pa.

1312 16.6, RN III 766, DN I 133, RA, Lom pa.

ca 1312 16.6, RN III 767, DN I 133, RA, Lom pa.

1313, RN III 883, DN I 140, RA, Lom pa.

1315 4.4, RN III 921, DN III 106, RA, Gaupar

1317 14.8, RN III 1034, DN XXI 19, Garmo, Lom pa.

(1319) 26.1, RN III 1091, DN III 103, RA, Bjølstad

1323 26.11, RN IV 252, DN III 136, (RA?), Bjølstad

før 1325 26.6, RN IV 348, DN XIV 3

1325 26.6, RN IV 349, DN XIV 3, RA, Harlaug

1326 26.3, RN IV 407, DN III 143, RA, Bjølstad

1326 20.7, RN IV 422, DN II 159, RA

1330 7.5, RN IV 745, DN III 156, RA

før 1332 28.1, RN IV 860, DN III 163

1332 28.1, RN IV 861, DN III 163, RA, Bjølstad

1333 26.5, RN IV 957, DN V 96, RA - AM

1333 11.8, RN IV 987, DN II 203, RA, (Lom pa.)

1333 7.10, RN IV 1008, DN VI 143, RA - Geheim.

1333 15.10, RN IV 1009, DN IX 104, RA

1334 1.5, RN IV 1043, DN II 205, RA

1336 7.3, RN IV 1163, DN VIII 94, UBB, (Blakar?)

1336 7.5, RN IV 1178, DN III 185, RA, Bjølstad, Sandbu

før 1337 9.11, RN V 69, DN III 192

1337 9.11, RN V 70, DN III 192, Bjølstad

1338 6.3, RN V 91, DN XVI 5, RA 1609, Lom pa.

1339 1.12, RN V 262, DN XI 24, KNVSS

1340?, RN V 395, DN III 204, Håkåstad

1342 2.2, RN V 530, DN X 48, Blakar

1342 24.2, RN V 535, utrykt dom 1646, Valdres

1342 7.5, RN V 551, utrykt som 1646, Valdres

1342 29.5, RN V 557, DN III 210, SRA - KVHAA

1342 2.6, RN V 563, DN XXI 65, Harildstad, Heidal

1343 26.3, RN V 617, DN III 213, Bjølstad

1343 7.10, RN V 663, DN I 287, RA, Lom pa.

1343 26.11, RN V 669, DN V 166, RA

før 1344 3.11, RN V 729, DN II 265

1344 3.11, RN V 730, DN II 265, RA, (Lom pa.)

1346 24.2, RV 827, DN VIII 153, UBB, Blakar

1349 16.2, RN V 1118, DN V 207, RA, Vidensk.S.

før 1349 1.3, RN V 1122, DN I 315

1349 1.3, RN V 1123, DN I 315, UBB, (Blakar?)

1353 30.3, RN VI 205, DN I 284, RA 1353 - Geheim.

1354 9.8, RN VI 293, DN V 219, RA, Lom pa.

1355 13.5, RN VI 327, DN V 221, Harildstad Fron

1355 4.6, RN VI 329, DN XXI 86, Garmo, Lom pa.

1355 4.6, RN VI 330, DN XXI 87, Garmo, Lom pa.

1355 14.9, RN VI 348, DN XVI 16, RA, Helle

1356 3.2, RN VI 375, DN III 288, RA

1356 6.2, RN VI 377, DN I 346, RA, Lom pa.

1356 22.3, RN VI 391, DN II 329, RA, Lom pa.

1356 25.6, RN VI 402, DN XVI 17, RA 1609, Lom pa.

1358 9.3, RN VI 486, DN XVI 19, RA 1609, Lom pa.

1358 8.10, RN VI 541, DN III 295, RA, Lom pa.

1358 5.11, RN VI 545, DN III 297, RA, Lom pa.

1359 11.3, RN VI 560, DN III 302, (RA?), Valbjørg

1359 14.4, RN VI 572, DN III 304, RA, Lom pa.

