Tsjekkoslovakia

Československo Tsjekkoslovakia Tidligere land ← 1918 – 1992 →   →   → Flagg Våpen Tsjekkoslovakia før og etter 2. verdenskrig Hovedstad Praha Språk Tsjekkisk og Slovakisk Religion Ingen offisiell Styreform Republikk President  - 1918-1935 Tomáš G. Masaryk (første  - 1989-1992 Václav Havel (siste)  - 1935-1938, 1945-1948 Edvard Beneš Statsminister  - 1918-1919 Karel Kramář  - 1992 Jan Stráský Historie  - Uavhengig fra Østerrike-Ungarn 28. oktober 1918  - Tysk okkupasjon 1939  - Frigjøring 1945  - Oppløsning av Tsjekkoslovakia 31. desember 1992 Areal  - 1921 140 446 km²  - 1993 127 900 km² Innbyggere  - 1921 est. 13 607 385       Befolkningstetthet 96,9 /km²   - 1993 est. 15 600 000       Befolkningstetthet 122 /km²  Valuta Tsjekkoslovakisk koruna I dag en del av Tsjekkia og Slovakia

Tsjekkoslovakia (tsjekkisk: Československo, slovakisk: Československo, tysk: Tschechoslowakei) var en stat i Europa som eksisterte i to perioder fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992.

Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918, gjennom å rive seg løs fra Østerrike-Ungarn, og bestod av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, tyskere, slovaker og ungarere var de største. Under andre verdenskrig ble landet delt; landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet, og tyskerne og ungarerne fordrevet fra landet. Samtidig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawa-pakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, DDR, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter kommunismens fall i 1989 ble Tsjekkoslovakia bestemt oppløst, og ble delt i de nåværende statene Tsjekkia og Slovakia.

Generelt

Offisielle navn

• 1918–1920: Republikken Tsjekko-Slovakia (RČS); kort form Tsjekko-Slovakia
• 1920–1938: Tsjekkoslovakiske republikk (ČSR); kort form Tsjekkoslovakia
• 1938–1939: Republikken Tsjekko-Slovakia; kort form Tsjekko-Slovakia
• 1945–1960: Tsjekkoslovakiske republikk (ČSR); kort form Tsjekkoslovakia
• 1960–1990: Sosialistiske republikken Tsjekkoslovakia (ČSSR); Tsjekkoslovakia
• April 1990: Føderale republikken Tsjekkoslovakia (tsjekkisk) og Føderale republikken Tsjekko-Slovakia (slovakisk)
• April 1990-1993: Tsjekkiske og slovakiske føderale republikk (ČSFR)

Naboland

• Østerrike, 1918–1938, 1945-
• Tyskland, 1918–1945, 1990-
• Vest og Øst-Tyskland 1945 – 1990
• Polen
• Sovjetunionen 1945 – 1991
• Ukraina (1992)
• Romania (fram til 1939)
• Ungarn

Topografi

Landet som utgjorde Tsjekkoslovakia var generelt av ujevnt terreng og svært forskjellig i de østlige og vestlige områdene. Den vestlige delen var en del av de nordlige og midtre europeiske opplandene mens de østlige delene besto av de nordlige områdene av fjellkjeden Karpatene og de fruktbare områdene langs elven Donau.

Historie

Opprinnelse

Tsjekkoslovakia 1920-1938

Området tilhørte lenge det østerriksk-ungarske rike inntil dette riket kollapset ved slutten av den første verdenskrig. Den nye staten ble grunnlagt av Tomáš Garrigue Masaryk (1850–1937), som tjenestegjorde som det nye landets første president fra 14. november 1918 og fram til 14. desember 1935. Han ble etterfulgt av sin nære alliert Edvard Beneš (1884–1948).

