Tungmetaller i innsjøer
Innsjøsedimentene i deler av Sør-Norge er forurenset av bly, kvikksølv og kadmium. Stort sett er det liten risiko for at metaller i innsjøsedimenter kan føre til skade på mennesker og dyr. Mattilsynet har innført en landsdekkende advarsel for ferskvannsfisk på grunn av forhøyet innhold av kvikksølv.
Mest forurenset i Sør-Norge
Metaller som bly og kvikksølv transporteres til norske innsjøer og omkringliggende områder med luftstrømmer. Etter hvert vil metallene transporteres fra de omkringliggende områdene og synke til bunnen av innsjøene, hvor de legger seg lagvis i slammet på bunnen (sedimentene). Slik blir innsjøsedimentene et slags historisk forurensningsarkiv, som gir et bilde av utviklingen fra førindustriell tid og fram til i dag.
Innsjøsedimentene i deler av Sør-Norge er forurenset av bly, kvikksølv og kadmium. Dette gjelder særlig i et 150 km bredt område fra Østfold til Stadlandet, men også innsjøer i kystområdene i Nord-Norge er forurenset. Det viser en landsomfattende undersøkelse av bunnsedimenter i 274 norske innsjøer, hvor de øverste lagene blir sammenlignet med sedimenter fra 35-55 cm dyp som er avsatt i førindustriell tid (referansesedimenter).
Innsjøene i undersøkelsen ble valgt ut med tanke på at det ikke er direkte utslipp av forurensning til innsjøen. Forurensningene kommer derfor først og fremst fra langtransportert luftforurensning.
Blyforurensningen har blitt redusert, liten endring for kvikksølv
Forurensningsgraden er størst for bly, men blykonsentrasjonene har avtatt jevnt over mange år. For kvikksølv er det generelt liten eller ingen endring etter 1995. Nivåene av kvikksølv, antimon, arsen og vismut er noe lavere enn nivåene av bly, men det regionale mønsteret er svært likt.
Forurensningen avtar nordover
I Sør-Norge er bunnsedimentene moderat til markert forurenset av bly og kvikksølv. Forurensningene er sterkest i et bredt belte fra svenskegrensa til Stadlandet. Generelt avtar konsentrasjonene nordover, men det fins noen unntak. Innsjøene i Sør-Varanger er markert påvirket av kobber og nikkel fra industrien på Kola i Russland.
Liten risiko for dyr og mennesker
Nivåene av metaller i innsjøsedimentene er relativt lave, og de utgjør ingen umiddelbar fare for dyr og mennesker. Unntaket er kvikksølv, som viser lite tegn til endringer. Kvikksølv kan også omdannes til metylkvikksølv som kan tas opp av organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, blant annet i fisk.
Advarsler på grunn av kvikksølv
Undersøkelser av kvikksølv i fisk gir grunn til bekymring. Mattilsynet har derfor innført en landsdekkende advarsel for ferskvannsfisk:
- Gjedde, abbor over 25 cm, og ørret og røye over 1 kg bør ikke spises mer enn én gang i måneden, i gjennomsnitt.
- Gravide og ammende bør unngå disse fiskeslagene helt.
De seneste undersøkelsene av kvikksølv i ferskvannsfisk ble gjennomført i 2008, og funnene herfra underbygger disse rådene. Undersøkelsene viste at kvikksølvinnholdet i abbor har økt med ca. 60 prosent og i ørret med ca. 20 prosent fra rundt 1990 til 2008. Miljødirektoratets miljøovervåking viser at kvikksølvinnholdet, i perioden 2006-2013, i all hovedsak har holdt seg like over EUs såkalte omsetningsgrense.
Gradvis reduksjon av utslippene
Utslipp av metaller til atmosfæren skyldes blant annet forbrenning av kull og olje, smelting av ulike typer malm, smelteprosesser i jernstøperier, utslipp fra produkter, forbrenning av søppel, med mer.
De menneskeskapte utslippene av metaller var ubetydelige før den industrielle revolusjonen. Unntaket er bly; utslipp av bly fra tysk bergverksdrift kan allerede på 1700-tallet ha påvirket innsjøer på Sørlandet. Avsetningen av metaller økte også kraftig fra slutten av andre verdenskrig og fram til 1970-årene. Etter dette har utslippene blitt redusert på grunn av rensetiltak.
I løpet av de senere årene ser det ut til at konsentrasjonene av enkelte metaller som blant gallium, tellur og wolfram har økt. Dette er metaller som i mindre grad er knyttet til industri- eller forbrenningsprosesser, men som er mer brukt i nyere utstyr og materialer.
Langtransportert forurensning viktigste kilde
Langtransportert luftforurensning har vært en av hovedårsakene til det økte innholdet av metaller i innsjøsedimenter i Norge. Avsetningen har vært - og er fortsatt - størst i kystområdene og på Sørlandet, og her er også sedimentene mest forurenset. Lokale kilder har også bidratt til tilførsler av kobber, nikkel, kobolt, kadmium, sink, bly, kvikksølv og krom. De senere årene er det registrert lokale økninger i forurensning av enkelte tungmetaller.
Innsjøene i Sør-Varanger er markert påvirket av kobber, nikkel, kobolt og arsen fra russiske smelteverk i grensetraktene.
Blyfri bensin har gitt merkbar forbedring
Tiltak for å redusere bruken av bly i bensin har ført til en merkbar forbedring i tilstanden. Blytilsetning i bensin har dominert utslippene av bly, og veitrafikk har vært en av de største kildene til blyforurensning i Europa. Blyfri bensin brukes i stadig større grad. Det har bidratt til en betydelig nedgang i blykonsentrasjonen i miljøet de siste tiårene.
De siste tiårene har også bedre renseteknologi i europeisk industri og bedriftsnedleggelser ført til en gradvis reduksjon av metallutslippene til luft i Europa. En del av industrien, og dermed utslippene, er flyttet til andre deler av verden.