1359 14.4, RN VI 573, DN V 232, RA

1359 12.5, RN VI 578, DN III 305, RA

1359 19.5, RN VI 581, DN III 306, RA, Lom pa.

(1358 8.10-1359 17.8), RN VI 598, DN III 301, RA, Lom pa.

1359 30.9, RN VI 618, DN III 307 RA, Lom pa.

(1359 9.8-1360 24.8), RN VI 690, DN V 239, Harildstad, Fron

1360 8.11, RN VI 712, DN III 314 RA, Bjølstad

1361 11.3, RN VI 741, DN III 318 RA, Bjølstad

1361 4.8, RN VI 771, DN X 63 Blakar

1361 8.9, RN VI 788, DN III 322 RA, Bjølstad

1361 2.12, RN VI 801, DN XIII 25 RA, Heidal i Vågå

1362 30.5, RN VI 835, DN III 326 RA, Bjølstad

1362 18.10, RN VI 863, DN III 327 RA, Bjølstad

1363 3.2, RN VI 890, DN I 377 RA, Lom pa.

1363 25.2, RN VI 894, DN III 330 RA, Bjølstad

1366 20.2, RN VI 1099, DN II 386 RA

1366 5.7, RN VI 1134, DN XVI 26 RA 1609, Lom pa.

1366 23.11, RN VI 1166, DN III 353 Harildstad, Vågå

1367 21.1, RN VI 1182, DN IX 161 Kruke (fra Kleppe)

1367 29.6, RN VI 1209, DN XV 24 SRA, fra Lesja

1367 12.11, RN VI 1223, DN III 357 Lyen

1368 8.9, RN VI 1316, DN XI 57 Blakar

 

Merknader til personoversikten

[ ] = betyr at denne personen, belagt i disse kildene, av ulike grunner ikke er medtatt i den videre drøfting over personnavnforekomstene i Lom og Vågå. Som regel er dette personer fra Sør-dalen elelr personbelegg yngre enn 1367.

Tilnavn er systematisk skrevet med små bokstaver, selv om diplomtekstutgaven har store bokstaver (originalene har vel nesten alltid små).

* = betyr at navnet vitterlig er skrevet slik i tekstutgaven.

dag. = betyr dagsatt, datert.

( ) = betyr at disse navn mv. er en utfylling ved hjelp av annet kildemateriale eller at dette er en tolkning som ikke direkte er kildebelagt.

 

De viktigste stedsnavn

Ullinsin = Vågå prestegard, siden ca 1986 også kalt Ullinsvin

Mo = Lom prestegard

Heidal = dengang sørligst i Vågå herred, idag sammen med Sel (dels tidl. del av Vågå, dels del av Fron), utskilt til Sel kommune. Jeg benevner i teksten alle gårdene i Heidal for tilhørende Vågå.

Harildstad = både i Heidal og i Kvikne på Fron.

Bjølstad, i Heidal

Sandbu, i Finntrya i Vågå

Blakar, i Lom

Hove = både gård og sokn i nåværende bygda Skjåk, daværende Lom herred.

Kvåle, i Skjåk (dengang i Lom)

Kleppe, i Sjårdalen i Vågå

Lyen, i Nordherad i Vågå

Fellese, i Nordherad i Vågå

Aukrust, i Bøverdalen i Lom

Kvamme, i Lom

Skjåk = I teksten av og til skrevet Skiåker: Både en storgård og kirkesokn (til ut på 1300-tallet). I dag utskilt til en egen kommune, men Skjåk har fra gammelt av alltid vært en del av Lom herred. I teksten refereres det dels til det vi mener med kirkesoknet (bygda), dels til storgården. Denne sammenblandingen er litt uheldig og vil i senere versjoner bli endret. Jeg har forsøkt med "Skiåker" for gården og "Skjåk" for bygda. Folk og gårder i Skjåk vil systematisk bli nevnt tilhørende Lom.

Lalm, områdenavn (ikke gårdsnavn) i Vågå

Sel = nå egen kommune, dengang del av Vågå, deler av Sel i Fron i kirkelige sammenhenger

Ved bruk av og i har det vært tilstrebet å følge tekstene så langt som mulig.