Røttene til tsjekkisk nasjonalisme går tilbake til 1800-tallet da filologer og skolefolk, påvirket av romantikken, fremmet tsjekkisk språk og stolthet i det tsjekkiske folk. Nasjonalisme ble en massebevegelse som vart fram til midten av århundret. Ved å dra fordel av mulighetene for begrenset deltagelse i det politiske liv som var tillatt under det østerrikske styret, grunnla tsjekkiske ledere som historikeren František Palacký (1798–1876) mange patriotiske selvhjelporganisasjoner som ga en sjanse til mange av deres tilhengere og landsmenn å delta i det kommunale liv i tiden forut uavhengigheten. I begynnelsen støttet Palacký austroslavismen og arbeidet for å omforme det slavisk dominerte østerriksk-ungarske rike til å beskytte de slaviske folkene mot trusler fra Tyskland og Russland. Da revolusjonene i 1848 feilet, gikk også alle hans håp for den slaviske politikken tapt.

Som en talsmann for demokratiske reformer og tsjekkisk selvstyre innenfor Østerrike-Ungarn ble Masaryk valgt to ganger til Reichsrat (det østerrikske parlamentet), første gangen fra 1891 til 1893 i Det unge tsjekkiske partiet, og på nytt fra 1907 til 1914 for Tsjekkisk realistpartiet, som han selv hadde opprettet i 1889 sammen med Karel Kramář og Josef Kaizl. Med utbruddet av den første verdenskrig begynte Masaryk igjen å arbeide for tsjekkisk uavhengighet i union med Slovakia. Sammen med Edvard Beneš og Milan Rastislav Štefánik, besøkte Masaryk en rekke vesteuropeiske land og fikk støtte fra innflytelsesrike skribenter.

Böhmen og Mähren, som var under østerriksk styre, var tsjekkisktalende industrielle sentra mens Slovakia, som var en den av Ungarn, var hovedsakelig et eldre jordbrukssamfunn. Forholdene var langt bedre for å utvikle en nasjonal bevegelse på tsjekkiske områder enn i slovakiske. Uansett ble de to regionene forent og opprettet som en ny nasjon i Europa.

Staten Tsjekkoslovakia ble opprettet den 28. oktober 1918 av Tomáš Garrigue Masaryk som en konsekvens etter den første verdenskrigen og oppløsningen av det habsburgske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Tsjekkoslovakia ble til på territorier avstått fra Østerrike (de historiske østerrikske landskapene Böhmen og Mähren, foruten en liten del av Schlesien kjent som Østerriksk Schlesien) og fra Ungarn (området som utgjør dagens Slovakia, samt Rutenia som i dag er en del av Ukraina). De sudettyske områdene av Böhmen, som overveiende hadde tysk befolkning, ønsket å fortsette å være en del av Østerrike, som Deutschösterreich,men ble besatt av tsjekkoslovakiske tropper i 1918, selv om tyskerne enkelte steder gjorde militær motstand.10. september 1919 underskrev Karl Renner Saint-Germain-traktaten og de tysktalende områdene i Böhmen og Mähren tilfalt Tsjekkoslovakia.

Etnisitet

Språkkart over Tsjekkoslovakia i 1930

Det nye landet var etnisk og språklig mangfoldig. Befolkningen besto av tsjekkere (51 prosent), slovaker (16 prosent), tyskere (22 prosent), ungarere (5 prosent) og rutere / østslavere (fra blant annet Rutenia) (4 prosent). Imidlertid mente mange av tyskerne, ungarerne, østslaverne og polakkene og en del slovaker seg undertrykket ettersom den politiske elite ikke ga politisk selvstyre for etniske grupper. Denne politikken, kombinert med en økende nasjonalsosialistisk propaganda, særlig i det industrialiserte, tysktalende Sudetenland, ført til uro blant den ikke-tsjekkiske befolkningen.

Det levet også en polsk minoritet sammen med tyskerne i Sudetenland som utgjorde en total befolkningsandel på 0,7 prosent. Den sørlige delen av Slovakia hadde delvis ungarsk majoritet. Ungarerne utgjorde 4,9 prosent av Tsjekkoslovakias befolkning. I de østlige Karpatene levet ruterne, særlig i den delen som i 1938 ble avstått til dagens Ukraina.

Den etniske rensningen – som skjedde i samsvar med Beneš-dekretene – av de tyske og ungarske minoritetsbefolkningene etter andre verdenskrig førte til at store områder ble tømt for sine befolkninger og etterhvert tvangskolonisert av tsjekkere. Dette fikk nokså varige demografiske og sosiale virkninger.

