Ukas intervju: Reiulf Ramstad

IMG 4220

Reiulf Ramstad liker den norske landsbygda, men synes likevel vi kan bo tettere.

- Sist uke mottok du den høythengende Jacob-prisen fra Norsk design- og arkitektursenter. Samme dag ble det også klart at ditt kontor vant konkurransen om den nye Tøyen t-banestasjon i Oslo. Hva er det første du ser etter når du starter et nytt prosjekt?

- Menneskene jeg skal jobbe sammen med. Hvorfor de har kommet til oss og hvorfor vi har endt opp med å samarbeide. Ikke bare oppdragsgiverne, men også de som skal være brukere av arkitekturen. Jeg er veldig opptatt av at det skal være arkitektur de har bruk for. Noe de vil like og blir stolte av. For meg er det gode livet når mennesker kan ha respektable rammer for sine liv. Arkitektur bidrar til å skape slik rammer, i hverdag og høytid. Jeg tror arkitektur og fysiske omgivelser reflekterer hvordan livene våre er.

- Hvis ditt arbeid har en sound – hvordan er den?

- I livet som i musikken – det finnes ikke bare én sound. I tilværelsen finnes veldig mange, fra allegro og det triste til det kule og rockete. I et liv må det være plass til både tunes som er kule og ekstroverte samtidig som livet av og til kan by på reflekterende og utfordrende situasjoner.

- Du er Oslogutt. Hva har byen betydd for deg som arkitekt?

- Det er miljøvennlig og bærekraftig å bo sammen.Jeg har også byerfaring fra Venezia, der jeg studerte i flere år. Det er en by man går i. Selv gikk jeg 20 kilometer for dag. Det er en by med gode møteplasser, og gode omgivelser å være sammen i. Et godt grunnlag for et godt, urbant liv. Jeg er nok ikke så betatt av suburbia eller forstedene, av å bruke areal bare fordi vi kan kjøre en kilometer bort, bare fordi det er billigere.

- Men det er langt fra Venezia til Varanger og Vegårdshei, hvor vi nordmenn bor. Underforstått: vi kan vel ikke alle bo i by?

- Selvfølgelig skal vi bo andre steder enn Oslo og i de store byene. Det er forstedene, suburbia jeg synes er det minst interessante. Når jeg en sjelden gang kjører bil ser jeg disse enorme køene, og tenker at denne type forflytninger ikke er godt. Verken for miljø eller mennesker. Men vi kan generelt bo litt tettere, og bruke en mindre del av landskapet til å bygge i. Vi bør jobbe mer for å få til de urbane bygdene, med servicetilbud og møtepunkter som tilfredsstiller våre behov. Hvis byen eller tettstedet er godt organisert kan det være et bra sted å bo, og vi trenger ikke å bruke masse ressurser på å forflytte oss.

- Mye av din arkitekturen er også da utenfor de store byene i Norge. Og vi nevner i fleng: Selvika i Finnmark, Rørvikfjellet i Sogn og Fjordane, Trollveggen og Trollstigen i Møre og Romsdal, Jøssingfjorden og så videre.

- Ja, mye av den arkitekturen du nevner der har vært preget av at vi ønsket noe mer enn bare bygge i jomfruelig terreng, for byggingens skyld. Vi tenker at det har vært mer for å rydde opp for alt som er gjort lettvint før. Da har det vært viktig å prøve å finne en arkitektur som er med på å tilrettelegge for mennesker, som gjør det som er nødvendig på stedet - og ikke mer enn det. Der vi ikke tukler med naturen, som er organisk, levende, som har sin egen rytme og puls som vi skal respektere. Det er viktig å distingvere det naturlige og det menneskeskapte.

- Men du har ikke som prosjekt om å få flest mulig nordmenn til å bo på landet?

- Mangfold er fint. Det er fint at noen bor på landet, og at noen bor i byen. Men jeg skulle ønske at vi kunne ta bedre vare på byene våre. Flere grønne årer man kunne gå barbeint i gjennom. Noen byer jeg har vært i, særlig i Kina, der har de ingen relasjon til planter eller natur. Jeg ser hvilken avstandsforhold innbyggerne har til disse tingene, og hvilken lengsel de har. Så jeg tror at den gode by også byr på gode offentlige rom.

- Bør arkitekter se på sitt arbeid som samfunnsansvar eller bør de konsentrere seg om å lage vakre og funksjonelle ting?

- Det er to sider av samme sak. Det er et ansvar å lage det vakkert og funksjonelt for mennesker. Det er en menneskerett å ha fine rammer. Som arkitekt ønsker man å se på sin rolle i samfunnet som nyttig. Og en del av ansvaret er å bidra til er at folk får vakre og funksjonelle omgivelser. Det er nesten selvsagt. Arkitektur er ekstremt viktig. Settingen hvor de menneskelige handlingene foregår, enten det er hjemme eller offentlig.