Navnestandardiseringen

Det har vært og er et mål å få gjengitt navnene så nær opp til antatt uttale som mulig på den tid den enkelte person selv levde. Utgangspunktet har da vært uttale i dialektene justert etter skriftform i diplommaterialet. Av eksempler på uttale kan her nevnes Halvor, Ellan, Iva[r], Pær, Elling, Sjur - Sjugul, Gunna[r], Tostin.

Augmund og Agmund er systematisk standardisert til Ogmund. Assor til Ossor. Når vi kommer ut på 1400-tallet blir formene Omund (endret fra Amund). I Gudbrandsdalen har de uttalt disse navnene med O, og som navnelisten viser, har navnet ofte blitt skrevet med O, ihvertfall på 1400-tallet blir O oftere brukt enn A. Helt konsekvent har jeg ikke kunnet være: Audun skulle da skrives Oden/Odun/Ouden slik det gjøres på 1400-tallet, men siden forekomstene enda er så få er disse skrevet med A.

Lyden å er skrevet som idag der alle tekstene har a (aa).

Eystein har fått sin stavelse slik etter gammel tradisjon i Lom-Vågå, og ikke med Ø.

Erlend og Erling blir skrevet med dobbelt ll. Ser en etter, er dette en del belagt i skriftformene.

Sigurd blir systematisk skrevet Sjugurd i henhold til uttale (Sjur mfl). Selveste herr Sjugurd Ellandsson på Sandbu er belagt med skriftformen Siu så jeg regner med at dette har vært uttalen allerede på denne tiden og har derfor ingen betenkeligheter med å endre de andre navneformene.

Ulf og Lafrans (mfl.) blir skrevet Ulv, Lavrans (mfl).

Biorn skrives Bjørn, Ingebiorg skrives Ingebjørg. Det har voldt meg problemer å skille mellom Bjørn og Bjarne (som trolig har vært brukt som et selvstendig navn i Gudbrandsdalen på denne tiden). Her er alt gjort om til Bjørn.

Fridik er skrevet nettopp Fridik og ikke Fredrik eller Fridrik slik som i regestene til DN og RN.

Arnfinn og Arnstein (mfl.) er skrevet uten r. Når vi kommer til slutten av 1300-tallet, uteblir denne r`en ofte i skriftformene, så det er derfor riktig å fjerne den her også. Eindride skrives Endride siden den første i`en ofte er falt ut. På 1400-tallet forekommer en del skriftformer Endre (Endred) som jo er senere uttale. Navn med doble konsonanter skrives med enkel konsonant, slik majoriteten av skriftformene viser. Ragnild skrives uten -h (konsonantassimilasjon). Guttorm skrives med dobbelt -tt.

I henhold til dialekten skrives det alltid son og dotter.

Kapittel 2. Alfabetisk personfortegnelse

Kapittel 3. Materialdrøfting
Tilnavnsregister
( Det har ennå ikke vært anledning til å følge sensorenes råd med å gruppere tilnavnene etter personenes sosiale status.)

Verdslige titler og embedsfunksjoner (herre, frue, hustru, lensmann, sysselmann, ombudsmann, lagmann, lagrettsmann, av våpen, mv.) samt geistlige tilsvarende (biskop, kannik, prest, hovedprest, sira, korsbror, vicarius, mv.) er ikke tatt med i oversikten.

Tegn for sosial kategori:

ø = øvre sosiale lag

m = midlere sosiale lag

l = lavere sosiale lag

u = usikkert hvilket sosialt lag

mø Elling armadr / (årmann) Lom (1288-1304)

m Torstein bilvorda / Vågå 1342

mø Gunnar bjor / (bever) Lom (1204-1220)

m Gamal bonde / Lom (1288-1304)

m Haldor bonde i Øvregard Lom (1288-1304)

mø Bjørn bratte / Lom (1204-1220). Navnet kan ikke sees å ha fungert som noe slektsnavn slik den lokalhistoriske litteraturen vil ha det til (navnet betyr trolig brå, steil).

m Peter bringgr / Skjåk 1326

m Gunnar dumlr / Lom 1312

ø Sjugurd eldjarn / (på Sandbu) Vågå 1270-1280-tallet.

um Bjørn fauskr / gammel, Vågå 1336 (Nok ikke stedsnavnet Føsker i Odalen slik lokalhistorisk litteratur vil ha det til).

um Nikolas flæm / Lom 1308

m Eirik fot / (Dovre) 1343 (kanskje fra Vågå).

