Etter gymnas og handelsgymnas ble han hospitant ved Norges Tekniske Høyskoles arkitektavdeling i årene 1917-20. Eksamen kunne han ikke avlegge da han ikke hadde examen artium. Etter årene i Trondheim arbeidet Eindride Slaatto, som han nå kalte seg, først en tid i Lillehammer, deretter et par år som arkitekt i Røyken før han gjennomgikk et studieopphold i Italia 1922-23. Han utviklet seg nå også som maler, og hele livet stilte han ut bilder. I 1921 giftet han seg med arkitektstudentkollega Anine Wollebæk, og i 1925 etablerte han arkitektkontor i Kristiania. Han var ofte bosatt i Røyken, og her utsmykket han Røyken gravkapellet (1925) og noen år senere tegnet han også orgelprospektet. I Oslo tegnet han i årene 1928-30 flere leiegårder, Drammensveien 82B og Colletts gate 4 og 6 og Stensgaten 36B, alle sammen med R. Sveaas. En studiekamerat fra NTH tiden, Bjarne Thinn Syvertsen . hadde etter årene i USA opprettet praksis i Drammen, og i forkant av jubileumsutstillingen i 1930 skrev Slaatto til kameraten og inviterte seg med på et samarbeid om et felles konkurranseutkast for jubileumsutstillingen i Drammen. De utarbeidet et utkast, men nådde ikke opp i konkurransen som ble vunnet av Christian Arbo.

De-No-Fa gården, Prinsens gate 2, Oslo, 1930-31, er et tidlig funksjonalistisk hovedmonument.

Alt i 1929-30 hadde Slaatto tegnet en funksjonalistisk kubisk formet boligblokk med flatt tak og tette vindusrekker i Nobels gate 37, Oslo. Hans generasjon fra NTH omfattet en rekke utpreget modernistisk pregete arkitekter, og EIndride Slaatto var en av de som tidligst profilerte seg i tidens nye modernistiske formspråk, påvirket av arkitekturen ved tyske Bauhaus og av modernistiske stjerner som franskmannen Le Corbusier. Slaattos egentlige gjennombrudd som modernistisk arkitekt kom med De-NO-Fa gården i Prinsens gate 2, Oslo 1930-31 som han fikk Houens fonds premie for. Den svære syvetasjes bygningen har velproposjonerte rettskårne funkisformer og vegger i pusset mineralitt. Bygget etablerte arkitekten som litt av en ekspert på modernistiske forretningsbygg. Og det ble flere slike, blant annet Grensen 15. Også villaer tegnet han i Oslo, som Ivar Aasens vei 19. I Drammen tegnet han en funksjonalistisk villa i Hans Hansens vei 65, 1932 - huset er siden ombygd til ugjenkjennelighet. Det var Slaatto som først ble gitt oppgaven å prosjektere Tinghuset i Drammen, på Gamle Kirkeplass, 1938. Han tegnet en treetasjes bygning med 9 vindusakser og valmtak, men etter en lokal aksjon ble han tatt av banen til fordel for byens egne arkitekter, noe som endte med at Bjarne Thinn Syvertsen fikk overta oppdraget.

Ål tingstugu, 1932. Alt i 1932 tok Slaatto her opp byggeskikkens tradisjonelle takform og vindustype.

Etter samlivsbrudd brøt Slaatto over tvert i 1937 og flyttet fra Røyken til Gol i Hallingdal, farens hjemtrakter. Omplasseringen hadde trolig sammenheng med problemer med å håndtere store byggesprosjekter og at hans interesser nå gikk mer i retning av tradisjonelle norske bygningskonstruksjoner og hustyper, ikke minst innenfor landbruket. Dette var en tendens i norsk arkitektur som særlig i årene etter krigen markerte en tilbaketrekning fra den internasjonale stilens modernistiske former og modige utprøvning av nye materialer, til mer tradisjonsbundne former og materialer. I Ål tegnet han Sundre hotell, 1937 og Tinghuset, 1932, samt den svære internatbygningen for Lien landbruks- og husmorskole, Torpo. Disse bygningene ble utstyrt med saltak og viser tilbake på byggeskikken. Han tegnet også bygninger til Hallingdalsutstillingen på Nesbyen i 1928.

Internatbygning, Lien skole, Torpo i Ål. Internatbygningen ligger bakerst til høyre.

I 1947 flyttet han på ny, og denne gang til Hønefoss, hvor han tegnet Franciskuskirken i byen, Herredshuset i Hole, 1956 og Strømsoddbygda kapell,1953. Kapellet er mest interessant. Det er bygd i laftet grantømmer med tårn og spontekte partier og går langt i retning av å antyde eldre norsk byggeskikk. Slaatto tegnet også fylkesskolene i Nesbyen og Ringerike og en rekke bygninger innen landbruket. Spesielt kan nevnes hovedbygningene på Hverven gård (gnr. 43/1) i Norderhov og Fjøsvika gård (gnr. 12/1) i Ådal. Eindride Slaatto var en markant arkitekt som har satt avtrykk i Buskerud, men mange av hans hus er senere sterkt forandret. Han døde i Drammen i 1963. Arkitekt Nils Slaatto (1923-2000) var hans sønn.

Internatbygningen på Lien i dag med utskiftede vippevinduer

Strømsoddbygda kapell, Ringerike 1956-57	Hole herredshus, Røyse, Ringerike 1956

Litteratur:

Norsk biografisk leksikon, Oslo 1962, bd. 14, s. 31-32
Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bd. 3, s. 604-605.
Thorson, Odd. W., Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1981, bd. 4, s. 563, 570.
Findal, Wenche, Norsk modernistisk arkitektur. Om funksjonalismen, Oslo 1996.