Klimagassutslipp fra industri
Industrien sto for nesten 23 prosent av Norges klimagassutslipp i 2013. Utslippene gikk ned med 38 prosent fra 1990 til 2013. De viktigste årsakene til nedgangen er tekniske tiltak som har redusert utslippene, men også nedleggelse av industri med store utslipp.
Klimagassutslippene fra industri redusert
I 2013 var klimagassutslippene fra industri 12,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene deles i prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning. De største prosessutslippene kommer fra bruk av kull og koks som reduksjonsmiddel i metallproduksjon. CO2-utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra fyring med olje eller naturgass.
Metallproduksjon er den største kilden til klimagassutslipp fra industrien. Produksjon av mineralprodukter, raffinering av gass og olje og kjemisk industri er andre store kilder.
Figuren under viser utslippene fra industri i 2013 sammen med Norges totale klimagassutslipp.
Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utslippene fra industri i 2014 var 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Utslippsreduksjon i aluminiumsindustrien
Produksjon av aluminium gir store utslipp av f-gassene PFK, i form av CF4 og C2F6. Disse utslippene er kraftig redusert på grunn av prosessforbedringer og færre aluminiumsprodusenter.
Produksjonen av magnesium ga tidligere høye utslipp av svovelheksafluorid (SF6), som er en klimagass med svært høyt oppvarmingspotensial. I 2000 ble produksjonen av magnesium stanset, og utslippene av SF6 er derfor nesten borte.
Produksjon av saltpetersyre er den største kilden til utslipp av lystgass (N2O). Saltpetersyre er råstoffet som brukes i produksjon av kunstgjødsel.
Utslipp fra industrien fram mot 2020
Ifølge de siste framskrivningene basert på framskrivningene i Nasjonalbudsjettet for 2015 ventes utslippene fra industrien å være rundt 12,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, og 12,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030, gitt at dagens vedtatte virkemidler blir gjennomført.
Ulike virkemidler, prosessforbedringer og bedre energiutnyttelse
Selv om klimagassutslippene fra industrien har gått ned siden 1990, er det fortsatt et stort potensial for å redusere utslippene mer. I 2008 ble deler av industrien innlemmet i EUs kvotesystem, som ble utvidet fra 2013. I dag er derfor 90 prosent av industriens utslipp omfattet av kvotesystemet.
Fond for klima- og teknologisatsing
I klimameldingen ble det foreslått å etablere et fond som skal styrke satsingen på klima og teknologiutvikling i industrien. Avkastningen fra fondet skal komme i tillegg til Enova-midlene som skal bidra til energieffektivisering og energiomlegging.
Tiltak fra lavutslippsrapporten
Rapporten Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 beskriver flere tiltak som kan gjennomføres i industrien:
- overgang fra fossile reduksjonsmidler til trekull i ferrolegeringsindustrien
- energieffektivisering og prosesstiltak i petrokjemisk industri kan føre til lavere råstofforbruk
- overgang fra kull til hydrogen som reduksjonsmiddel ved Tizir (titandioksidslagg og jern)
- overgang fra fossile til fornybare energikilder, i tillegg til ytterligere reduksjon av klinkerandel i sement
- overgang til fornybar energi og energieffektivisering i treforedlingsindustrien, i næringsmiddelindustrien og annen industri
- CCS for å fange og lagre utslipp som ikke kan reduseres ved effektivisering eller skifte av energibærere.
Rapporten beskriver også flere tiltak som kan ha effekt på lengre sikt, blant annet:
- utvikling av inerte anoder ved produksjon av aluminium
- elektrolytisk produksjon av silisium
- karbotermisk produksjon av aluminium
- hydrogen som reduksjonsmiddel i produksjon av silisium
- biomasse som råstoff for (bio)kjemiske produkter og mer avanserte tørketeknikker i treforedlingsindustrien
- innføring av karbonfangst og -lagring (CCS) ved ytterligere industriutslipp. Dette viser at dagens produksjon kan gjøres mindre utslippsintensiv på sikt, og at det kan etableres ny virksomhet med lavt energiforbruk og utslipp.