ø Torgeir gamle / på Garmo (1028) Lom (1204-1220))

m Jostein gauk / Lom 1312

ø Ivar gamle gesleng / på Sandbu, lendmann 1170-80-årene.

m Jon gjedde / (gjerde) Vågå 1355

ø Narve gjest / (hirdmann) gammel, Vågå 1336

m Gunnar grenimæidr / prest for Skjåk og Hove sokn i Lom herred, ca. 1280-tallet: til før ca. 1312 (jfr. Orm prest på Skjåk n 1312-1326), nevnt (1284?), (1288-1304) og 1343 (over seksti vintre etter).

m Sverde kall / Lom 1333

m Einar kanggul / Skjåk 1326

m Helge kaupsvein / Lom 1346

um Arne kjepp / Vågå 1336

m Torkjel klerk / Lom 1312

m Ellend kogel / (kule) Lom 1315

m Aslak Kovreson / Lom 1333 (kan være et tilnavn kovre brukt i et patronymikon). Se merknadene i den tidligere teksten.

m Trond kryl / (krok) Lom 1312

m Ogmund lang / Lesja 1326

m Guttorm mage / Lom 1356

m Ulv menvett / Lom 1312

um Elling moske / Vågå 1336

m Elling pollard / Lom 1333

m Guttorm puke / Skjåk-Lom 1326

um Ivar pram / Vågå 1336

ø Eystein raggad / (på Tofte på Fron) Lesja 1326 og Lom 1330 (jfr. Eystein Guttormsson raggar på Fron på 1400-tallet).

ul Eiliv romsdøl / Vågå 1325

um Sjugurd rev / Vågå 1336

um Holm skalle / Vågå 1336

m Gunnar skare / Vågå 1355 (neppe gårdsnavnet Skåre, slik det kan tolkes av registeret til DN XXI).

ø Helge skark Ellingsson på Blakar på Lom 1333-1342, død før 1346 (tilnavnet ikke belagt brukt samtidig med patronymikonet).

m Helge skjalg / Lom 1312

l Ogmund skuta / Lom 1315

ø Eirik slembe 7 kongens ombudsmann, trolig fra Gudbrandsdalen, har ombudsmann som nevnes på Vågå 1349

m Halkjel smed / Lom 1339, (Allkjell i teksten men Halkiel i seglet), (Dovre) 1343 (trolig ikke fra Dovre).

m Jon spett / Lom 1315

um Eirik stamf / Vågå 1336 (bør lokaliseres til Vågå), (jfr. Eirik stamfn på Kvåle på Lom, nevnt som død i brev (1389-1390)).

mø Tore stamfn / Lom 1342-1346 (ikke tilstrekkelig grunnlag til å tro at dette er stedsnavnet Stamstad på Lom, slik det er antatt i DN og RN)

m Sjugurd stamme / Vågå o(1340?)-1343 (bør også lokaliseres til Vågå og ikke til Stamstad på Lom slik det foreslås i RN og av M Rindal, Brev frå Opplanda, s. ).

um Arne staur / gammel, Vågå 1336

um Pål stett / Vågå 1336

m Simon sutare / (skomaker) Lom 1312

mø Eirik unge/ Lom (1204-1220)

m Elling unge /Lesja 1326 (trolig ikke fra Lesja).

u Ingrid Olavskone / Vågå 1325

SUM tilnavn: 53, derav medregnet i den neste tabellen: 50.

 

Diagram: Lom og Vågå, diplomer t.o.m. 1367.

