Torpedobatteriet

Undervannsforsvar

Sjøminer, eller ”torpedoer”, har vært i bruk i over 230 år. Det begynte med en drivende tønne fylt med krutt og mekanisk tennapparat som ble utløst ved kontakt. Den ble første gang brukt under den amerikanske revolusjonen mot den britiske blokade-eskadren i Delaware i 1777. Epoken med seilskip av tre som skjøt bredsider mot hverandre, var over. Pansrede dampskip av stål med bevegelige kanontårn var utviklet, og nye våpen som var effektive mot disse, var påkrevet. I et fattig land som vårt, med over 36 000 km kystlinje, ble det nødvendig å satse på kostnadseffektive tiltak for å møte den nye trusselen.

De tradisjonelle minene var sikteminer og bestod av bunnminer og flyteminer, eller forankrede miner. Disse ble styrt fra land ved at de var forbundet med et peilebord. Ved dette apparatet, orografen, kunne man bestemme når et fartøy befant seg innefor en mines virkeradius, og i rette øyeblikk avfyre minen. Torpedoen, slik vi kjenner den i dag, kom til senere enn det vi i dag kaller miner.

Torpedobatterier og minefelt har alltid vært hovedvåpen i Kystartilleriet, og var helt sentrale virkemidler i det vi kaller undervannsforsvaret. Oscarsborgs torpedobatteri og minefelt har den lengste tradisjonen i norsk undervannsforsvar. I 1863 anbefalte en kommisjon å anlegge et minefelt og sette opp kjettingstengsler i Drøbaksund, og i 1875 gikk Norge – sammen med Sverige – til innkjøp av 25 torpedoer for £400 pr. stykke. I 1898 besluttet man å bygge et torpedobatteri på Nordre Kaholmen til en sum av 160 000 kroner, og dette stod ferdig i 1901. Batteriet hadde undervannskyting.

Dette var torpedoer konstruert i Fiume i daværende Italia, tidligere Østerrike – Ungarn, i dag Rijeka i Kroatia. Forløperen var en torpedo konstruert av den britiske ingeniøren Robert Whitehead for den østerrikske marine (!). De høyteknologiske elementene i torpedoene var lenge en godt bevart hemmelighet.

Torpedoen viste seg å være et glimrende våpen, noen man virkelig fikk bevist under de to verdenskrigene hvor ikke mindre enn 10 000 handelsfartøyer og tusenvis av krigsskip ble senket av torpedoer. Når det står slik skrekk av torpedoene, er det først og fremst fordi sprengningen skjer under vann, og dernest fordi angrepet er rettet mot den minst beskyttet og mest sårbare del av skipet – bunnen.
 

9.april 1940

 Torpedobatteriet på Oscarsborg ble mobilisert allerede i september 1939, og om natten til 9.april gav oberst Eriksen ordre om at det skulle gjøres klar til skyting med torpedoene. På det tidspunkt hadde batteriet 9 stk Whiteheadtorpedoer mod. Vd med en sprengladning på 120 kg TNT.

9.april 1940 hadde man 9 torpedoer til rådighet. Batterisjefen, kommandørkaptein Andreas Anderssen, bestemte seg da for å sette 2 i det første skipet, 2 i hver av de 3 neste skipene og den siste torpedoen i det 5. skipet. Fra batteriet til målet, var det knapt 500 meter. Da han fikk midten av Blücher inn i siktelinjen, sendte han den første torpedoen av gårde, og stilte den til å detonere ca. 3 meter under vannflaten for å knekke skipets ryggrad. Den neste sendte han inn i akterskipet for å sette maskiner og ror ut av spill. To fulltreffere. Det ble blåst enorme hull i skroget, og veldige vannmasser strømmet inn. Maskineriet ble satt ut av spill, generatorer og kompressorer ble satt ut av spill, og alt slukningsarbeid – det raste branner over hele skipet - måtte gjøres for hånd.

 Skipet var dødsdømt og forsvant i dypet kl. 0622, etter to timers dødskamp. Om lag 800 mann omkom. Det holdt med å skyte 2 torpedoer i det første skipet, Blücher. De andre skipene i eskadren trodde Blücher hadde gått på miner, de vendte umiddelbart og trakk seg tilbake ut fjorden. De andre torpedoene ble derfor ikke brukt.

Batteriet

Skisse av torpedobatteriet (klikk på bildet for større format)

Batteriet er sprengt ut i massivt fjell, og modernisering har vært utført kontinuerlig helt til det ble nedlagt i 1993. Det består av flg.

• A - Torpedolageret - her var det 9 stk. torpedoer type Whitehead mod Vd i 1940, hver med en hastighet på ca. 40 knop
• B - Kompressorrommet med 2 kompressorer - trykkluft ble benyttet sammen med petroleumsgass som drivmiddel for torpedoens driftsmotor
• C - Generatorrommet - batteriet var selvforsynt med elektrisk strøm
• D - Kontrollrommet - her ble torpedoene kontrollert fra
• E - Ammunisjonslagert - her ble stridshodene oppbevart
• F - Utskytningsrammer med plass to 2 torpedoer hver - 3 stk. plasset i hver sin sjakt; nr. 1,2 og 3 (regnet fra høyre). Torpedoen blir ført inn i hver sin ramme, den blir senket ned i vannet 3 m. under overflaten og avfyrt derfra

I 1940 var torpedoene over 40 år gamle og utdaterte. De hadde vært brukt til øvelsesskyting over 200 ganger. For øvelsesskyting ble stridhodet erstattet med et vannfylt blåsehode. Ved utgått distanse ble blåsehodet tømt ved hjelp av trykkluft og torpedoen kom opp til overflaten. Så ble den fisket opp og gjort klar for ny omgang. På denne måten var det svært liten forskjell på øvelsesskyting og krigsskudd.

Torpedobatteriet som det siste operative anlegget på Oscarsborg ble nedlagt i 1993.