Tapet av Finland til Russland i 1809 førte til en statsomveltning i Sverige. Kong Gustav 4. Adolf ble avsatt og måtte gå i landflyktighet. Riksdagen utarbeidet en ny grunnlov og utpekte den styrtede kongens onkel, hertug Carl, til ny konge under navnet Carl 13.
I 1810 valgte Riksdagen den franske marskalken Jean-Baptiste Bernadotte til tronfølger under navnet Carl Johan (1). Kronprinsen tok straks ledelsen av svensk politikk, la til side tankene om å gjenerobre Finland, og utformet fra 1812 av planer om å erobre Norge. Russland gav sin støtte til planene allerede samme år. Den 3. mars 1813 skrev utsendinger for utenriksminister Castlereagh (2) i Stockholm (3) under på en traktat (4) der Storbritannia forpliktet seg til å støtte den svenske Norges-politikken.
Gjennom 1812 og 1813 forsøkte Sverige på flere måter å påvirke stemningen i Norge til fordel for et statsforbund med Sverige. Agitasjonen kunne ha form av politiske pamfletter og flygeblad, eller utsendte agenter med oppdrag å knytte forbindelse til kretser som var i opposisjon til det danske eneveldet. Sentralt i denne opposisjonen stod grev Herman Wedel Jarlsberg (5). Han ble våren 1813 oppsøkt av Carl Johans utsending Nils Koch, som formidlet til kronprinsen den norske grevens råd (6) om hvordan Sverige skulle gå fram for å vinne Norge.