Tilvekst av nye menn med tilnavn (sort) som andel av tilvekst av nye menn, regnet i 10-års-perioder.

Tilvekst av nye menn med tilnavn i prosent av tilvekst av nye menn:

[begge tabellene er utelatt her!]

Merknader om tilnavn

(Frekvensen av tilnavn er her noe uklart formulert med hensyn til forekomstene på 1400-tallet: Bruk av tilnavn på 1400-tallet fortsatte, - bruken sluttet ikke omkr. 1300. Frekvensen for 1400-tallet antas imidlertid å være lavere.)

Tilnavnene gir som en ser kunnskap om bygdehåndverk, personkarakteristikk, mv., alt som viktig sosialhistorisk informasjon. Utvalget er rikt og bare for menn. Alle sosiale kategorier. En språklig og sosiologisk drøfting av problemene vedrørende tilnavn er imidlertidig såvidt krevende, at jeg avstår inntil videre. Undersøkelsesområdet er tilstrekkelig stort fordi det er bevart såvidt mye kildemateriale, men den undersøkte tidsperioden er for kort. Fra Gudbrandsdalen er det kjent en god del tilnavn fra 1400- og 1500-tallet. Dette siste materialet gir en bedre sosial fordeling enn det foreliggende 1300-tallsmaterialet. En del av de tilnavn som her er registrert, finnes igjen senere, f.eks. bratt, bonde, staur, lang, smed og kjepp. Gesleng er neste gang (foruten i Håkon Håkonssons saga) kjent på en gravstein fra Vågå kirke fra 1695. Av de øvrige mere kjente 1400- og 1500-talls-tilnavnene kan nevnes list, munk, dart og døl. Et av problemene i studiet av tilnavn, er når tilnavn gikk av bruk i middelalderen (hvis de gikk av bruk) og hvorfor. Den foregående tabellen kan i så måte benyttes: Andelen av menn med tilnavn er på tydelig retur allerede rundt år 1300. En god del av bærerne av tilnavn på 1330- og 1340-tallet er helt tydelig gamle menn, jfr. de biografiske opplysningene i hovedteksten. Det er derfor god grunn til å understreke at tilnavn går av bruk rundt år 1300 og ikke senere (f.eks. ikke som følge av mannedauden i Lom og Vågå okt.- nov. 1349). Noen har ment at tilnavn også ble vanlig brukt senere i middelalderen, bare med den endring at kildematerialet ikke lenger fanger dette opp. Denne argumentasjon er neppe holdbar. 1400-talls-kildene er av samme type som de foreliggende fra 1300-tallet. Omstendighetene ved nedskrivningen er også de samme. En mann som f.eks. Bård kjepp i Vågå kjennes med dette tilnavnet fra 3 brev (rundt år 1400). Andre menn fra hans samtid nevnes systematisk uten tilnavn, og der mangler ikke kilder! Når ulike skrivere nettopp tildeler ham et tilnavn og ikke de andre, må det være fordi de andre mangler slike. Det er ganske mange menn på hans tid som er langt hyppigere kildebelagt enn Bård kjepp.

Om arvelige tilnavn og tilnavn i patronymikon, se merknadene i hovedteksten under Aslak Kovreson 1333. Personer med tilnavn kan finnes i annet kildemateriale uten tilnavnet (Helge skark Ellingsson), flere tilfeller er kjent på 1400-tallet. En videre drøfting av disse og øvrige problem kan først foretas etter undersøkelse av 1400-talls-materialet.