Statspropagandaen proklamerte uansett en offisiell ideologi om at det ikke eksisterte noen tsjekkere eller slovaker, men en nasjon med tsjekkoslovaker, noe som ikke ble tatt godt imot av slovaker og andre etniske grupper. Straks et forent Tsjekkoslovakia var forent etter den andre verdenskrigen (etter at landet hadde blitt delt under krigen) kom motsetningen mellom tsjekkere og slovaker til overflaten igjen.

Nasjonalitetene i Tsjekkoslovakia 1921
totale befolkningen	13 607 385
Tsjekkoslovaker	8 759 701	64,37 %
Tyskere	3 123 305	22,95 %
Ungarere	744 621	5,47 %
Østslavere	461 449	3,39 %
Jøder	180 534	1,33 %
Polakker	75 852	0,56 %
Andre	23 139	0,17 %
Utlendinger	238 784	1,75 %

Tsjekkoslovakia 1939-1945: delt og stykkevis fordelt.

I 1938 ble de sudettyske områdene innlemmet i Tyskland som følge av Münchenavtalen. Enkelte mindre områder ble dessuten innlemmet i Polen og Ungarn. Fra 1939 til slutten av annen verdenskrig utgjorde den historisk østerrikske delen av området det tyske protektoratet Böhmen-Mähren, mens Slovakia ble en suveren stat. I 1945 ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet, med unntak av at det ukrainsktalende Rutenia ble avgitt til Sovjetunionen. Så å si alle sudettyskerne (omkring 2,5 millioner) og de fleste ungarerne ble fordrevet som følge av de såkalte Beneš-dekretene.

Tsjekkoslovakia var den eneste demokratiske staten i sentral- og Øst-Europa gjennom mellomkrigstiden. Også det første valget etter andre verdenskrig var demokratisk. Kommunistpartiet ble det klart største partiet i dette valget, mye takket være partiets aktive motstandskamp mot tyskerne under krigen. I 1948 grep kommunistene makten i landet fullt og helt etter at sosialdemokratene ble presset til å akseptere en sammenslåing av de to partiene. Tsjekkoslovakia ble erklært å være en sosialistisk republikk, og de øvrige partiene måtte akseptere å underordne seg kommunistpartiets lederskap i en Nasjonal Front som stilte felles liste ved alle senere valg fram til 1989. Tsjekkoslovakia ble på denne måten reelt sett en ettpartistat og en del av Østblokken under Sovjetunionens ledelse. Landet ble medlem av Warszawapakten da denne ble opprettet i 1955.

Fra midten av 1960-tallet slo Tsjekkoslovakia under ledelse av Alexander Dubček, inn på en politisk reformkurs som fikk navnet Prahavåren. Dette ble ikke positivt mottatt av Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev som fryktet at Tsjekkoslovakia ville gli ut av Sovjetunionens kontroll. I august 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av andre Warszawapaktland. Dubček ble avsatt og de politiske reformene ble reversert.

I den såkalte fløyelsrevolusjonen fra 16. november til 29. desember 1989 ble det kommunistiske styret tvunget til å gå av etter fredelige massedemonstrasjoner, og Václav Havel ble valgt til president. Demokratiske valg ble avholdt i 1990. Valgene viste imidlertid en splittelse mellom den tsjekkiske og den slovakiske delen av landet, og 1. januar 1993 ble Tsjekkoslovakia oppløst og delt mellom den nye staten Tsjekkia og det gjenopprettede Slovakia. Delingen av Tsjekkoslovakia er ofte blitt kalt en «fredelig skilsmisse» fordi begge parter var enige om delingen.

Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna.

Eksterne lenker

• Bohemia and the Čechs, Professor Will Seymour Monroe. 1910, Boston
• Bohemia under hapsburg misrule, Čapek, 1915, New York
• Potsdam-avtalen 1945
• Den tysk-tsjekkiske erklæringen 1997
• Benes-dekretene

Se også

• Liste over historiske stater