Kvinnenavn
3 kvinner er nevnt i teksten uten eget oppslagsord:

  • fru Gudrun Ivarsdotter (på Sandbu) gift med herr Sjugurd Ellendsson på Sandbu. Hun ætter fra Romerike.
  • hustru Jartrud Pålsdotter (d.e.) på Sandbu, gift med Gunnar Ellendsson på Sandbu. Hun ætter fra Sogn.
  • Gudrun ~ Andres Kolbeinsson på Marstein, 1. gang gift med Gyda), hun er nevnt først 1379 og ansees for ung for denne oversikten.

m Eldrid Berdorsdotter, Vågå-Lom 1332

mø Gudrid (fra Gaupar), ung, Lom 1315

m Gudrid Vågå 1342

mø Gyda Håkonsdotter, Lom 1361

u Haldora Nikolasdotter, gammel, Heidal 1333

m Homlaug Arnesdotter, Lom-Vågå 1366

ø Ingebjørg Lom 1361

m Ingebjørg Torgilsdotter i øvre Li, Lom 1366-1382

ø Ingegjerd Olavsdotter på Blakar, hustru, Lom 1342-1368.

mø Ingeleiv på Skiåker, Skjåk-Lom 1326

m Ingrid gift før lovendringen (1306 eller 1313?), n Heidal 1333.

u Ingrid Olavskone, gammel, Vågå 1325

ø Jartrud mor til Eiliv Jartrudsson, n Lom 1270.

u Jartrud Gudmundsdotter, gammel, Skjåk 1343

m Jartrud Fridiksdotter, Vågå 1355

m Margarete Vågå-Lom 1332

u Olov, mor til Sjugurd Olovsson Lom 1315

mø Ragnild (Alvsdsotter), Lom-Heidal 1319-1323

u Ragnild Toresdotter, gammel, Skjåk 1343

m Ragnild (i Glømsdal?), Lom 1358-1359

m Ragnild Audunsdotter, Vågå 1363

m Rangdid på Vigstad, skiftet i live ca. 1302, n Vågå 1325.

u Rangdid Ormsdotter, gammel, Heidal 1333

u Rangdid Godensdotter, gammel, Heidal 1333

m Ranveig (fra Gaupar), Skjåk-Lom 1330, (trolig forlengst død).

m Sigrid Lom 1332

m Sigrun Gunnarsdotter, Lom 1359

m Sunniva Vågå 1359

ø Tora på Gaupar, Lom 1315

u Tora Ingjaldsdotter, gammel, Heidal 1333

u Åsa Halkjelsdotter, gammel, Heidal 1333

Kort kommentar
Bare 2 utenlandske navn (helgennavn): Sunniva og Margarete, resten er gamle norske. Kristianiseringen av personnavnene i høymiddelalderen gjalt altså bare mannsnavnene. Dette bildet kommer ennå sterkere frem i kildene fra perioden 1370-1500. Men navnelisten inneholder et par overraskelser i forhold til materialet senere: Sigrid og Ingebjørg står ikke så sterkt som en skulle vente. Men så er heller ikke disse 30 kvinner representative. Vi bør vel ha minst 100 kvinner. Det ville vi først få hvis vi tok hele Gudbrandsdalen i denne perioden eller hvis vi tok Lom-Vågå frem til et stykke ut på 1400-tallet.

Tabell over registrerte nye personer pr. tiår
[tabellen utelates her !]

I den siste oppgaven, 12,0%, er det regnet 29 kvinner i forhold til 242 menn. Differansen mellom menn i alt og menn (stort sett) i live utgjøres hovedsakelig av menn kjent gjennom patronymikon. Første kvinne i live er kjent i 1315. Kildene før dette tidspunkt, både i Lom-Vågå og forøvrig i Gudbrandsdalen, er for sparsommelig til at det lar seg statistisk utnytte. Hvis vi ønsker å vite hvor ofte kvinner forekommer aktivt i kildematerialet, bør vi i dette tilfellet ikke starte før 1315. Noen av kvinnene er døde og nevnes fordi de arves. De er tatt med i oversikten. For sammenligningens skyld, er også menn som nevnes på tilsvarende måte, tatt med. Regner vi ut kvinners aktive deltagelse i kildematerialet fra 1315 til 1367, får vi (29 i forhold til 199) 14,6%. Oppgaven bygger på nåværende status angående personidentifiseringer og genealogiske utredninger. Menn er blitt sterkt overrepresentert i denne sammenligningen fordi det er vanskeligere å finne ut hvilke kilder som omtaler samme person, etc. Kvinneandelen vil øke litt når personidentifiseringsarbeidet er "ferdig". Det peker mot at kvinnene utgjør ca. 15-16%, mens den europeiske "normal" er 10%.

Navnefrekvens. Mannsnavn

Sjugurd 32

Pål 14

Arne 13

Elling 13 (+ 1)

Bjørn 12

Nikolas 11

Eirik 11

Ellend 10 (+ 1)

Ivar 10

Jon 10

Peter 9

Tore 9

Gunnar 9

Olav, Ole 8

Alv 8

Endride 8

Bård 8

Ogmund 7

Torstein 7

Arnfinn 6

Guttorm 6

Eiliv 5

Eystein 5

Håkon 5

Trond 5

Ulv 5

 

Halvard 4

Helge 4

Torgils 4

Torkjel 4

 

Halkjel 3

Andres 3

Berdor 3

Fridik 3

Haldor 3

Håvard 3

Isak 3

Kolbein 3

Narve 3

Orm 3

 

Personnavn med 2 forekomster: Aslak, Audun, Bergsvein, Brynjulv, Dag, Einar, Gudbrand, Gudleik, Harald, Lavrans, Reidar, Sigmund, Svein, Steine, Steinfinn, Tjostolv, Tord

Personnavn med en forekomst: Arndor, Atle, Aude, Audulv, Beine, Birger, Borgar, Botolv, Bron, Egil, Gamal, Gard, Goden, Grim, Gudde, Gudmund, Halstein, Henrik, Hermund, Holm, Ingjald, Jostein, Kjetil, Kolbjørn, Ljot, Loden, Monan, Ole, Oleiv, (Olve ?), Ossor, Ottar, Sakse, Simon, Skofte, Sverde, Torbjørn, Torgeir, Torleiv, Tormod, Vegar, Wetelid, Wigleik, Wiking

SUM 376 I denne nyere versjonen ytterligere redusert til ca 367. (Olve, se Sjugurd Alvsson 1359-1381. Dessuten Kovre, se Aslak Kovreson 1333.)

Merknader om mannsnavn
Personene er stort sett født i løpet av 1200-tallet og frem til begynnelsen av 1300-tallet (som det må gå frem av biografiene). Bare de færreste er født så sent som i 1330-årene og neppe noen menn er født etter 1340 (med unntak av en Arne). Et bedre kronologisk mønster vil kunne la seg sette opp (ved hjelp av ulike kriterier for fødselsdateringer), men dette er såpass arbeidskrevende at det må utstå til senere.

Sjugurd utgjør alene 9,1%. Navneutvalget er meget rikt, 100 ulike navn, og enda rikere viser det seg at det er, når kildene frem til 1500 utnyttes. Men de fleste navn er uvanlige. En gruppe på 20-30 navn dominerer ganske klart. Det er interessant å merke seg at Arne og Bjørn (gamle krigernavn) står sterkt.

Litt overraskende at Tord ikke var mere brukt (vanlig i 1400- talls-kildene). Den eldste personen i dette materialet er Torgeir gamle på Garmo. Han er faktisk eneste bærer av dette navnet. Torgeir finnes en del på 1400-tallet, men ikke i Lom-Vågå- distriktet. A-Magasinet bragte for et par år siden en større reportasje fra Garmo, der bonden, Torgeir, hevdet at brukerne der i garden i uminnelige tider hadde båret navnet Torgeir. 12 generasjoner ble nevnt. Men slike skriverier er selvsagt bare bløff.

Den første med navnet Arne kommer først i et patronymikon til et gammelt vitne i 1333, det kan derfor foreligge en mulighet for at bruk av dette navnet i en viss grad kan være sosialt betinget. Ingen heter Eivind (alternativt: Øyvind mfl.). Dette navnet er mye brukt i (sør-) Gudbrandsdalen fra midten av 1300-tallet og utover, men tydeligvis ikke i dette området som vi her har tatt for oss.

Kristne navn
Kristne * utenlandske navn utgjør her 14,4%, regner vi med @ Goden og Botolv blir det ialt 15,2%. Regnes Olav og Halvard med, blir det 18,7%. Den eldste med et importert navn - Pål i Bø - må være født på 1100-tallet. Som det fremgår av oversikten, er de kristne navnene blitt ganske vanlige senest før slutten av 1200-tallet. Det er ialt bare 8 forskjellige * av dem. Av disse forblir Isak og Simon sjeldne utpå 1400- og 1500-tallet. De andre navnene forblir populære. På 1400-tallet observeres en del "nye" importerte kristne navn. Det er grunn til å tro at de ikke har vært i bruk i Lom-Vågå tidligere. En nøyere drøfting av bruk av kristne navn, fordrer en sosial- og økonomisk undersøkelse av navnebærerne. Dette må vente. Navnenes reelle hyppighet anno 1300 kan først beregnes når de sosiale grupper er bedre kartlagt.

Andre utenlandske navn
Goden og Botolv regnes som utenlandske, men jeg ønsker ikke å ta stilling til dette. Henrik anses som tysk (nedertysk). Navnebæreren tilhører helt opplagt samfunnets nedre sosiale lag - han nærmest trekkes på tinget for å bevitne at han har betalt kongens vissøre til feil person. Det regnes til vanlig at Fridik også er innført fra tysk.

Mens Henrik ender på rik i skriftformen, blir Fridik i Gudbrandsdalen skrevet uten r. Fridik må være er dialektform av Fridrik. Enten innlån senest på 1100-tallet (et stedsnavn i Lom med dette personnavnet) eller enda eldre brukt.

Sjeldne navn
Vanlige navn blir overrepresenterte fordi det er lettere med en personidentifisering når navnet er sjeldent. Jfr. Gamal bonde og Steinfinn Gamalsson. De her registrerte sjeldne eller uvanlige navn kommer igjen i kildematerialet fra 1400- og 1500-tallet. Dette gjør at et par særdrag kan trekkes frem:

  • Arndor på Kleppe: bare en til er registrert i Gudbrandsdalen, Arndor Halvardsson, n på Vågå 1432-1441.
  • Audulv på Vange: bare 2 til er kjent, Audulv Torsteinsson på Lom, n 1406, og Audulv Jonsson på Bøye på Skjåk, n 1520- 1539.
  • Jostein: ikke så vanlig navn senere: alle 4 senere bærere bor i Lom-Vågå.
  • Steinfinn: dette sjeldne navnet finnes igjen på Blakar og på nabogården Mork på 1400tallet.
  • Vetelid: en til er kjent fra Vågå: Vetelid Bjarneson, n 1428-1445.
  • Ulv: meget sjeldent, de øvrige tilfellene må søkes i traktene Fåberg-Ringsaker.

En konklusjon på dette er at sjeldne navn dukker opp igjen og da i de samme geografiske områdene. Slikt kan trolig bare skje ved hjelp av oppkalling. En viktig observasjon må fremheves: materialet (det her foreliggende samt et mere omfattende for hele Gudbrandsdalen til 1500-tallet) viser et nesten systematisk fravær av samme navnekombinasjoner (fornavn + patronymikon) i samme bygd over tid. Dette kan ikke skyldes kildemangel. Det er god grunn til å tro at folk bevisst har unngått oppkalling som førte til de samme navnekombinasjonene. Dette hadde et meget praktisk formål: alle frem- tredende menn i en bygd skulle ha sitt særegne navn til adskillelse fra alle andre, fordi det var nødvendig ved kontroll av hjemmelsbrevene. En kyndig person rundt år 1520 kunne lett holde rede på alle fremtredende menn i bygda samt i nabobygdene for de foregående vel 250 årene. Intet problem. Alle navn var praktisk talt unike.

Innføringen av nye navn i høymiddelalderen må betraktes som et motefenomen. En sønn har sannsynligvis ikke fått navn etter farfar (hvis hans far har navn etter sin farfar), for å unngå gjengangere. Oppkallingen som kan spores, må altså ha hatt andre former, og hvilke vil bare en nøyere genealogisk utredning gi svar på.